Barneoppdragelse- det offentliges ansvar?

Jeg registrerer at det er en debatt gående om hvorvidt det skal holdes foreldrekurs eller ikke. I følge en undersøkelse ønsker  7 av 10 foreldre hjelp til å oppdra barna sine.

For å gjøre det klart, jeg har ikke egne barn, og dermed ingen forutsetning for å si noe om det er enkelt eller vanskelig å oppdra barn i dagens samfunn, og dermed heller ikke noe om behovet for ett sånt kurs. Uansett så tror jeg det er litt vanskeligere i dag enn for ti-år tilbake. Det var sikkert ingen lek da heller, men i 2010 er det flere og andre farer, mobbingen når andre høyder gjennom flere medier, presset på utseende og riktige klær for barna gjør nok at mange skulle ønske de fikk hjelp til å sette rettningslinjer. Og ikke minst hjelp til å være gode rollemodeller.

oppdragelse

Jeg har ofte lurt på hvorfor det stilles krav til de som blir hunde/katteeiere, mens det ikke finnes noen krav man må oppfylle for å bli forelder. Er ikke foreldrerollen like viktig? Er ikke barnas velferd like viktig som dyrenes?
Det er nok mange foreldre som burde delta på ett slikt kurs. Både for egen og for barnas del. Men jeg tror desverre ikke at det er de foreldrene som trenger det mest, som er de som kommer til å melde seg på. Det er jo skjelden slik at de som trenger mest hjelp her i samfunnet, er de som frivillig sier i fra. Ikke før det blir obligatorisk foreldrekurs vil man klare å få med de som burde. Personlig tror jeg akkurat det er litt vel langt å gå.

Så var det dette med pengene. Marianne Aasen, leder av Utdanningskomiten på Stortinget (AP), mener at dette kan gjøres billig gjennom skolens budsjett eller frivillige organisasjoner. Det siste er helt sikkert mulig, men når det kommer til skolenes budsjetter, så er vel de stramme nok fra før?? Uansett, penger til slike kurs finnes helt sikkert hvis det blir aktuelt å innføre over hele landet. Enkelte steder finnes det allerede.

Jeg mener at når man velger å få barn så må man ta ansvar for det også. Unger er ikke et statussymbol som kan skaltes og valtes med etter eget forgodtbefinnende. Unger er krevende og man må ha tid til de. Det går fint ann å kombinere unger og jobb. Det har mine foreldre gjort, og det har mange andre gjort og lyktes med det. Dagens familier har nok mistet litt av fordelene man hadde i de tidligere storfamiliene. Der var gjerne foreldre, tanter og onkler, besteforeldre osv i såpass nærhet at man kunne dra nytte av hverandre. Slik er det gjerne ikke i dag. Dette er kanskje ett tap for dagens barn, siden en god del av den gamle barneoppdragelsen forsvant med disse familiene. Sier ikke at alt var bra da heller, men kanskje bedre på mange områder?

Jeg vet ikke om vi trenger kurs i barneoppdragelse eller ikke.
Er det i såfall statens ansvar? 
Hva mener dere?

Artikkelen i VG kan leses her her.

Reklamer

4 thoughts on “Barneoppdragelse- det offentliges ansvar?

  1. Å fostre barn er en av de viktigste oppgaver man kan påta seg i et samfunn, men paradoksalt er det ingen utdanning på området man kan hente f.eks. gjennom skolen. Og det til tross av at slik utdannelse antagelig burde vært obligatorisk?!

    For å kjøre en bil må du ha opplæring. For å montere en lampe i eget hjem må du ha opplæring. For å undervise andre menneskler må du ha visse kvalifikasjoner, men for å fostre frem barn – den kommende generasjon eller «styre landet», dvs. sitte på Stortinget, trengs ingen kvalifikasjoner!

    Jeg har i årevis etterlyst en form for opplæring/kursvirksomhet rettet mot unge foreldre som venter barn. Ikke bare rundt det som knyter seg til selve fødselen og det å få en baby i familien, men oppvekst, kosthold, oppdragelse, fysisk fostring, skolegang, sosiale nettverk osv. osv. Nå ser det endelig ut sosm det kan komme på plass. Kansklje får vi mindre familievold? Kanskje får vi et sunnere kosthold og lykkeligere barn?
    ****************************************************************
    Ja, noe av det viktigste vi gjør er å fostre barna på en god måte. Tror derimot ikke at foreldrevolden vil minske om vi får kurs i oppdragelse, da det nok ligger andre ting til grunn for slike handlinger. Men vi blir kanskje kvitt noe av det.
    Som sagt så har ikke jeg barn og vet ikke helt hva jeg mener om saken.
    Men nye utfordringer i samfunnet krever kanskje opplæring? Og det er helt klart et paradoks for at man må ha statlig godkjenning for mye, men ikke for å få unger. Mener ikke at man skal bli godkjent som fremtidig forelder, men du skjønte hva jeg mente regner jeg med 🙂

