«Pappa kan skade barnet for livet»

Dette er overskriften i en artikkel publisert på mammanett.no.

Denne påstanden kommer fra professor Annika Dahlstrøm, og bare ved å kikke på alderen hennes er jeg fristet til å komme med usakligheter om gamle tanker og verdier. Jeg skal holde meg for god til det.

Her er ett lite utdrag fra artikkelen:

Professor i nevrobiologi Dahlstrøm forteller i sin bok «Kjønnet sitter i hjernen» at vitenskapelige undersøkelser viser at kvinnens og mannens hjerne i prinsippet er konstruert med forskjellig utgangspunkt gjennom evolusjon for å sikre artens overlevelse.

– Fedre er selvfølgelig mye mindre i stand til å ta seg av barn! Dypt inne i barnet sitter en instinktiv kunnskap om at mamma er den store tryggheten og sikkerheten. Barnet er fra begynnelsen vant til mamma, hennes lukt og henne stemme. Mammaen bør ikke forlate barnet de første tre årene og biologien forteller henne at hun ikke bør gjøre det heller, sa hun 20 januar til det svenske Aftonbladet.

Det er ingen hemmelighet at menn og kvinner tenker litt ulikt og at vi har ulike tanker om hvordan ting skal gjøres. Det gjør ikke menn utelukkende til en dårligere forelder. Det er mange kvinner der ute som heller ikke egner seg til å ta seg av barn de første tre årene. Vel, det er kvinner der ute som ikke egner seg til å ta seg av barn noensinne.
HVa med de menn som må ta seg av babyen fra dag en av ulike årsaker. Tror ingen ved sine fulle fem ville komme på å si at de er dårlige omsorgspersoner.

Professor Dahlstrøm fortsetter med dette:

Hvis pappa tar over omsorgen for barnet kan det i verste fall medføre kroniske stressymptomer når barnet blir eldre. Diabetes, hjerte- og karsykdommer, fedme og mange av de sykdommene vi ser i dag forårsakes av stress. Barnet kan ikke bli like sterk psykisk som det kunne ha blitt, sier den svenske professoren som derfor mener at fedre ikke bør ha pappapermisjon alene med barnet det første halvåret

Hmmm….. jeg syns dette er forvaklende svakt. Jeg har selvfølgelig ikke vitenskapelige bevis for det motsatte, men oisann, den store professor Dahlstrøm har hverken statistikk eller vitenskapelige bevis for at hennes påstand inneholder et snev av holdbarhet.
At fedre ikke bør ha pappaperm de første 6 mnd handler vel mer om mødrenes redsel for å slippe opp. Og ikke minst det praktiske med amming dersom man holder på med det. Joda, flaske funker det, men likevel…..
Jeg kan ikke se at minien her i huset ville blitt mer stresset eller stått i fare for å få ett fedmeproblem dersom pappaen hadde vært hjemme de første 6 mnd. Og jeg er ganske sikker på at psyken til babyen ikke ville blitt værre av å være hjemme med pappaen.

Den glade professor har sågar satt opp en 5 punkts liste over hvorfor menn er dårligere til å ta seg av små barn:

  1. Mindre følelse i fingertuppene:
    – Følsomheten har stor betydning når du håndterer et nyfødt, skjørt barn. Dine bevegelser avhenger av hvilken input du får fra dine sensoriske fingre.
    Jeg vil tro at det er mer enn bare følsomheten i fingertuppene som betyr noe når du håndterer ett barn.
  2.  Menn har tunnelsyn:
    – Kvinnen har et bredere syn enn menn, nesten 180 graders synsfelt og kan «nesten se bak ryggen». Det er viktig å ha et bra overblikk når barnet begynner å krabbe rundt.
    Hvis det er overblikket når babyen begynner å krabbe som betyr noe, så burde jo far være hjemme de første 6 mnd, da babyer flest ligger på rygg og spreller med beina i de månedene. Krabbe gjør de vel helst litt senere. Selvmotsigelse med andre ord.
  3.  Mindre følsom hørsel:
    – En mamma hører svakere lyder og kan, på sitt eget barns skrik, avgjøre om det er for varmt, kaldt, sulten, trøtt eller skal ha avføring. En mann har ikke i det hele tatt den samme følsomheten i det indre øret.
    Å høre forskjell på gråten er en treningssak. Jeg er etter professorens tanker lite egnet til  å gå hjemme med babyen for tiden, siden jeg sliter litt med å skille hvilken type gråt vi har med å gjøre. Det er tre alternativer:bleie, sulten, trøtt. Ingen av de er spesiellt vanskelig å eliminere ved en liten sjekk.
  4. Lukten og stemmen:
    – Mannens kunstige maskuline lukt og mørke stemme passer ikke for barnet!
    Jasså ja… Er vel derfor babyen lyser opp ved pappaens stemme og forteller ham ivrig gjennom plundring hva vi har holdt på med om dagen da. De snakker sammen når han kommer hjem fra jobb.
  5. Morsinstinktet:
    – Hos mamman utsondres hormonet oxytocin i hennes blod etter fødselen og det strømmer ut når hun hører barnet skriker. Dette hormonet gir i normale tilfeller det sterke morsinstinktet, som hos alle pattedyrmødre. Mennesket er intet unntak.
    Morsinstink er det bare mødre som har, men omsorgsinstinktet har pappaen også. Det er jo tydelig at det finner dagens lys når babyen kommer til verden. Iallefall hos de fleste. At det tar lenger tid for noen er jo normalt. Sånn er det jo faktisk for kvinner også.

