O, store lykke!

Da jeg var liten sverget jeg på at jeg aldri skulle ha barn. Jeg var heller aldri interessert i å passe naboungene.
Så ble jeg litt større og sa at dersom jeg skulle ha barn noen gang, så skulle jeg adoptere. Jeg så ingen grunn til å sette flere til verden, når det allerede var så mange som hadde det så fælt. Idealist? Jepp 🙂
Den tanken fastholdt jeg i mange, mange år. Etterhvert som jeg vokste til holdt jeg fortsatt på tanken, men åpnet for at jeg kunne komme til å endre mening når jeg ble eldre.

Jeg har i mange år syntes det har vært slitsomt med alle venninner som har snakket om bleier, gulp, sykdom osv. Og ikke minst har det vært slitsomt med alle spørsmålene om når jeg har tenkt til å få barn. Det tar jeg når det kommer har jeg alltid svart og samtidig forbannet de innerst i sjelen. Jeg liker ikke den type mas. Mest fordi man aldri vet om man kan få, det er fortsatt ikke stuerent å ikke ønske seg barn og fordi dette er en privatsak.
Med erfaringen om andre småbarnsmødres evige prat om poden hjemme sverget jeg på en ting, og det er at jeg aldri, aldri, aldri skulle bli som dem. Jeg forstår at det lille vesenet er mye av det viktigste på jord og at verden sikrulerer rundt dette. Jeg forstår virkelig det. Men det må jo gå ann å snakke om andre ting også.

Så sitter jeg her da. Tre måneder på vei. Superlykkelig og akkurat som alle andre. Akkurat som alle de jeg ikke ville bli som. Verden sentrerer kun rundt en ting: meg og den voksende magen. Ingenting annet betyr noe enn det livet jeg om noen måneder skal sette til verden. Det vesenet som kommer til å snu opp ned på alt.
Hmmm…. Det er selvfølgelig ikke helt slik. Jeg har ikke blitt helt amøbe 🙂 Greit nok, til mamma klarer jeg nesten ikke snakke om noe annet. Men det er kanskje ikke så rart. Hun gleder seg til å bli bestemor for første gang og jeg gleder meg til å bli mamma for første gang. Også er det jo noe med det å kunne spørre sin egen mor om hvordan hennes svangerskap var osv. Noe går jo tross alt i arv.

Med andre derimot prøver jeg å ikke snakke for mye om det. Jeg vet jo hvor irriterende jeg selv syns det var til tider. Det jeg derimot merker meg nå som «alle» vet, er at de kommer til meg for å snakke om dette. Og selvfølgelig syns jeg det er stas at folk engasjerer seg så mye som de gjør. Setter pris på alle historiene de forteller. Og jeg er glad for at de villig deler sine historier med meg. Både de gode og dårlige. For er det en ting jeg er helt sikker på, så er det nemlig at verden ikke blir rosenrød av å få barn. Og jeg er helt sikker på at de som aldri har noe negativt å si om hverken svangerskapet, fødselen eller livet etterpå er i en tilstand av fornektelse. Eller de lyver.
Kvalme om morgenen er ikke moro, men det går over. For de aller fleste av oss iallefall. Jeg nekter å tro at det er en dans på roser å føde heller, men at man glemmer smerten idet barnet er ute tror jeg på. At ikke foreldreskapet er fullt av bekymringer for både det ene og andre har jeg vondt for å tro. Men alt dette tar man med seeg.
Jeg er glad for at de forteller meg om den fraværende lykkefølelsen, om depresjonen som hang i måneder etter at fødselen var over osv. Jeg er glad for at de forteller meg om alle de koselige historiene og den lykken som tross alt kom etterhvert.

Jeg vil heller forbedrede meg på ett liv med utfordringer, fremfor å tro at alt skal bli perfekt. Fallhøyden på den siste er relativt mye større. Gleden over å kjenne at man takler det som kommer, må være bedre enn skuffelsen over at ting ikke ble så bra som man trodde. Ett lite snev av realisme er godt å ha.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men jeg gleder meg faktisk til å få barn. Og nå som jeg kan tillate meg å tro på dette lille miraklet, så kjenner jeg at gleden kommer sigende i større og større grad dag for dag. I tillegg har jeg nå fått fortalt det til alle som betyr noe for meg, for oss, og da kan jeg jo også tillate meg å både skrive om det og smile ekstra bredt 🙂
Jeg gleder meg til å kjenne magen vokse, jeg gleder meg til å prøve å gi knøttet den oppvekseten jeg selv fikk, i trygge rammer. Jeg gleder meg til å vise frem verden. Både på godt og vondt. JEg gleder meg til ferier, å være leksehjelp, følge på fotball/håndball/ishockey osv. Jeg gleder meg til å oppdage nye sider ved meg, ved samboeren og alt annet. Jeg gleder meg til utfordringene. Jeg gleder meg til de gode og vonde dagene. Forhåpentligvis blir det flest av de gode 🙂

Sommeren kommer til å gå med til planlegginge av oppussing, uvante innkjøp osv. Håper bare at alt kommer til å gå bra og at man kommer seg til november uten at noe går galt. For selv om alt føles bra i dag, trenger det desverre ikke gjøre det i morgen. Men her gjelder det å tenke positivt 🙂
Kan forøvrig love at det ikke kommer til å komme så mange babylykke-innlegg. Men ett og annet blir det nok. Dette vil jo prege hverdagen min tross alt 🙂

Lover på tro og ære at jeg ikke skal bli som «de» andre 😉

Reklamer

24 thoughts on “O, store lykke!