  2. sier:

    Idioter, det er ikke lov å gi en ørefik, det er ikke lov å kjefte, hvordan har de tenkt å oppdra barn hvis dem får lov å gjøre som de vil ??? Ved å si fy,fy ??? Idioter…
    **************************************************************
    Usaklige kommentarer gidder jeg vel egentlig ikke kommentere, men skal gjøre ett unntak.
    Å slå noen, uansett alder, har vel aldri vært riktig måte å gå frem i noe tilfelle. Å kjefte og smelle over noen som strengt tatt er psykisk og fysisk svakere enn deg er heller ikke en god måte å håndtere ting på. Barn er barn o de vil alltid prøve seg. Så blir det vår jobb som forelder å fortelle de hva som er rett og galt på en skikkelig måte, så de faktisk lærer
    .

  3. Det er ikke lett å vite hvilken rettningslinjer og grenser en skal sette for brana sine, men en må enkelt prøve og feile. En må være streng og en må akseptere at barne syns en er skikkelig dum. Det er meninga det, når de blir litt større ser de hvorfor.
    Jeg syns mine foreldre var super strenge og skikkelig dumme da jeg var tenåring, ikke fikk jeg være ute lengre en til kl 23 og ikke fikk jeg over natte hos kjæresten, noe ALLE andre fikk lov til. I dag er jeg veldig takknemlig for det, en blir tids nok voksen. og kjæresten har jeg fortsatt 😉

    For å være ærlig er det ikke statens ansvar, men en burde hatt noen enkle tester for å kunne bli foreldre, det er altfor mange uegnede foreldre ute å går som ødelegger sine barn! For å kunne adoptere eller bli fosterforeldre er det x antall skjemaer etc som må godkjennes, for å bli «vanlig» mor og far holder det med en tur på byen, misforstå meg rett.

    ******************************************************************
    Trenger ikke misforstå deg rett, for jeg er helt enig 🙂
    Mine foreldre var kanskje ikke superstrenge, men jeg hadde regler å forholde meg til. Jeg hadde leggetider, klokkeslett for når jeg måtte være hjemme om kvelden osv. Av eget valg drakk jeg ikke før jeg var 18 og hadde ikke sex før jeg var nesten 19. Men jeg tror grensene mine foreldre satte for meg var med på å bidra til at jeg tok for meg de rette valgene. Og ja, de var selvfølgelig superteite innimellom 🙂

    Men jeg tror det at dersom man skal ha slike tester bør de være obligatoriske. For jeg tror ikke at de som virkelig trenger testen eller opplæringen, er de som kommer til å melde på av fri vilje.

  4. Det burde kanskje vært stilt visse kriterier før man slapp et par i sengen for å lage barn ja……….

    Det er som nevnt her ikke lett å adopere, det er et skjemavelde uten like, men hvor mange ganger har man ikke tenkt : De der skulle aldri hatt lov til å ha barn.

    Vi diskuterte det jo hos meg også når jeg reagerte på T. Grung sitt innlegg og jeg står ved det jeg har sagt hele tiden.

    Man må finne sin egen vei og håpe det blir rett. Jeg er enig at er det omsorgsvikt ute å går må samfunnet bryte inn, skulle bare mangle, men ditt barn behøver ikke ha de samme grensene som mitt. Vi må ikke sette alle i samme bås, det nytter ikke. Barn er ulike som deg og meg, det må det være aksept for.

    Skulle man kjørt foreldrekurs skulle man da tvinge foreldrene til å oppdra alle barna likt? Ville aldri gått, aldri i verden.
    Noen trenger fastere og strengere rammer enn andre for å fungere, men forskjellige det er barn uten tvil.

    Snakk med barna, involver dem. Ikke overkjør dem hele tiden med våre voksnes meninger. De har sine meninger, la de få diskutere, la de bli hørt. De lever i sin egen lille verden akuratt slik vi gjorde det.

    Jeg også hadde verdens teiteste foreldre, de var så dumme som det gikk an. Og jeg selv også våknet opp en dag og var plutselig blitt utrolig dum 🙂 Men da tok jeg praten. Satt med ned og lot de få snakke. Komme med sine argumenter for og imot, jeg sa mitt, pappan sa sitt så kom vi frem til en felles løsning som for alle var akseptabel. Alle måtte gi og ta litt.

    Ingen fikk innfridd alt, men alle fikk innfridd noe og vi var fornøyd.

    Jeg er jo en praktmor ikke sant ? *ler* Håper du forstod det var en fleip 🙂
    ********************************************************
    Hey… Du er en praktmor etter hva jeg kan se iallefall. Og T. Grung kan gå og gjemme seg en viss plass….. Hehe….
    Jeg er faktisk veldig enig med deg i det du skriver. Barn er forskjellig og trenger derfor ulik oppdragelse. Men at foreldre har ett sted å henvende seg når de lurer på noe, tror jeg kan være bra. Det er vel en jungel å gå seg bort i tror jeg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s