Uke 36: Skremt ut i en annen dimensjon.

Akkurat nå sitter jeg på Hurdalsjøen Hotell og skriver innlegget. Vi har samling med jobben, men siden det ikke er fullt så artig å holde tritt med de andre utover natten for tiden, har jeg heller tatt til fornuften og funnet sengen. Fikk forsåvidt beskjed av sjefen om å legge meg, så da er det jo bare å følge ordre 😛
Siden det ikke ble noe innlegg forrige uke, og jeg vet det blir travelt i morgen, så legger jeg ut (iallefall skriver) uke 36 før det er helt riktig. Jeg er med andre ord 35 uker og 6 dager i skrivende stund. I omtrent 50 minutter til.

Vekt: 2700 g
CRL: 32 cm
Full lengde: 44 cm
Dager igjen til termin: 31
TERMIN
: 13.11.2011

Fomen min: Sliten, men ved godt mot. Kynnerne blir mer merkbare for hver dag som går, men det er vel ikke så rart. Sliter litt med at det har blitt kaldere om natten sånn at skuldrene mine stivner, men det skjer hver høst. I tillegg hadde jeg for mye nitritt i prøvene mine ved forrige kontroll, så har fått en antibiotikakur.
Cravings
: Nei
Utstyr i havn siden sist: Nå har jeg alt tror jeg. Iallefall alt jeg må ha. Forresten, mangler flasker og sånt, men det tar jeg når permisjonen starter.
Tegn til liv i magen
: Jepps… Med unntak av forrige dagen, noe som medførte panikk og en tur til sykehuset. Forklaring kommer under.

Fødebaggen: Ikke pakket enda, men begynner snart å bli på tide. Gubben mente han kunne gjøre det for meg, så siden i boken som omhandler dette, har blitt huket av. Men jeg er ganske sikker på at jeg rekker å gjøre det selv.
Babyen ligger: Om dette strides de lærde. Legen mener hun ligger på tvers, mens jordmor sier hun har snudd seg med hodet ned. Så legen har sendt rekvisijon for snuing. Men etter panikkturen til sykehuset fikk jeg bekreftet av både jordmor og legen at hun ligger med hodet ned, så da tipper jeg at hun ikke snur seg tilbake.
Redd for å føde: ikke enda. Tror ikke jeg kommer til å bli det heller, men når det begynner å nærme seg så kan det hende det kommer noen nerver. Er vel naturlig det 🙂
Smertestillende: Fortsatt fast bestemtpå å unngå epidural. Akupunktur står høyest på listen.

Var hos jordmor for første gang forrige uke. Altså, med unntak av da vi var på UL i uke 18. Dette var vanlig kontroll. Kjempehyggelig dame som holder til på helsestasjonen. Gammeldags, men likefullt trivelig. Har avtalt dato for fødselsforberedende kurs, samt fått beskjed om å ringe sykehuset for omvisning på føden.  Begge deler går av stabelen neste uke.

