Matteangst…

Jeg har aldri likt matte. Eller, det er bittelitt feil å si. Jeg syns matte var kjempemoro på barneskolen, men etterhvert som årene skred frem og bokstaver kom inn i det som skulle handle om tall, slo hodet mitt seg vrangt. Jeg leste og løste, prøvde og feilet. Pugget formler til jeg ble blå, men like fult forstod jeg ingenting. Og det var her hodet mitt til slutt sa stopp og moroa forsvant. Jeg har grått litervis med tårer i ren frustrasjon over å ikke forstå det jeg prøver å forstå. Har vel slitt ut mamma som har prøvd å hjelpe godt hun kan. Det hjalp jo ikke akkurat på at min kjære lillebror løste stykkene før jeg hadde fått begrep om noe som helst. Og han er ikke den skarpeste kniven i skuffen når det kommer til det faget han heller.

Men i dag skjønte jeg hva som var greia. Jeg har angst. Rett og slett angst for matte. A-Magasinet til Aftenposten presenterer på forsiden i dag følgende:

«Ligningen y=4x+30 brukes til å beregne prisen for å sende en vare. X står for vekten i gram og Y for prisen i kroner. Hvor mange gram kan du sende hvis du har 150 kroner?» (Hva føler du nå? En av fire har matteangst)

Jeg kjente hjertet slå raskere, pulsen steg og svetten piplet frem i pannen. Hvorfor? Det er jo ikke sånn at jeg mister jobben hvis jeg ikke klarer å løse dette. Ikke raser verden sammen heller. Like fult kjenner jeg en form for panikk spre seg i kroppen. Hjernen får hikke.

Da jeg begynte på videregående kuttet jeg ut matten så fort jeg bare kunne. Jeg viste hva jeg skulle bli når jeg ble stor og der var det iallefall ikke noe krav om å kunne dette. Samfunnsfag, rettslære og engelsk var mer meg. Og det fikset jeg uten problemer. Når jeg fant igjen gamle matteprøver derimot oppdaget jeg noe rart: jeg hadde rett på alle de vanskelige stykkene og feil på alle de lette. Hvorfor? Jo, fordi jeg pugget formler og kunne løse det som var vanskelig på bakgrunn av det. Men jeg kunne ingenting. Rett og slett fordi forståelsen ikke var der. Jeg vil overhodet ikke legge skylden på læreren min for at det gikk på trynet, men jeg tror at hvis han hadde brukt litt mer tid på å prøve å få meg til å forstå, så kunne det gått bedre. Men jeg er stolt av å ha karret meg til en 3’er i faget. Ikke store karakteren, men for meg var det en bragd.

Den største utfordringen nå er å regne ut tips når vi er ute og spiser. Retter en stor takk til teknologien for at alle mobiler i dag har kalkulator. (Jada, 10% er ikke vankelig å regne ut sånn egentlig, men når hjernen låser seg og svettetoktene kommer, er det f*** ikke så lett likevel). Tror forresten at det som ødelegger litt for meg i den sammenhengen er prestasjonsangsten. Jeg vet jeg klarer det hvis jeg får tid på meg og sitte i fred. Men når du føler at alle stirrer på deg og forventer at dette burde du løst for lenge siden, så går det som det går. Eller ikke går 🙂

«Matematikere er som franskmenn. Snakker man til dem, oversetter de til sitt eget språk, og så er det straks noe annet» Johann Wolfgang Goethe

Noen som har løst oppgaven?? Svaret er:  x=30 Ifølge Aftenposten iallefall 🙂

Advertisements

37 thoughts on “Matteangst…

  1. Hei,
    Åh, som jeg kjenner meg igjen i det du skriver…
    Kunne nesten ha skrevet dette selv.
    På videregående tegnet jeg smilefjes i alle nullene jeg fikk, og mattelæreren toet sine hender….
    Ja, ja.

    Ha en fin helg!
    ********************************************************************
    Hei Floffeloffe.
    Godt det ikke er bare meg 🙂
    Ha en strålende helg du også.

  2. Den tok jeg i hue før du kunne si tretti 🙂

    Men du, regne ut tips basert på 10%?

    Ærlig talt. Hvis du i «syden» får en regning på 17,50, må du da regne ut at tipsen da blir 1,75 og betaler kelneren 19,25?

    Det er tjue euro på bordet det og ferdig med det 🙂
    ****************************
    Skrev vel noe om at jeg klarte å regne ut tips på 10% gjorde jeg ikke? Men jeg blir fortsatt stresset fordi jeg alltid tror at folk er raskere. Dårlig erfaring med en eks har vel gjort sitt tenker jeg. Mobbing fra de du har kjær er ikke pent 🙂

  3. Matteangst eller dyskalkuli?
    **********************************************************
    Har lenge tenkt tanken om dyskalkuli, men jeg tror faktisk matteangst ikke er så langt unna sannheten heller. Kanskje en kombinasjon?? Angesten kommer fordi jeg ikke mestrer faget pga dyskalkuli??

  4. tbird sier:

    Matematikk er et språk, på lik linje med mange andre språk. Det er vanskelig, men alle er i stand til å lære seg det.

    Om du virkelig vil bli flinkere anbefaler jeg at du ikke bruker mobiler og kalkulatorer; regn det heller ut selv, selv om andre er raskere enn deg. Det er akkurat som når man lærer seg et språk — du må tørre å snakke det selv om andre snakker mer flytende.