  1. Moro moro 😀

    Nå som det er offisielt så får du en stor offisiell GRATULERER !!!
    Spennende tider i møte, og gleder meg på dine vegne vennen 😀

    Og ikke tenkt på å måtte begrense deg om hva du snakker om, snakk om det du har lyst til. Det er en periode av livet, venner vet at det går over etter hvert og «holder ut» all babypraten i mellomtida 😛

    Stor klem 🙂

    • Hihi…. Litt godt å kunne skrive det 🙂
      Tusen takk vennen 🙂

      Begrenser meg ikke. Har ikke behov for å snakke om det hele tiden. Selv om jeg lett kommer innpå temaet i enkelte sammenhenger 🙂
      Vet at venner holder ut i perioder, men på den andre siden så vet jeg også hva jeg selv syns om det, så da kan jeg jo spare dere for en og annen samtale 😛

      Klemmer på
      (Var forresten veldig hyggelig å se deg igjen på lørdag)

  2. Gratulerer så mye. Glede for nytt liv er flott, gleden over gleden for nytt liv er min 🙂
    Du vil få flotte,vanskelige, givende og svarte dager. Men du verden som du vil leve 🙂
    Så når du har vært til 3D ultra, får vi se da?
    Etterpå er det vel mer tvilsomt, for man skal beskytte sine barn, 🙂

    Til lykke
    Pose med mormorklemmer. 🙂

    • Hehe… må si at det føles litt skummelt hele greia. Jeg skal være med på å oppdra ett nytt menneske i denne store verden. Men jegh ar troen på at det går bra og det er masse spennende i vente 🙂

      Vi får se om jeg legger ut UL bildet, men det er ikke umulig. Hadde ikke tekte på det enda. Er ikke før i juni, så jeg får vurdere det frem til da 🙂 Men ender vel opp med å ville dele det tenker jeg 🙂

      Klemmer tilbake!

  3. Oj, dette visste jeg ikke! Så morsomt, gratulerer 😀

    Jeg har også hatt den samme innstillingen som deg! Barn var et ikke-tema, og jeg skulle i alle fall ikke presse ut en sjelv. Det finnes da flust med foreldreløse barn som trenger et hjem. Men jeg er åpen for at det endrer seg, noe som egentlig kanskje har skjedd allerede. Men det er uansett litt for tidlig å tenke på unger for vår del. Jeg har ikke lyst på en med det første :p

    ..uansett. igjen, gratulerer 😀

  4. Tusen takk for det 🙂 Ikke helt planlagt, men sånt skjer.
    Nå er jeg noen år eldre enn deg, så for min del var det på tide nå. Rekker å få barn før jeg fyller 32 i desember 🙂
    Da jeg var på din alder (hmm… nå ble jeg gammel her) så var det studier, jobb og masse annet som var i fokus. Barn kommer når de kommer tenkte jeg. Og ikke minst når man har lyst:-) Så du trenger ikke forhaste deg:-)

  5. Linda sier:

    Da kan man offisielt gratulere!!!

    Syns forresten det er helt naturlig at du er litt opptatt av det som skjer og er i ferd med å skje med deg jeg! Det er jo STORT!!! Gjør ikke meg noe! Tror nesten jeg kan være den mest slitsomme! Så derfor prøver jeg å ikke mase 🙂 Men gleder meg ENORMT til å følge magen din vokse og senere en ny verdensborger!!!

    Kos deg masse i denne tiden 🙂 Så håper jeg vi en vakker dag følger etter dere!!!

    • Hihi… fikk bare så lyst til å skrive om det. Og nå er jo den største faren over, så da kan jeg jo tillate meg å gjøre det også 🙂
      Jeg snakker gjerne om det jeg altså, men det er litt befriende at folk kommer til meg og snakker om det, for da er det ikke jeg som «tvinger» det på folk 🙂
      Gleder meg til å få ultralydbildet jeg. Blir enda mer virkelig da 🙂

      Dere følger nok etter når som helst snart. Jeg krysser alt jeg har jeg 🙂

  6. Linda sier:

    Syns virkelig det var riktig å tillatte seg å skrive om det nå! 😀 Er en STOR ting! Og så spennende!!! Gleder meg som en liten unge jeg! 😀 Hihi…

