Husredd, jeg?

Oh yes….

scary_house

Jeg har så lenge jeg kan huske vært litt redd for å være alene i heimen. Ikke på dagtid, men når mørket siger på, da kjenner jeg at det kryper litt rundt i sjelen min og. Prøver å skjerpe meg. Jeg er tross alt 33 år og burde vite at det ikke er skummelt å være hjemme alene. Men «frykt» er ikke rasjonellt, og dermed hjelper det ikke alltid å manne seg opp heller. Det er riktignok lenge siden jeg kikket gjennom alle skap, under alle senger/sofaer osv og inn i alle rom før jeg turte å gå å legge meg. Lysten er der, men jeg klarer å la det bli med lysten. På den andre siden så låser jeg døren når jeg har hentet småttet i barnehagen. Tryggest det, så slipper jeg å bekymre meg for om noen sniker seg inn.Det hjelper helt klart at småttet er her. For da er jeg jo ikke alene. Men herregud, det er jo ikke mye hjelp i henne dersom det faktisk skulle være noen som tok seg inn.

Rasjonell er det ingen som skal kalle meg i denne sammenhengen. Det har seg nemlig sånn at jeg føler meg langt tryggere på sofaen, som er det første stedet noen ville se meg om de brøt seg inn, enn på soverommet bak lukket dør. Husker fra da jeg var mindre og. Skulle jeg være hjemme alene etter mørkets frembrudd kunne jeg fint sovne på sofaen (eller i sengen til mamma og pappa selvsagt), men ikke på mitt eget rom. Egentlig skjønner jeg ikke hvordan jeg overlevde sammen med forrige samboer. Han var jo myyyyyye ute og reiste. Og det over lengre perioder. En ting er iallefall sikkert, soveromsdøren stod alltid på gløtt og lyset var på i gangen. Jeg måtte jo se om det kom noen 😉

Her hvor vi bor nå er det derimot en ting som hjelper betraktelig på. Vi har alarm på huset. Og den kan settes i to typer modus. En med bevegelses-sensor inne (når vi er borte) og en skallsikring. Den siste er fin for sånne som meg. For da kan jeg sette på alarmen og likevel bevege meg fritt inne. I tillegg har vi en sånn SOS knapp jeg strengt tatt kan ta med meg i senga. Hipp hurra for alarmselskapene. Så fremt de rykker ut da. Hehe….

Så nå sitter jeg her. Alene på sofaen. Mannen er bortreist for noen dager. Men jeg har småttet og alarmknappen, så bare pass dere potensielle tyver. Vekterne er bare ett tastetrykk unna. Sa jeg forresten at jeg rømmer hjem til mamma og pappa i morgen? De kan få passe på meg (oss) til gubben kommer hjem. Hehe….

Advertisements

2 thoughts on “Husredd, jeg?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s