    Forståelsen i matematikk kommer ikke fra formler, som du allerede har nevnt. Jeg synes det er synd at det legges så mye vekt på «pugging av formler». Det gir en falsk trygghet, og et falskt mål for de som har det vanskelig med matematikken. Det blir som å lære seg å uttale én og én setning perfekt, uten å vite hva enkelt-ordene i setningen betyr.

    Den virkelige forståelsen kommer faktisk fra regning. Pluss, minus, gange og deling. Det er først når du er trygg på dette at man faktisk kan begynne å lære matematikk. Dette er basis-vokabularet i det matematiske språket. Og det er kun én ting som hjelper; trening.

    Glem alt du har lært av formler. Ikke stol på kalkulatoren. Legg i den ekstra tiden det tar å regne det ut selv, om det er i hodet eller på papir. Ikke bry deg om hva andre sier; si fra at «jeg vil gjerne regne ut dette» om de vil gjøre det for deg. For hver lille utregning du gjør blir du FLINKERE!

    Og det beste av alt, når du har lært deg selv opp litt, så står du (som vet hva problemet er) bedre rustet til å hjelpe andre med lignende problem om det skulle dukke opp.
    ***********************************************************************
    Helt enig, det er forståelse man lærer av. Det er jo derfor jeg er flink i feks engelsk. Jeg pugget aldri setningene, jeg lærte de ved å øve. På uttale og gramatikk.
    Jeg er ikke helt evneveik når det kommer til matte, bare føles sånn til tider. Og jeg har nå en samboer som er veldig flink til å la meg få gjøre det i mitt tempo fremfor å stresse meg opp. Det er jeg glad for. Skulle vi få barn blir det nok likevel han som står for mattehjelpen, så får jeg ta meg av resten som jeg er ganske flink i. Vi har hver våre områder vi er gode på 🙂 Takk for hyggelig kommentar.

  5. Jeg holder kurs for lærere i matematikk. Da bruker jeg å si at det er ikke matematikken som gir elevene problemer, men opplæringen. Begynneropplæringen i matematikk skaper de problemene som elevene senere må slite med. Dessverre er det slik at elevene tror at det er de sjøl som det er noe feil med, at de er dumme, men det er ikke tilfellet. Det er opplæringen som har vært for dårlig.
    *********************************************************************
    Som med alt annet er vel matte noe som kan tilgegnes som kunnskap dersom man får rett opplæring. Men kombinert med at jeg ikke så at jeg trengte det videre i livet (ikke alt iallefall), ble det nok i tyngste laget likevel. Uansett, jeg klarer meg fint. Og er god i mye annet.
    Takk for kommentar 🙂

  6. Zohre sier:

    Hjernen 300%
    Øynene 75 % ca.



    – – – –
    Skal tenkes eller skal sees ?

    takk
    zohre
    **************************************************************
    Begge deler??

  7. Zohre sier:

    For å tenke en må ha stedsangivelse .

    Så språk som gjør den menneskehjernen til den forskjellen med dyreartene.

    Dyrene ser men, menneske oversetter vel, matematikk det er titallsystemet og maks det er 300 % både pga. hjernen og lysets hastighet.

    takk
    zohre

  8. bamsa sier:

    Vet du hva? Det var som å lese om meg selv.
    Jeg likte matte på barneskolen, men så fort det kom ligninger og brøk inn i bildet så datt jeg av lasset…og det ble ikke noe bedre på vgs av at vi fikk en lærer som ikke kunne lære fra seg matte. Heldigvis så hadde jeg bare 1 år med matte på vgs ellers så hadde jeg vel gått på veggen eller noe…
    ************************************************************************
    Jeg er også veldig glad jeg kunne legge vekk matten etter 1. på videregående. Da fikk jeg brukt kreftene og tiden på noe jeg faktisk skjønte noe av. Som jeg skrev, vil jeg ikke legge all skyld på mattelæreren, men litt skyld skal han få. Takk for kommentar 🙂

  9. VR sier:

    y=4x+30 -> y=150 -> 150=4x+30 -> 4x=-120
    -> x= -30
    ****************************************************
    Hehe… jeg klarte å løse den, men ikke på en matematisk måte 🙂
    Men det skal ikke være – 30

  10. K sier:

    y=4x+30 -> y=150 -> 150=4x+30 -> 4x=-120 -> x= -30

    feil.
    4x+30=150 -> 4x=120 -> x=30
    ****************************************************************
    Jeg overså den minusen i tidligere kommentar, men som du ser i innlegget har jeg skrevet rett 🙂

  11. Runen sier:

    Det VR Sier er jo helt feil.
    Han mangler en «-» forran 4X. X er dermed lik 30 og ikke -30 slik han skriver 😉
    God helg.
    **********************************************************’
    Overså minusen han satte forran i kommentaren. Men som du ser i innlegget mitt har jeg skrevet det rett 🙂
    God helg til deg også 🙂