Men for de som nå måtte lure: alt står bra til med babyen, men jeg var en lettere panisk førstefødende forrige dagen. Det har seg nemlig sånn at tøtta i magen er veldig flink til å turne til faste tider. Eller, egentlig turner hun hele dagen, men dersom det er opphold er dette gjerne på samme tiden.
Jeg hadde hjemmekontor mandag og tirsdag siden jeg ikke fant roen til å jobbe på jobb. Siden jeg er litt sliten om dagen også, så var det en fin løsning å være hjemme. Faller oftere til ro der på slike dager.
Uansett, våknet da gubben gikk på jobb, men ble liggende på sengen og lese aviser osv. Allerede da pleier tøtta normalt å lage liv. Men ikke på tirsdag. Tenkte i grunnen bare at hun sov og fortsatte med mitt. Stod opp, spiste frokost, dusjet osv, men fortsatt så var det ingen bevegelse i magen. Da hadde det vel etterhvert gått noen timer og jeg hadde gjort det jeg kunne for å få i gang bevegelsene. Kaffe, juice, strekt meg, kaldt drikke osv. Ingenting skjedde. Etterhvert så begynte panikken å ta meg. Alle mulig kjipe tanker for gjennom hodet mitt. Vi har jo mistet før, men det var før uke 12, så på en måte «greit nok». Dere skjønner hva jeg mener. I uke 35 er man så klar for å få babyen at man iallefall ikke er forberedt på å miste. Tenkte først at jeg bare var hormonell og hysterisk, men tok meg sammen og tenkte at jeg skal følge rådet over alle råd: sjekk heller en gang for mye enn en gang for lite. Ringte føden i Drammen og la frem saken min. Lettere hulkende og med tårene trillende, skjønte de nok at jeg ikke ville ta en avvisning særlig godt og fikk beskjed om å komme inn for en sjekk. Jeg hater forøvrig å gråte for ukjente mennesker. Takket og bukket uansett for at jeg fikk komme, og heiv meg i bilen mens jeg ringte samboeren på vei ned. Sa at han ikke trengte å komme med en gang, men at jeg skulle holde ham informert. Jeg er vant, kanksje for vant, med å klare meg selv, så syntes ikke han trengte å ta seg fri for å komme ned å holde meg i hånda. Tok til fornuften og ringte ham tilbake og sa at dersom han ville, så måtte han jo bare komme og at jeg ville sette pris på å ha ham der med meg. Kunne jo hende han trengte å føle at jeg ville ha ham der også. Hvilket jeg selvfølgelig ville. Han kom 🙂
Uansett, ble møtt av en superhyggelig jordmor, som tok veldig godt vare på meg. Ble lagt på en seng og fikk noen sånne lyttegreier festet på magen. Sånne de bruker under fødselene for å høre på hjerterytmen til babyen. Heldigvis så kom det en velkjent lyd nesten med en gang. Fikk beksjed om å ligge der i ti minutter, og skulle trykke på en knapp når/hvis jeg kjente spark. Det ble noen trykk, men forholdsvis lite i forhold til hva jeg var vant med. Men etterhvert som frykten slapp taket og jeg slappet mer av, så kjente jeg heldigvis tydeligere at hun var der inne.

Jordmoren sendte meg likevel til legen for UL, sånn at vi fikk sjekket at alt virkelig stod bra til. Og det gjorde det. Heldigvis. Alle organer fungerte, hun er på den størrelsen hun skal være og frisk som en fisk. Iallefall etter det de kan se på bildene. Hun sjekket gjenomstrømningen i navlestrengen og oksygennivået i blodet. Alt var perfekt.

Så da var det bare å takke og bukke for god behandling og føle seg litt flau for at man overreagerte noe så usannsynlig. I det vi forlater sykehuset setter selvfølgelig tøtta i magen igang med å bokse og sparke som aldri før. Og det har hun fortsatt med hele tiden etterpå. Tror hun skjønte at mammaen ble veldig skremt. Pappaen gav henne husarrest ut uken, men jeg måtte nesten ta med magen på jobb. Vi får ta den biten senere 😉 Nå er jeg bare superlykkelig for at alt er bra.

Til tross for at jeg følte meg i overkant flau etter 4 timer med sjekk opp og ned i mente, så velger jeg likevel å tro på det både jordmoren og legen sa:
Det er bedre å sjekke en gang for mye, enn en for lite. Og skulle jeg føle det sånn igjen var det bare å ringe.

Men det har vært noen strevsomme dager, så bilde får dere ikke. For tenk 🙂

Og nå har klokket bikket 24.00, så da kan jeg poste innlegget 🙂

Reklamer

22 thoughts on “Uke 36: Skremt ut i en annen dimensjon.

  1. Jeg er helt enig med legene, heller en sjekk for mye. Og at du viser omsorg når du tror det er noe galt er ikke noe å være flau over 🙂

    Kjente et lite stikk når jeg leste «(…) med unntak av forrige dagen, noe som medførte panikk (…)». Enda setningen i og for seg sier det gikk bra siden det var forrige dagen og det betyr at denne dagen var alt fint igjen 😛

    Men veldig godt å høre det gikk bra, og nå er det bare en måned igjen! Moro moro 😀

    • Neida, det er jo ikke noe å være flau over. Men du vet, når man ikke er vant med å løpe ned døren til legen og har en filosofi om at alt ordner seg, så er terskelen ganske høy for å henvende seg til sykehus osv.

