30 days challenge: Dag 3

Dag 3: Noe eller noen du savner!
—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—

Det er ikke så mye jeg savner sånn i bunn og grunn. Men det finnes menneske(r) jeg savner langt mer enn andre. Menneker som har betydd enormt mye og som fortsatt betyr veldig mye for meg. Det er ikke alle jeg har tenkt å skrive om her, siden noen er best egnet til å  bevare i hjertet og ikke på blogg.

Det jeg kanskje savner aller mest her i verden (og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det), det er Bergen. Ikke så mye byen i seg selv, men alle menneskene jeg ble kjent med, alt jeg opplevde, lærte og erfarte i de 7 årene jeg bodde der borte. Altså byen er jo fantastisk. Med sine fjell, trange gater, Bryggen, Ulriken, Fløien osv er det virkelig en flott by.

Bergen

Jeg flyttet til Bergen høsten 2000. Hadde en kjæreste som gikk på Sjøkrigsskolen og endte dermed opp å søke studier der borte. Hadde opprinnelig søkt Oslo, men endret planene i siste liten. Den kjærligheten, den kjærligheten. Uansett bakgrunn for valget, så angrer jeg overhodet ikke.
Riktignok var det langt hjem til mamma og pappa, men store jenter klarer seg selv. Hehe.

Foruten studiene, og tiden på forelesningssaler og lesesaler er det to ting som opptok tiden min i Bergen. Jobb og dans.
Det gik ikke lang tid før jeg fikk meg jobb på Postterminalen i Bergen. Hadde jo jobbet i Posten ved siden av videregående, og pappa hadde en tidligere kollega der borte, så jeg visste hva jeg gikk til og pappa sitt kjennskap gjorde det lett å få jobb.
Jeg har alltid trivdes i Posten og det tok vel ikke lang tid før jeg brukte i overkant mye tid på jobben fremfor mye annet. Skjelden de fikk nei hvis de spurte meg om ekstravakter. Men det førte jo også til at jeg fikk det jeg trengte hvis det var noe. Jeg fikk utrolig mye erfaring av å jobbe der. I løpet av  de 6 1/2 årene jeg var ansatt der, gjorde jeg alt fra vanlig arbeidsoppgaver, opplæring av nyansatte, stedfortreder for lederen min, prosjektdeltagelse osv.
Men, og dette er et stort men. Jeg hadde ALDRI trivdes så godt hvis det ikke hadde vært for alle de flotte menneskene jeg fikk jobbe med. Alle fra de voksne damene på avdelingen, Yassar, Hanne som jeg fikk være forlover for, til de fantastiske gutta i transport og logistikk. Herre*** som jeg savnet de folka. Vi hadde utrolig mye moro sammen.
Yassar ble jeg god venn med på privaten også. Hanvar vel egentlig den første jeg ble godt kjent med. Ikke minst fikk jeg gleden av å bli kjent med søstra hans og vennegjengen utenfor Posten.
Da Hanne og jeg ble kjent så var det gjort. Det tok ikke lang tid før vi gikk under navnet Tuppen og Lillemor. Vi var som sveiset sammen ved hofta. Der den ene var, var ofte den andre også. Det var også vi som begynte å danse sammen etter en oppvisning på en fest vi hadde på jobb.
Sammen har vi vært på blåturer og danskebåtturer. Vi har har delt hemmligheter, tårer og latter. Og ikke minst har jeg fått gleden av å være med på å gifte henne bort til en flott mann. For ikke å glemme at jeg har fått bli kjent med kidsa deres. To herlige unger som tok seg veldig godt av Thea da dere var på besøk i fjor.

I tillegg til gode kollegaer, som alle etterhvert ble gode venner, så møtte jeg også masse fantastiske folk gjennom dansingen. Etter en line-dance oppvisning på jobb, fant jeg og Hanne ut at vi måtte prøve det. Så vi troppet opp hos Kom og Dans på kurs. Ble skikkelig bitt av basillen og det tok ikke lang tid før vi var instruktører og deltok på det meste. Det var gjennom dansen jeg møtte Elin. Denne blonde jenta som nesten aldri løftet blikket fra gulvet, skulle vise seg å bli en av mine aller beste venner noensinne. Årene mine i Bergen hadde ikke vært det samme uten. Vi festet sammen, danset sammen, reiste sammen og har delt det meste av tanker og følelser sammen.
Jeg må desverre innrømme at etter at jeg flyttet til Oslo så har vi mitstet mye av kontakten, og det er ingen andre enn jeg som kan klandres for det. Håper jeg skal klare å rette opp i det etterhvert.

Huff, bare det å skrive om dette gjør at jeg savner Bergen enda mer. Og det jeg har skrevet er ikke i nærheten av å beskrive hva det er jeg savner fra den tiden. Det lar seg nemlig ikke gjøre. Heldigvis har jeg fortsatt sporadisk kontakt med de aller fleste.

Men la det være sagt, jeg angrer ikke på at jeg flyttet derifra. Å flytte førte også med seg en hel del fantastiske ting. En ny samboer, en Thea jeg ikke ville vært foruten og snart en liten en til. Nye og anderledes utfordringer i jobb og nye bekjentskaper gjør iallefall savnet etter de i bergen langt mindre.

Den aller største fordelen med Bergen er forøvrig at den dagen man flytter derfra legger man ikke lenger merke til regnet der man kommer 😉

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s