  12. Kælle sier:

    Joda, matte er et språk. Likevel mener jeg det at om hodet ditt er skrudd sammen slik at du mangler forståelse for faget, kan ikke faget læres før du tilegner deg det, til en viss grad ca. Matte, fysikk og kjemi er slike «legofag». Man må ha grunnmur ellers høres rett å slett resten av matten ut som tåkeprat. Eller f.eks…snitt karakteren i matte var betraktelig høyere for tjue år siden. Lærere er selvfølgelig ansvarlige folk å gi god læring, men ikke glem det at det til syvende å sist er veldig mye tilsier det at vi er en god porsjon latere er før.
    ******************************************************************
    Latere enn før er vi nok, men siden jeg jobbet r*** av meg for å forstå, tror jeg ikke jeg kvalifiserer til det der iallefall. Fysikk og kjemi har heller ikke vært mine fag. Men man trenger da ikke kunne alt heller 🙂

  13. nerd sier:

    jeg elsker matematikk og er stolt av å kunne mer enn de fleste innen realfag. jeg kan derimot ikke tegne, danse eller velge ut to klesplagg som matcher hverandre.

    vi kan forskjellige ting, og det skal vi være glade for! jeg synes det er helt supert at andre er vesentlig bedre enn meg på en del ting – så kan jeg bruke dagene på differensiallikninger og momentbetraktninger, mens andre skriver, snekrer, vasker eller driver med medisin. det viktigste er å bygge selvtillit gjennom det man KAN, og ikke fokusere på det man ikke kan.
    ********************************************************************’
    Så enig, så enig. Vi kan ikke kunne alt alle sammen 🙂 Fokus på det man kan er utrolig viktig. Gjør det også litt enklere å holde ut med det man ikke kan.
    Og nerd er du vel ikke fordi du liker matte?? Tipper du elsker matte like mye som jeg elsker samfunnsfag og sånt. Bra vi er forskjellig 🙂

  14. BLABLABLA!! sier:

    Er ikke rart at elevene får matte angst når de konstaterer med at de ikke klarer matte at de suger i matte at de hater matte osv…… med sånn holdning kommer de aldri til å klare matte, man må ha en positiv holdning, glem læreren, JOBB JOBB JOBB, man sier at en geni er 80% hardt og målrettet arbeid:D såå jeg sier bare jobb i vei aldri gi opp og ikke si at du prøver !!! for det tviler jeg på !!! og igjen å pugge formler er lett altså det teoretiske, men når det kommer til det praktiske blir det litt vanskelig kanskje!!
    **************************************************************************
    Nå har jeg bare fortalt hvordan jeg opplevde det. Mulig du går rundt og tror at folk ikke prøver hardt nok hvis de ikke klarer enkelte ting. Men det sier mer om deg enn om meg 🙂 Og jeg tror kanskje du skal lese innlegget en gang til: jeg har ikke gitt læreren skylda, kun sagt jeg skulle ønske man fokuserte litt mer på å hjelpe for å forstå. Og jeg jobbet r*** av meg for å få til det jeg klarte.

  15. Vidar Mathisen sier:

    Du skriver at du likte «matte» i barneskolen, men da det dukket opp bokstaver i det som skulle dreie seg om tall, falt du av lasset. Vel, matematikk handler ikke om tall. Først når bokstavene dukker opp, starter matematikken. Det du likte, var regning, og det var før matematikken startet. Å pugge formler har ingen hensikt. Ved å forstå, slipper man formlene.
    ********************************************************************
    Tror du skjønte poenget mitt likevel jeg, selv om jeg brukte «feil» begrep 🙂

  16. Ingeniørstudenten sier:

    Hei!
    Jeg er på god vei enig i innlegget ditt. Studiet mitt inneholder mye matte av forskjellig art. Jeg har iallefall funnet ut at grunnleggende matte, dvs. ungdomskolematta er veldig sentral. Som du sier: Det handler om å forstå de viktige verktøy som ligger i bunnen. Formler finnes det nok av i ymse samlinger.
    Men så er det jo sånn at det man liker best læres lettest. Matta for meg har vært en hard og svært arbeidskrevende vei. Men takk til lærere som vet hvor problemene ligger. Å lærer bort god forståelse fremfor kunn løsning av ulike oppgaver. Tror faktisk du kunne blitt god i faget ved å ta det meste fra start igjen sammen med en som vet hva det vil si å lære bort. Kommer ikke utenom at læreren er en svært viktig brikke 🙂
    *************************************************************************
    Det er klart at man lærer lettest det man liker best. Men jeg prøvde virkelig både å lære og like. Jeg har ikke noe behov for å sette igang med faget på nytt, men det kunne kanskje vært interessant å se hvordan jeg klarer det nå. Har også troen på at erfaring av alle slag hjelper godt på forståelse i alle områder. Og at læreren har mye å si, det er hevet over enhver tvil. Vil bare ikke gi ham heke skylda 🙂

  17. Joda sier:

    Jeg kjenner meg igjen som faen, men.. noen er ikke skapt for å være smarte, og jeg, og du er nok et par av dem, noen blir mattematikere mens noen må slite seg igjennom til en universitets diplom i engelsk eller samfunnsfag, noe som enhver idiot kunne klart, god helg og lykke til hilsen en som lider samme skjebne 🙂
    *************************************************************************
    Å være smart henger overhodet ikke sammen med om man er god i matte eller ikke. Jeg syns faktisk jeg er ganske så smart, på andre områder, og det er helt sikkert du også 🙂
    Jeg er utdannet ved universitetet og har en god jobb. Har alt annet jeg vil ha i livet og.
    Kjenner jeg blir litt fornærmet over at du antar at du og jeg ikke er smart……