      Jeg er iallefall glad for at jeg gjorde det, selv om alt var bra. Panikken ville ikke vokst seg mindre utover dagen hvis det hadde fortsatt i samme stilen og det ville ikke gagnet babyen i allefall.

      1. mnd i dag 🙂 Gleder seg… hehe

  2. Linda sier:

    Jeg er SÅ glad for at du tok ditt eget råd, og legenes råd, gå heller en gang for mye enn en gang for lite SPESIELT når man er gravid!!! Vi er førstegangs og har ikke erfaring med noe av dette som skjer med oss, dessuten så står det faktisk over alt, selv i brosjyrene jeg fikk på Ullevål at hvis man en dag ikke kjenner den daglige aktiviteten så skal man ta kontakt med jordmor, lege eller sykehus! Så du gjorde det eneste rette!!!

    Jeg visste jo om episoden før jeg leste den her, men allikevel strømmet tårene på i bøtter og spann… Hormonell jeg??? Neida… Spesielt da jeg leste om at du var vant til å klare deg selv… Men takk og lov ringte din kjære igjen og sa han kunne få komme hvis han ville, og at du hadde satt pris på det! Jeg er dessverre også sånn. Vil og er vant til å klare meg selv, men blir dog superskuffa hvis han ikke hadde skjønt at jeg dypt der inne var veldig ensom og alene og lengtet etter at han skulle komme stormende… Kanskje jeg rett og slett er for dårlig på å si hva jeg virkelig mener og vil i sånne situasjoner?! Jaja, takk og lov så er gutta våre så engasjerte at de vel selv skjønner at det er lurt å være til stede spesielt nå som vi er hormonbomber!!!

    Er bare SÅÅÅÅ glad for at alt gikk bra og du fikk høre den fantastiske lyden bebisens hjertebank er!!! Så nå er det bare å sette seg ned og vente tålmodig på at snuppa skal komme til verden!!! Og at mamma’n og pappa’n ringer og sier at nå er dere klare for besøk 🙂 HURRA!!!!

    • Hehe… det er helt greit at tårene dine strømmer på. Og hormoner er en sabla god unskyldning 😛
      Og tro meg, de trillet ganske heftig da jeg kjørte til sykehuset også. Burde kanskje ikke kjørt selv, men hva skal man gjøre når gubben er på jobb da 🙂

      Kjente jeg roet meg ganske godt da de koblet disse greiene på magen min. Å høre hjertelyden var plutselig det mest fantastiske i hele verden.
      Legen var helt fantastisk da hun forklarte UL bildene i tillegg. Er jo ikke sånn at man ser en baby der inne lenger. Men alt fungerte som det skulle og babyen var frisk som en fisk. Legen sa det at dersom det hadde vært en syk baby, ville babyen ha gått over på sparbluss for å holde på kreftene og da ville det vært veldig rolig der inne. Men siden alle organer og andre vitale deler jobbet i riktig tempo var det ingen grunn til bekymring. Bare sparkene som var vendt mer innover en tidlig.

      Bare å vente på telefonen, men det tar sånn ca en mnd før den kommer 😉

      • Linda sier:

        Hehe… Bruker det ikke som en unnskyldning, men tror nok hormonene var medskyldig i MENGDE tårer som trillet 😉 Ble så glad for at alt har gått bra, men dritredd fordi jeg kjente på kroppen den engstelsen du må ha følt der og da… Fy pokker så nervøs man kan bli til tider! Er så mye rart som skjer, men heldigvis går det stort sett bra! 🙂 Dessuten er det deilig med leger som skjønner at de må gjøre ting nøye og er flinke til å forklare og dermed også roe disse stakkars tynnslitte nervene våre!

