Halvveis og litt til.

Tiden flyr var en frase som gikk igjen i forrige svangerskap. Og i den grad tiden fløy da, så stormer den avgårde nå.
Ser på kalenderen at vi allerede har begynt på uke 24. Permisjonen nærmer seg bokstavelig talt med stormskritt.

Må helt ærlig innrømme at jeg ikke har helt samme forventningen denne gangen. Jeg vet jo hva jeg går til. I forhold til selve fødselen tror jeg at jeg legger til et desverre. Den sitter litt for friskt i minnet enda.
Gleden over at lillesøster skal komme er selvfølgelig like stor, men jeg er ikke like opptatt av å følge babyverden sin daglige oppdatering osv som sist. Følger så klart med på hva kroppen sier, men det er liksom det.

Jeg har heller ingen cravings denne gangen. Og det er sikkert like greit. Formen er strålende, men jeg er litt mer trøtt og har ett bekken som er litt mer plagsomt. Ikke noe som hemmer meg, men litt plagsomt likevel.

Sist var man jo veldig opptatt av utstyret man trengte. Nå har vi jo alt. Eneste er seng, men tenker Thea skal få ny, stor jente seng, så får lillesøster arve sprinkelsenga hennes. Iallefall blir det sånn når vi flytter. Tipper lillesøster kan sove en liten stund i bærebagen til vogna og. Mange som har løst det på den måten den første tiden.

I går kjente forresten mannen sparkene hennes skikkelig for første gang og. Jeg har jo kjent de lenge, men det var først i går hun ville gi seg til kjenne for pappaen. Han har vært litt mer distansert til dette, men kunne konstatere ett fornøyd smil da 🙂

Alle ❤ gleder seg!

Advertisements

11 thoughts on “Halvveis og litt til.

  1. Mormor sier:

    Tiden stopper ikke.
    Så litt roligere denne gangen. Naturlig det, første gang er alltid første gang.
    Sender noen tanker i din retning.
    Klem til alle treoglillesøster 🙂

    • Hehe…. Antar at du fortsatt vet hvordan man gjør det, så……. 😉
      Satser på at formen holder seg ja. Men klart, litt mer krevende når det er en ettåring som ikke helt forstår at mamma kan være lit sliten av og til 😀

  2. Ja dere går en ny spennende tid i møte 🙂

    Gøy at hun ville sparke litt for mannen også, har aldri vært i situasjonen selv til å kunne kjenne noe sånt, men det må være stort også for han 😀

  3. Slik er vel vanlig med de fleste som får barn tett. Her er det 15 mndr imellom. Jeg skrev dagbok til Thomas og bestemte meg for å gjøre det for Marte-Helen også, om ikke ble det urettferdig og sånt kan man jo ikke ha 🙂

    Jeg fikk dårlig samvittighet når jeg merket at jeg ikke helt klart å følte tiden med henne like godt som med Thomas, men jeg forsøkte ivertfall, jeg tok like mange bilder av magen osv men tiden etterpå, ja da glapp det fort. Det var hektisk med to, spesielt når den største ikke klarte seg helt på egenhånd enda 🙂 men han var supersnill. Null sjalusi der i gården, bare stas. Men jeg hadde en mann som jobbet turnus og merket det spesielt i helgene når han jobbet 12 timers skift at det var slitsomt, men alt går, man lager seg rutiner som funker 🙂 Ønsker masse lykke til!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s