  18. En matteliker sier:

    Hei hei, jeg som deg likte ikke matte på ungdomsskolen (eller hadde liten interesse), men det gikk såppass fint at jeg faktisk likte det veldig godt på vgs, det kan kanskje komme av at vi ikke kun lærte «oppskrifter» og tullete formler for å løse ting, men mere hvorfor ting er som de er.
    Tror som noen sier over her at for å forstå elementær algebra (elementær trenger ikke nødvendigvis være lett) så må du bli trygg på regning med kun tall. Tenk på _hvorfor_ du kan gjøre alle disse forskjellige tingene når du skal f.eks løse en likning, hva paranteser betyr osv. Får du alt dette på plass, tror jeg resten blir mye lettere.
    La meg anbefale http://www.youtube.com/user/khanacademy?blend=1&ob=4#p/p du kan se på «algebra» og «pre-algebra» i spillelisten, eventuelt aritmetikk hvis du trenger en oppfriskning fra barneskolen :). Og husk oppgaver hvis du skal lære ting på nytt.
    *****************************************************************
    Føler ikke at jeg har noe grunn til å oppfriske alt det der. Jeg trenger det ikke i hverdagen. Men jeg kunne kanskje tatt meg ett kurs i hverdagsmatte, bare for å slippe å kjenne «angsten» komme krypende når jeg må regne ut noe 🙂
    Veldig bra at det er noen som liker matte iallefall 🙂

  19. R sier:

    genetisk arv og lokalt miljø i oppveksten, læreren og interessen for faget er det som avgjør om du er en matematiker eller ikke. Ganske psykisk, akkurat slik du foreslår at det er angsten som holder deg igjen. Det man ikke har tro på tar man ikke bestandig like lett.
    ****************************************************************
    Enig med deg. Det man ikketror på oppnår man ikke så lett 🙂

  20. Afselia sier:

    Jeg er en av de som Nå får angst når jeg ser ei oppgave i matte. Jeg går 1.vgs allmenn P-matte (forøvrig: nå må man ha matte minst to år på vgs, i hvert fall om du går allmenn).

    Før har jeg alltid vært veldig glad i matte. Jeg husker jeg og ei venninnne tok med oss matteboka hjem i 6.klasse og regnet den ut – før 2. termin var igang. Og igjennom ungdomsskolen fikk jeg bare 6ere -helt til jeg ble syk. Nå har jeg vært alvorlig syk og dårlig i noen år (jeg er vel egentlig altfor dårlig til å gå skole, og året jeg går vil ikke bli fullført, men jeg prøvde).
    I forhold til matta, så var jeg som skrevet veldig glad i det, og hadde ikke problem. Når jeg ble syk så var en av symptomene på den sykdommen dårlig hukommelse og konsentrasjon. Jeg klarer fremdeles litt matte, men jeg må jobbe dobblet så mye som jeg må med andre fag, av en eller annen grunn (og med alle andre fag må jeg jobbe dobblet så mye som alle andre for å få samme karakter som dem). Frustrasjonen ved å vite at alt gikk skeis den dagen jeg ble syk er veldig stor. Hadde jeg vært frisk ville jeg tatt T-matte, men dessverre går det ikke.. Og det hjelper meg absolutt ikke at jeg har en lærer nå som ikke klarer å lære meg, eller å gidder å prøve å lære meg noe engang, så alt jeg lærer må jeg gjøre selv.

    Stå på du. Du er ikke alene, og så lenge du klarer de viktige mattetingene i hverdagen, så skal det være nok. Dumt at folk erter/mobber deg for at du har matteangst.
    *************************************************************************
    For å begynne med det siste først. Jeg ahr nok aldri blitt ertet fordi jeg er dårlig i matte. Det er mer det at jeg føler veldig på det selv.
    Leit å høre at du har blitt syk og ting blir ekstra vanskelig med det. Og iallefall at du nå ikke mestrer like godt fag du en gang var en ener i. Enda kjipere blir det vel med en lærer som ikke tar ansvar.
    Håper du kommer gjennom det med motet i behold og en karakter du kan være stolt av med bakgrunn i innsats og arbeid. Stå på og lykke til 🙂

  21. C sier:

    tro meg, har det akkurat som deg, og i morgen kl 9. har jeg eksamen i medikamentregning(!) der man må ha 100% rett for å stå!! HJELP!
    ******************************************************************
    Det går så bra. Pyst dypt og finn roen. Ønsker deg masse lykke til 🙂

  22. ville sier:

    Matteangst og andre former av angst er faktisk ikke så vanskelig å bli kvitt. Det er ikke noe man»skal lære å leve med». Prøv tankefeltterapi. Ca 5 timer kan forendre livet ditt!
    ******************************************************************’
    Tror det er andre former for angst som er langt værre å bli kvitt, enn å bli svett på ryggen av tall 🙂

  23. Ekp sier:

    Helt enig i hva du skriver, hadde 5 i matte, helt til vi startet med vanskelig algebra og formler, da fikk jeg 3:-)
    *********************************************************************’
    Jeg fikk også 3 i det faget. Har klart meg bra i verden likevel jeg 🙂 Helt sikkert du og 🙂

  24. Ivar sier:

    Jeg kan ikke si nok hvor mye jeg kjenner meg igjen der. Jeg har lurt veldig på hvorfor det er sånn at noen uansett hvor hardt de prøver, ikke forstår matte (eller andre fag), det virker som om at det er en vegg i hodet av og til som går opp når man prøver virkelig hardt å få til noe man vet man ikke skjønner. Og gleden ved å lese matte blir ikke akkurat økt..

