Et lite land….

I dag er det en forbannelse å være hjemmeværende husmor. Tv’n står og surrer, som den så ofte gjør, men i dag er det ikke en eller annen intetssigende serie som står og går i bakgrunnen. Det er sendingene fra Oslo Tinghus som står på. Overføringene fra en rettssak vi alle helst skulle vært for uten.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å få med meg sendingene. Jeg har ikke lyst til å se A.B.B sitte lys levende i rettssalen, vel vitende om at han har tatt fra så mange andre livet. Men jeg klarer ikke helt å styre unna. Om det er en pervers nyskjerrighet eller om det er fordi det er så nært vet jeg ikke.
Jeg var nødt for å sette på lydløs da A.B.B sin oppringning til alarmsentralen ble sendt. En ting er å sitte å se på at han holder en stram maske når handlingene hans blir lest opp, at han smiler når han hører sin egen stemme, eller gråter når han får se sin egen film. Men jeg orker ikke høre den overlegne, sleske stemmen fortelle til politiet at han vil overgi seg. Før jeg rakk å finne fjernkontrolen, rakk jeg å høre en mann som presenterer seg uten snev av å være preget av hva han holder på med. Ok, jeg er hverken psykolog eller annen fagperson, men for meg så høres han uberørt ut.

Når bildene av Utøya og MS/Thorbjørn, blir sendt over skjermen kommer minnene fra tidligere sommre. Sommre hvor jeg tilbragte en uke på leir sammen med likesinnede kamerater. Jeg blir bragt tilbake til gleden over at Thorbjørn Jagland kom på besøk i Hedmarksleiren. Husker så godt at vi satt benket tett sammen på stokkene som var lagt som sitteplasser rundt det som var bålplassen vår på kvelden. Jeg husker solskinnsdager og tunge regnværsdager. Jeg husker ett telt som stod i en svak helning med det resultat at alt var kliss klass bløtt av vannet som rant forbi.
Jeg husker følelsen av en sommerforelskelse som ikke helt ville gi seg. En blond trønder som var som en gresk gud i en ungpikes øyne. Den ville kanskje gitt seg dersom eventyret tok slutt sammen med leiren, men det gjorde det aldri. Samholdet, vennskapene og følelsene satt i lenge etter at teltene var pakket sammen og hverdagen tok fatt igjen.

Vi var så heldig å ha gode trubadurer i vår leir. Å sitte tett rundt ett bål og synge arbeidersanger er en følelse det ikke finnes veldig mange andre av. Det er kanskje uforståelig for alle andre, men å sitte rundt ett bål, smugkikke på de kjekke gutta, synge sanger er heller ubeskrivelig.

Den siste leieren jeg var med på hadde jeg kjøkkentjeneste. Jeg hadde jobbet som fylkessekretær i AUF i Hedmark i ett år, og skulle avslutte det med Utøya-leir før turen gikk rett videre til Malmø på IUSY-leir. Som fylkessekretærer var vi nødt for å være med i arbeidsgjengen. Jeg valgte meg kjøkkenet. Husker vi måtte skrelle kilosvis med løk. Skjelden har jeg vel felt så mange tårer som akkurat da. Løk- og lattertårer.

Vi hadde mye moro og når jeg ser på bildene mine i albumet så kan jeg se at vi trodde vi skulle redde verden. Engasjementet lå tykt utenpå og gav gjennskinn gjennom kameralinsen. Selv nå, 12 år etter min siste leir, ser man det. Man ser at vi trodde på det vi holdt på med. At vi var overbevist om at vi, akkurat vi, skulle utgjøre den lille forskjellen i verden.

I bakgrunnen surrer tv’n. Med en mann som ikke ser ut til å være preget av at han har frarøvet så mange mennesker livet, men som gråter når hans eget «mesterverk» blir vist og som smiler når han høre opptak av seg selv.

Reklamer

4 thoughts on “Et lite land….

  1. Det er helt grusomt.. jeg får vondt langt langt inni meg. Et sted jeg ikke visste at fantes engang.. Ser på mine egne to nydelige barn, og lurer på hvordan jeg hadde reagert, om navnene deres hadde blitt lest opp i en sånn sammenheng.. Huff.. Det er grusomt..

    • Ja, det er grusomt. Tar meg i å tenke på om jeg kommer til å slippe Thea på en sånn leir noen gang. Vet jo at jeg gjør det, men likevel. tanken vil alltid være der.

  2. Jeg insisterer på avstand og har ikke på tv’n. Å vaske do er mer attraktivt og passelig mye møkk jeg klarer forholde meg til – det blir i det minste borte etter minutter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s