        Ja, og takk og lov så går den måneden fort!!! Gleder meg som en liten unge! 😀

        Kanskje blir det farsdag den lille ankommer verdenen! 😀

        • Ja, det hender seg engstelsen tar overhånd. Men dette har heldigvis vært det eneste tilfellet for meg da. Har stort sett vært ganske rolig og avbalansert i det hele.
          Selv om det gjør vondt når hun sparker til tider, så priser jeg meg bare lykkelig for at hun gjør det 🙂

          Jeg holder en knapp på 11.11.11, men tviler på at det skjer 🙂

    • Litt flau etterpå, men det er bare fordi man føler man har vært til bryderi og at andre kunne hatt større bruk for den tiden.
      Men jeg er glad de tok det på alvor. Da føler man iallefall at systemet gjør det de skal 🙂

  3. Helt greit å sjekke når man blir engstelig. Jeg ble sjekket tre ganger med nr. 2 sånn for sikkerhetens skyld og kanskje mest for at jeg som vordende mor skulle roe meg ned. Jeg hadde jo båret 1 barn før og visste hva som var normalt og ikke (ifølge meg selv ihvertfall) 🙂 Man er tross alt ekspert etter 1 fødsel 🙂

    Du har kontroll på det meste ser jeg 🙂 I motsetning til deg hadde jeg ikke kjøpt inn noen ting. Ingen verdens ting. Ikke en bleie, ikke noe klær, ikke vogn, ikke stellebord. Null niks. Enda jeg var 33 og hadde fått beskjed om at jeg aldri skulle få barn. JEG var den roligste av alle 🙂

    Kjæresten sendte jeg på shopping når guttungen kom til verden 🙂 det fikset han glatt. Han handlet det vi hadde behov for å jeg kom hjem til dekket bord 🙂 (joda, jeg var redd, jeg var kjemperedd for at noe skulle skje, men ikke si det til noen). Dagen vi drog fra sykehuset handlet vi bleier, salver, såper, osv og endelig hjemme sovnet jeg som en stein og overlot alt til kjæresten 🙂 🙂 Ikke god vettu 🙂

    • Jeg har kontroll ja. Men det er ikke fordi jeg har stresset med det, mer fordi det har vært snakk om å fordele utgiftene utover, sånn at ikke alt kom på en gang.
      Er helt sikker på at samboeren ville ha klart å shoppe alt mens jeg ligger på sykehuset, men han er ikke overveldende glad i butikker, så sikker på at han er fornøyd med å slippe 🙂
      Han har tross alt fått bestemme endel 🙂

      Det er godt å ha såpass kontroll at man bare kan seile inn siste slutt 🙂
      Bleier og alt det skal være på plass før jeg reiser på sykehuset altså… Hehe

  4. Det glemte jeg. Mamma var veldig opptatt av at jeg ikke måtte «ta helt av» når jeg ble gravid, jeg hadde jo tross alt håpet i 15 år sånn ca, gjett hvem som tok av 🙂 🙂 hvem hadde kjøpt klær og liksom tilfeldig hadde noe liggende 🙂 🙂

  5. Tenk om du ikke fikk sjekket om alt var ok, fordi du tenkte du overreagerte, også var det noe som ikke helt stemte? Så er helt enig med helsepersonelet, det er MYE bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite.. Glad i å lese at alt er i orden.. =) Hun var nok bare roligere enn ellers, som vi også kan være=D

    • Helt klart. Er det jeg pleier å si til andre også 🙂
      Men jeg hadde virkelig ikke trodd jeg skulle reagere slik… hehe

      Hun hadde nok bare en liten pause, men det var nok til å skremme vannet av mammaen. Nå er hun like aktiv som tidligere og selv om hun treffer noen ømme punkt av og til, så gjør det ingen verdens ting 🙂

  6. sjøsjuk sier:

    Jau.jau! En liten krabat som er i full fart, men det spørs om ikke denne krabaten som kommer er lik sin mor!? 🙂 Men en sjekk for mye er bedre en en skjekk for lite.
    Nyt helgen 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s