    Men jeg har heldigvis funnet løsningen på problemet.
    Det er som noen over her sa, at det er ikke menneskene det er noe galt med, men opplæringen, eller rettere sagt erfaringen. Vi mennesker har veldig lett for å lage blokkeringer/frykt for ting vi ikke liker å gjøre/ikke mester.
    Dette er det det ubevisste sinnet som gjør. Faktisk bare for å beskytte oss mot farlige ting.
    Men når man har slitt med matte siden barneskolen og sier til seg selv hver dag at «matte er vanskelig» og «jeg hater matte» så begynner det ubevisste sinnet vårt og tro på oss…. jepp! Så man får da «mattefrykt» og i tillegg mentale sperrer som hindrer oss i og lære matte. Med andre ord: vi har ikke sjans!!
    Og løsningen? EFT og evt. hypnose. enkelt og greit. Om du ikke tror på noen av de, så kan jeg bare si lykke til! du har en lang vei foran deg.

    Jeg synes det virker rart at du ikke søker en løsning på problemet ditt. virker som at du har akseptert at du er dårlig i matte. Håper virkelig ikke du har lagt deg ned enno!

    lykke til skal du ha da
    **********************************************************************************
    Jeg har ikke lagt meg ned. Men jeg er ferdig med skolen og så lenge jeg får regne evt tips på den tiden det tar meg å gjøre det, så går det helt fint. Det er jo ikke sånn at andre presser meg til å bruke mindre tid. Det ligger bare i mitt hode 🙂
    Og det er greit for meg å være dårlig i matte. Jeg trenger ikke kunne alt 🙂

  25. fdsa sier:

    Hei! noen tips for å forstå matte er å spørre deg selv enkle spørsmål. Jeg starter alltid med å analysere alle variablene eller delene av en mattematisk formel. får jeg a+5=8 og ikke vet hvordan dette løses, spørr jeg meg selv først, hva er målet? hva er a, hva er +, hva er 5 hva er = og hva er 8. Om du vet svaret på alt dette, da er sjansene store for at du har forstått det. mulig du må lese litt om metodene også som forklart i boka. For eksempel hvordan å oppnå hva du skal gjøre. dvs plusse eller gange med noe på begge sider av likhetstegnet osv. Om du vet hva = betyr så bør det være mulig å forstå denne regelen.

    Kort sagt går matte ut på å analysere enkelt komponentene. Og har du lite forståelse for matte så må du analysere de mest enkle ting før du kan forstå helheten. Fordi man forstår ikke helheten uten å forstå de elementære komponentene av helheten.

    Håper du fikk noe ut av dette 🙂
    *************************************************************************************
    🙂

  26. Terje sier:

    Løste oppgaven på 5 sekund. Rart å tenke på at det er helt annerledes for andre.
    **********************************************************************
    Sånn er det bare 🙂

  27. Carina sier:

    Ta kontakt med PP-tjenesten og sjekk deg for dyskalkuli. Jeg har følt meg som en idiot i mange år, fikk enorme problemner da jeg skulle begyne å studere og tok kontakt med PP-tjenesten.
    Etter noen omfattende tester fikk jeg påvist sterk dyskalkuli – dysleksi på tall om du vil.
    Det økte selvfølelsen i mitt tilfelle, men synes det er trist at skolen ikke har fanget opp dette før.
    *********************************************************************************
    Jeg er ferdig med skolen for lenge siden, så sånn sett hjelper ikke det meg. Men kanskje noen av de andre som leser kommentarene her inne tar til seg det rådet 🙂

  28. Kenny sier:

    Det at mange sliter med matte, kommer av mange ulike grunner. En av de, som jeg kanskje mener er en av de verste fiendene er kalkulatoren. Mange tar i bruk kalkulatoren lenge før de faktisk lærer å regne, og det i seg selv, fører til at man faller av lasset tidlig. Det å ha algoritmer (løsningsmetoder) på plass uten å benytte seg av kalkulatoren, mener jeg er noe av det viktigste for å kunne henge med lenge. Jeg er lærer på ungdomsskolen, og mange, jeg vil faktisk strekke meg til å si de fleste, aner ikke hvordan man viser utregning av et helt vanlig delestykke. (F.eks 160/4=) Dette mener jeg er både lærernes og kalkulatorens feil. Har man ikke basiskunnskapen, kan man heller ikke forvente at man kommer seg videre.
    Når man har lært seg å vise utregning, og å regne ut regnestykker med de fire regningsartene, kan man gå videre. Hopper man over basiskunnskapen i matte, er det jo ikke noe rart at man faller fort av. Det er flere av dere som sier at matematikk er et eget språk, noe jeg kanskje kan si meg enig i. Er det ikke da en forutsetning at man har basiskunnskapene inne? Sett at du skal skrive en stil på engelsk. Uten at du har et godt ordforråd, kan du da heller ikke skrive en god stil?!
    Noen nevner også dette med formler, og jeg er enig med vedkommende som sier at lærer man seg å forstå matte, skal man slippe disse formlene. Formlene er en hjelp til å oppnå forståelse, på samme måte som engelskordboka er en bok som skal hjelpe oss til en bedre forståelse av engelsk.
    Det kan godt hende jeg irriterer på meg noen her nå, men alle er nok ikke like mottakelig for matematikk. Noen er god på matte, andre i språk, mens noen er så priveligerte at de er god i begge deler. Men ALLE, absolutt ALLE kan jobbe seg til å forstå en del av matematikken. Det gjelder bare å være strukturert og jobbe intenst, så vil forståelsen etter hvert komme.
    Derfor er det viktig med gode matematikklærere i skolen, som både er flinke på å forklare sammenhengen i matematikken, samtidig som de må motivere barna. I tillegg mener jeg at det er viktig at lærerne IKKE DELER UT KALKULATORER før elevene har vist at de behersker de fire regningsartene tilfredsstillende. Deretter er det viktig å repetere og jobbe jevnt med faget, og ta små steg om gangen om man ikke tar matematikken kjapt.
    Det er naivt å tro at alle kan få toppkarakterer i matematikk, men alle kan jobbe seg til en god karakter – kanskje helt opp til 4. (For 4 er en god karakter.)