    Blir spennende med UL ja! Se den lille spiren for første gang… Og så kanskje jeg får vite hvilke farger jeg da skal strikke/hekle i 🙂

    Takker! Ja, du kan virkelig krysse nå 😉

    • Hehe…. Du skal få vite det ad omveier. Jeg vil ikke vite kjønnet, men er redd jeg ikke klarer å la være 🙂
      Uansett så skal du få vite det av gubben.
      Men atte, ellers så er jo brunt, beige, osv veldig nøytralt og fint…. Kanskje med gult….. Retro 80-tallet eller noe 😛

      Jeg krysser og jeg krysser 🙂

  7. Gratulerer så masse 😀
    Det er rart med det at når man står i situasjonen selv blir det litt anderledes enn når man ikke er det. Det er jo en fantastisk ting da, så nyt det og snakk om det 😉

    • Takk takk 🙂
      Rart hvordan alt snus på hodet når man står i situasjonen selv ja. Vil bare snakke om det hele tiden og hodet er fyllt med tanker om fremtiden. Hehe….
      Skal iallefall nyte hvert sekund av det 🙂

  8. Linda sier:

    Hehe… Tenker at når du ligger der på benken så klarer du ikke la være å se! Men kanskje er barnet snilt og krysser for meg også 🙂 Og da ser du ingenting!!! 🙂 Eller spiren er veldig stolt og vil veldig gjerne vise mamma 🙂

    Jeg er bare SÅÅÅÅ for retro! Du har jo sett favorittpleddet mitt 🙂 Nettopp de fargene du nevnte… Og det gjør jo ikke noe om man har fler enn to pledd?!?!? Hehe…

    Takk for kryssinga!

    • Poden gjør nok som mor sier og krysser alt h*n har for deg, og dermed for meg 🙂 Vi får se hva som dukker opp. Ikke sikkert jeg skjønner hva jeg ser på likevel 😛

      Syns retro er bra jeg. Iallefall endel av det 🙂
      Man kan ha mange pless. Så er man sikker på at man har noen i bakhånd ved vask etc 🙂

  9. Linda sier:

    Heheh… Man kan vel aldri få nok pledd 🙂 Brukte nesten hele gårsdagen på å saumfare rettet for garn, farger og spennende oppskrifter! 😀

  10. Linda sier:

    Hehe… Nei, jeg er ikke helt god! 🙂 Jo takk! Ingen hadde vel egentlig trodd jeg verken skulle like eller ha tålmodighet til å strikke og hekle! Men, det er moro, og logisk. Og jeg elsker logiske ting! Så da funker det bra 🙂 Til stor glede for din voksende mage 😀

  11. heia vennen ❤ ❤ ❤ Jeg er så glad på dine vegne og godt du endelig offentliggjorde det, man blir jo sprekkferdig 🙂

    Jeg er så enkel jeg at jeg har tro på at det å bli mamma i voksen alder ikke er noe negativt. Jeg selv ble mamma for første gang når jeg var 33 og jeg følte meg trygg på meg selv og mine omgivelser, jeg var trygg på denne rollen som jeg tross alt visste "alt" om gjennom min omgangskrets. Og jeg var som deg møkkalei til tider og forstod ikke at det gikk an å leve så totalt i sin egen verden. Nå forstår jeg 🙂

    Tiden går ufattlig fort og nå er mine 15 og 16 år og store, flotte og selvstendige 🙂 Nå kan jeg nyte synet av dem, se at alt jeg har forsøkt å lære dem og bistå de med faktisk har bært frukter 🙂 Jeg klarte det!!!

    Du kommer til å bli en fantastisk mamma og du kommer til å gå på trynet som alle oss andre og det er ikke vondt ment men det tror jeg du vet 🙂 Du kommer til å feile og prøve og teste som oss andre, men vet du hva, det går så bra til slutt 🙂 Du er voksen, du er klok, du er trygg på deg selv, det kommer godt med i tiden fremover.

    Jeg ønsker deg alt det beste i denne verden og måtte du kose deg med den lille og skrive så mye innlegg du bare vil. Hilse den stolte barnepappan 🙂

    Varm klem

    • Takk for det, vennen 🙂
      Sprekkferdig etter å fortelle ja… Det vet jeg alt om. Unngikk mamma i en mnd omtrent for ikke å si noe før jeg følte det var «trygt». Hehe….
      Jeg er rimelig sikker på at dette kommer til å gå bra. Håper selvfølgelig på flest gode dager, men er såpass oppegående av meg at jeg vet det kommer dager som er fyllt med bekymring også.

      Du har jo to flotte barn (iallefall slik du beskriver de ;-)) så at du har lyktes er hevet over enhver tvil. Jeg håper bare at jeg blir en halvparten så god mor som min mamma, for da blir jeg også en veldig god mor 🙂

      Kommer garantert noen innegg etterhvert. Akkurat nå er det ikke så mye å skrive om. Tipper det kommer ett rundt 15. juni… Hehe…

      Klem tilbake 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s