Jeg kjenner at jeg blir skremt av sånne holdninger. Og kanskje spessiellt når det kommer fra en professor. Disse skal jo være litt mer oppvakt enn andre. Jeg tviler ikke på at babyer har best av å være hjemme med mor den første tiden, men å si at fedre kan skade barna for livet er så drøyt som det kan bli. Hadde ikke hatt problemer med å la minien være alene sammen med pappaen over tid nå. Eller, jeg ville jo hatt problemer med det, men ikke fordi jeg er redd han skal skade henne. Det beror mer på det at jeg ikke vil reise fra henne mer enn jeg må. Og akkurat det har vel de fleste mødre til felles. Noen slipper lettere taket enn andre, men babyen ligger alltid i bakhodet. Jeg hadde ikke kunnet reist på jenteshoppinghelgetur akkurat nå for å si det sånn 🙂

Dette guffset fra fortiden hører ingen sted hjemme i dag. Med det mener jeg ikke å gi mødre dårlig samvittighet for å være hjemme lengst mulig (jeg skulle gjerne vært hjemme mer enn ett år), men det er ikke sånn at mødre er de eneste gode omsorgspersonene i ett barns første måneder. Fedre har mye å bidra med de også. Her i huset så tror jeg nok at det er jeg som er litt mer tøff i takene med babyen, mens pappaen er litt mer forsiktig. Det skyldes jo at jeg er sammen med henne hele dagen og vet hva hun tåler. Faktisk så var det pappaen som fikset bleieskiftet best til å begynne med. Da lå minien glad og fornøyd på stellebordet og lot pappaen gjøre jobben, men så fort jeg skulle gjøre det samme var det skrik og hyl fra ende til annen.

Nei, kjære professor Dahlstrøm, jeg tror funnene dine hører hjemme på museum. Aller helst gjemt innerst i ett skap hvor det aldri får se dagens lys igjen. Dette holder slettes ikke mål i 2012 hvor vi har kommet litt lenger. Menn skal få være menn uten at det gjør dem til dårligere fedre av den grunn.

Advertisements

10 thoughts on “«Pappa kan skade barnet for livet»

  1. Magnar sier:

    Takk kjære deg!! Var en øyeblikk i tvil her 😛 Neida, men håpløst at det fortsatt eksisterer slike tanker…

  2. Hva skal man si? Noen vil gjerne at det SKAL være slik? Siden ingen av sidene kan belegges med såkalte vitenskapelige funn, kan man vel si: Blås i proffen?
    At noen aldri skulle ha sett et barn, langt mindre ha omsorg for ett, hviler neppe på kjønn, tror jeg.
    For det er vel en trossak?
    Klemmer på dragelille og co (dere får nøye dere med å være co) 🙂

  3. Jeg liker ikke slik opphøying av mennesker på grunnlag av kjønn. De individuelle forskjellene blir utvisket og alt som teller er at man tilhører det ene framfor det andre kjønnet. Det er ikke slik det er i virkeligheten.

    Foreldre har stor innvirkning på hva slags forhold fedrene får til barna. Selvsagt er ikke en for brå overgang fra mors til fars omsorg bra, men dersom far får være tilstedeværende og deltakende på egne primisser fra starten av, og mor ikke har eiendomsrett på babyen, vil det mest sannsynlig gå veldig bra at far har hovedomsorgen mens mor jobber.

    • Her overlates babyen til pappaen når han kommer hjem fra jobb. For begge sin del. I tillegg er han superflink til å ta henne på morgenen i helgene, sånn at mammaen får sove 🙂
      Det handler, som du sier, mye om å slippe de til. Ikke hvilket kjønn man har.

  4. Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte.. Tror jeg velger å le for disse påstandene er jo latterlige!
    Ja, ja, vi har vel alle forskjellige oppfatninger om ting, men av å til bør en da sjønne at det en tenker ikke passer inn..!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s