    Jeg er absolutt ingen guru på dette området. Det kan være mange grunner til at man har «matematikkangst», men tar man rådene over, tror jeg at man lettere kan forebygge denne angsten.
    Mvh
    Mattelærer
    *****************************************************************************
    Hei mattelærer.
    Vi fikk ikke bruke kalkulator på så veldig mye på ungsomskolen. Og da klarte jeg meg forsåvidt greit. Men så hadde vi en knakende god lærer også. På vg derimot endret det seg veldig mye. På innkjøpslisten stod jo blant annet kalkulator man måtte ha.
    Men som du sier, skal man bli god i språk må man ha gode basiskunnskaper. Samme med matte. For min egen del fikk jeg gode karakterer i norsk og engelsk fordi jeg likte og dermed gikk enda mer inn for å bli god. Jobbet som en jævel med matten og, men den hadde jeg ikke like stort hell med.
    Jeg tror heller ikke alle er skapt for realfagene, på lik linje som ikke alle er skapt for samfunnsfagene.

  29. Peter sier:

    jeg går nå 2 året på vgs idrettslinja. jeg har aldri hatt noe godt forhold til matte, jeg forsto ikke faget på barneskolen og lærerne ble da sure fordi jeg ikke forsto det. tror kanskje dette ødela faget for meg. igjennom ungdomsskolen så gikk jeg ut med 2 i matte. men 2året på vgs er det ikke sikkert jeg består matte og må gå opp som privatist for å få studiekompetanse. så fort det kommer noen regnestykker på tavla eller i boka så låser hjernen seg, jeg får helt panikk og husker ikke enkle matestykker. jeg føler meg dum fordi de andre i klassen har løst alle oppgavene før jeg i det heletatt har begynt å forstå den første oppgaven. jeg vurderer kanskje å spørre læreren om litt ekstra hjelp, og om hun kan «begynne på nytt» med meg. ta meg igjennom alle kapitlene og få meg til å forstå det grunnleggende.
    *************************************************************************************
    Tror du er inne på noe der med å søke læreren om hjelp. Håper virkelig du får det og at du dermed forstår hva du holder på med. Tror matte kan være kjempegøy når man mestrer det 🙂 Lykke til 🙂

  30. Matematikkstudent sier:

    Jeg tror utdanningen har mye av skylda. Det man lærer på barneskolen er ikke matematikk. Det er grunnleggende aritmetikk. Matematikk forusetter mer enn mekanistisk gjenbruk av formler, det krever en forståelse av hvordan matematiske modeller fungerer som de gjør. Må man «pugge formler» for brøkregning har man ikke forstått matematikken bak. Det å kunne gangetabellen eller klare 6-klasseregnestykkene på barneskolen har ingenting med matematisk forståelse å gjøre, det er kun snakk om innøvde algoritmer. En som har matematisk forståelse vil kunne klare å utlede algoritmen for deling på papir på egenhånd, selv om han/hun har glemt den.’

    Det er viktig at elevene har en forståelse av dette. Etter barneskolen skal man lære seg å benytte verktøyene på egenhånd. Det er som man går fra tegnebøker med numererte fargeruter til å gi studentene en egen pensel og paljett. De som ikke har forståelse for verktøyet vil ikke kunne utøve kunsten. Det er viktig at elevene forstår at det er nettopp forståelsen som er grunnleggende, og det er viktig at læreren gir grobunn for forståelse!

    Ofte er det lærerens fokus på innøving av algoritmer, i stedet for forståelse, som medfører at elevene ikke får forståelse. Jeg har full forståelse for at mange elever får matteangst, jeg har dessverre selv sett hvor usselt det står til blant enkelte matematikklærere mhp. på ekte forståelse av materialet…

    Jeg tror regenboken i dagens skole har veldig mye av skylden for dagens elevers problemer med matematikk. Det at man har en slik sovepute ødelegger vanvittig mye for senere forståelse.
    **********************************************************************************
    Enig med deg i det. Hvis læreren hadde gjort et bedre forsøk på å prøve å få meg til å forstå i stedet for å bare lære formler, ville det kanskje gått bedre. Uansett, jeg klarer meg da helt fint i samfunnet likevel. Bra det er noen som liker matte også 🙂

  31. Duck Manson sier:

    Når kommer ‘jobbe angst’ for de som er virklig lazy?
    **********************************************************************************
    Er vel sikkert de som hevder de har det i dag.

  32. Elisabeth sier:

    regne tips? Hvorfor det? jeg bare hiver det jeg har av småpenger på bordet og gir det jeg føler for. alt for å slippe unna tallene 😀
    *******************************************************************************************
    Hehe, sånn kan man jo også gjøre det. Iallefall her til lands, hvor tips ikke er så viktig heller. Her lever tross alt folk av lønna si, i stor grad 🙂

  33. ag sier:

    Har alltid likt matte, men når det ble såkalte lesestykker på ungdomsskolen, slet jeg mer. Det underlige er at jo mer innviklet matten ble, feks når tall ble blandet med x’er og y’er og a’er og b’er osv. i regnestykket, jo mer interessant og enklere synes jeg det var. Når det ble innviklet for andre, syntes jeg det ble lettere. Men kunne ofte bomme på enkle regnestykker, tror jeg ikke klarte å konsentrere meg da.

    På gymnaset gikk samtlige i klassen opp en karakter. Vi sendte klage til rektoren på mattelæreren vår og ønsket en annen lærer som ofte var vikar. Ønsket ble oppfyllt og resultatet ble som sagt en karakter opp.
    På høgskolen hadde vi en mattelærer (proffessor) som jeg aldri har vært borti maken til. Jeg fikk tårer i øynene når han belærte oss. På en forunderlig måte forklarte han og gikk gjennom matteoppgavene fra a til å så en 12-åring nærmest kunne forstå det. Får tårer i øynene den dag i dag når jeg tenker på det. Mattelæreren har MYE å si.
    ***********************************************************************************
    Så bra du har har hatt positive opplevelser. Det er deg vel undt og skulle ønske alle hadde det samme 🙂

  34. Kenny sier:

    Jeg er fullstendig enig med det «Matematikkstudent» sier. Altfor mange lærere er opptatt av å lære elevene utregningsmetoder, og glemmer å forklare hvorfor, slik at de kan oppnå forståelse.
    Selv hadde jeg en lærer på ungdomsskolen som ikke klarte dette. På barneskolen var jeg god i matte, men på ungdomsskolen falt jeg av fordi jeg ikke fikk forklart hvorfor ting var som de var. (Antakelig hadde ikke læreren min forståelsen inne selv en gang.) Jeg husker den siste gangen jeg spurte læreren om «hvorfor er det slik?». Jeg var av den nysgjerrige typen som ALLTID lurte på hvorfor ting var som de var. Læreren min svarte: «Er du dum, eller?» Hvorpå jeg begynte å tro det, siden jeg ikke klarte å forstå hvorfor. Det førte også til at jeg sluttet å jobbe med matematikk, helt til vi fikk en god lærer på videregående.
    Hvordan man opplever matte er, som mange nevner, mye opp til hver enkelt lærer. Læreren har en enorm påvirkningskraft, og for å kunne formidle matematikken, samtidig forklare hvorfor ting henger sammen som de gjør, er avgjørende for elevenes forståelse. Det er også av betydning om læreren selv klarer å videreformidle en begeistring for faget.
    Jeg er lærer selv, som jeg skrev i et innlegg tidligere, og jeg håper at jeg er en slik engasjert lærer som klarer å videreformidle et engasjement for faget, samt forståelse. Mekanisk regning kommer man ikke langt med innenfor matematikken. Det er viktig med forståelse. Jeg er, som Matematikkstudent, ikke tilhenger av den falske tryggheten som regelbøkene gir. Elevene kommer på tentamen og eksamen og tror det skal gå bra, så lenge de har med seg de skriftlige hjelpemidlene. Men sannheten er at det ikke hjelper en døyt. Prøver, tentamener og eksamener bør være frie for hjelpemidler. Man bør til nød få bruke kalkulator.
    For øyeblikket er jeg på 10.trinn som mattelærer, men til høsten skal jeg begynne på 8.trinn. For det første får INGEN bruke kalkulator før de behersker de fire regningsartene, og jeg vurderer også å unngå regelbøkene på prøver. Dette håper jeg kan være et lite bidrag til å fremme elevenes forståelse av matte. Om det fungerer gjenstår å se, men jeg skal gjøre mitt for å la elevene forstå matte i stedet for å bruke mekanisk regning. Hvordan jeg legger opp undervisningen min, må jeg se an på elevgruppen, men jeg håper at jeg skal kunne gi elevene mine matematikkglede i stedet for matematikkangst.

    Mvh
    Mattelærer

    NB! Til Peter. Jeg har fullstendig medfølelse med deg i forhold til hvordan du føler deg. Men husk at du er ikke dum bare fordi du ikke klarer å løse noen regnestykker. Jeg mener heller ikke at det er rett at læreren din presser deg til å utføre regnestykker på tavla, for dette får frem denne «Jeg er dum»-følelsen i deg. Skulle ønske jeg hadde hatt muligheter til å hjelpe deg med matematikk, for det er gøy når man får det til. Spør læreren din om ekstra hjelp. Du har dine rettigheter, samtidig som jeg faktisk tror at din mattelærer vil sette pris på at du spør om mer hjelp. (Det hadde hvertfall jeg gjort om du var min elev.) Håper det går bra med karakterene til sommeren, og at du opplever en mestringsopplevelse i stedet for at du får følelsen av å være en taper.
    Men et lite tips på tampen fra meg, som jeg mener er viktig:
    Selv om du kanskje ikke er mester i matematikk, må du minne deg på de sidene ved deg selv som er gode. Du har garantert positive sider, f.eks at du er god i språk, er flink i drama, musikk eller noe annet. Ikke slutt å ha troen på deg selv. 😉
    ******************************************************************************************
    Åååå, så godt å høre at det er en lærer der ute som mener at regelbøker og andre teoretiske hjelpemiddler ikke hører hjemme på eksamen. Det er sikkert flere som mener det samme, men første gang jeg hører noen si det 🙂 Har aldri fortstått hvordan dette skal hjelpe. Selvfølgelig er det greit med ordbok i de fagene det trengs, men ellers skjønner jeg ikke poenget.
    Får feelingen av at du er en god lærer som ønsker å hjelpe elvene dine. Bra det 🙂

  35. Kenny sier:

    På mitt arbeidssted er det faktisk slik at de fleste mattelærerne ville hatt fjernet disse hjelpemidlene. Dessverre er det ikke opp til hver enkelt lærer, ei heller skolen. Dette med hvilke hjelpemidler som skal brukes blir bestemt sentralt, og er noe som hele landet gjennomfører.
    Det hver enkelt mattelærer kan gjøre, er å nekte elevene å bruke hjelpemidler på prøver. Men dette blir da sett på som urettferdig.
    Kjekt å få tilbakemelding om at jeg høres ut som en god lærer. Jeg er hvertfall bevisst på å forsøke å hjelpe elevene så godt jeg kan. Dessverre er det ikke alle som tar i mot hjelpen. Men jeg har en god kollega som pleier å si til meg: «Husk du kan hjelpe elevene å lære, men du kan ikke lære for de». Dette er gode ord fra en klok lærer. Ønsket mitt om å lære elevene noe er der, men viljen må også ligge hos hver enkelt elev. Selv om viljen er der, betyr ikke det nødvendigvis at det fører til en god karakter og god forståelse i faget, men det gir hvertfall bedre forutsetninger for forståelse.

    Mvh

    Mattelærer
    ***********************************************************************************
    Som du sier, det hjelper jo ikke om læreren er aldri så god hvis ikke viljen er tilstede hos eleven. Men at man forsøker hjelper jo langt på vei.
    Keep up your good work. Og det høres ut som om du har fått med ett godt råd på veien av en god kollega 🙂

  36. Jeg har dyskalkuli, det har også min 12-åring. Heldigvis har jeg greid meg fint også med mine vansker. Sliter mest med spatiale vansker (rom-retning) men gjett om det blir mange artigheter ut av det! 😀 Fikk ikke diagnosen før i voksen alder – trodde egentlig at jeg bare var dum og treig i matte. For min del tror jeg faktisk at det var greiest å ikke vite det som barn. Merkelig nok. Jeg greide meg ypperlig i de andre fagene, så mistet ikke helt selvtilliten av den grunn. For min del tror jeg diagnosen bare hadde gjort meg oppmerksom på alle de vanskene jeg egentlig hadde i faget.

    For min sønn derimot, tror jeg motsatt. Han fikk diagnosen i vår og ble utrolig lettet. For det betydde jo at han ikke var dum! For ham gikk det utover motivasjon i andre fag fordi han hadde erfart at i matte nyttet det ikke hvor mye han enn jobbet – han skjønte jo det ikke likevel! Dette overførte han til andre fag og ga fort opp om han støtte på en utfordring. Nå vet han jo at det er mattematikk som er hans baug – han har like store muligheter som andre for å lykkes i andre fag.
    Nå er jeg spent på neste skoleår og hvordan tilretteleggingen for ham blir i mattematikk. Han skal få en egen bok, og han ser fram til det. Han utviklet nemlig matteangst pga sine vanskernoe som sperret for hans læring.
    Håper at han får såpass med hjelp at han i vgs iallefall står og kan komme inn på videre studier. Selv endte jeg opp med en 3-er, mest pga av velvillig lærer i vgs som ga meg karakteren for innsatsvilje, oppmøte og pågangsmot! 🙂 Fikk gjennomført de studiene jeg ønsket likevel 🙂
    *******************************
    Jeg har nok ikke dyskalkuli, er bare helt elendig i matte. Men det hadde kanskje vært greit å ha den diagnosen. Er liksom ikke så kult å bare være dårlig i matte. Heldigvis har jeg en samboer som er så tålmodig at når jeg lurer på noe (eller ikke skjønner bæra) forklarer han hvordan det skal være. Utover tipsregning bekymrer jeg meg ikke videre for dette med tall.
    Håper sønnen din får den tilretteleggingen og oppfølgingen han trenger. At han nå vet hva det er hjelper jo tydeligvis på selvtillitten. Er igrunnen viktig å føle at man ikke er dum 🙂
    Ønsker ham lykke til. Dette fikser han helt sikkert kjempefint 🙂 Det gjør jo moren allerede 🙂

  37. Johna63 sier:

    Hi, yup this post is truly fastidious and I have learned lot of things from it fdcggfeekaae

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s