Stemmerettsjubileum og familieforøkning!

Gårsdagen kunne feires på mange vis. Først og fremst var det en stor dag i forbindelse med 100-års markeringen av at også kvinner har stemmerett her i landet.

I tillegg kunne vi også ønske en ny verdensborger velkommen. Vi hadde jo termin i går, men ingen av oss trodde hun hadde tenkt til å komme. Jeg var hos jordmor i tolvtiden, det ble bestilt overtidskontroll og alt så bra ut.
Da jeg kom hjem derfra satte jeg i gang med å lage mat til sommerfesten vi skulle på i barnehagen. Endte opp med en mage som var steinhard og vondt for å puste. Kom oss da gjennom sommerfesten uten trøbbel, fikk lagt Thea da vi kom hjem og slappet litt av i sofaen. Fant ut at vi skulle ringe føden for å høre om det var noe jeg burde passe på gjennom natten, men fikk beskjed om å komme inn for en sjekk.

Svigers ble ringt etter og vi avtalte å møte de på sykehuset slik at de kunne ta Thea. Vi visste jo ikke hva som kom til å skje, og siden de begge hadde fri i dag, var det jo like greit at hun sov der.

Jeg ble lagt på benken for sparkeprøve osv, og det viste seg at jeg hadde litt feber, samt at babyen var litt stresset. Åpningen ble undersøkt og det viste seg at jeg hadde 3 cm, men at mormunnen fortsatt var ganske tykk. Siden babyen stresset litt, og vi var på termindato bestemte de seg for å legge oss inn og ta vannet.
Det tok jo ikke mange minuttene etter at de tok vannet før riene begynte å melde sin ankomst, og akkurat som sist økte de ganske fort i både varighet og intensitet. En ting jeg lærte sist var at epidural er Guds gave til den fødende kvinne og at jeg heller ville ha den før enn senere.
Vel, det slapp jeg å tenke på. Jeg fikk fort sammenhengende rier, og før vi visste ordet av det (30 min) hadde jeg gått fra 3cm til 7cm åpning. Dette var akkurat i vaktskiftet, så jeg fikk plutselig ny jordmor å forholde meg til. Ikke at det gjorde noe.
Uansett så var det for sent å få noe smertestillende som ville hjelpe og siden jeg er 2. gangsfødende fikk jeg lov til å begynne å presse da jeg kjente nedrykket, selv om jeg bare var på 7 cm. Det er visst ikke helt uvanlig at 2. gangsfødende kan presse ut de siste centimeterene.

Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, og i løpet av 8 minutter med pressrier, var babyen ute. 8 minutter som kjentes ut som ett langt, vondt år, men likevel bare 8 minutter. Og det skal være sagt, å presse uten bedøvelse var lettere, ikke bedre, men lettere enn med epidural. Jeg kjente iallefall hva jeg gjorde om ikke annet. Og 8 minutter er ikke lenge. Det kjennes bare sånn ut 😉

Jeg er glad jeg har opplevd to ulike fødsler. En med, og en uten smertestillende. To helt forskjellige erfaringer. Jeg er ikke i tvil om at smertestillende er en fin ting, men jeg vet iallefall at jeg overlever uten. Selv om jeg trodde jeg skulle «dø» ett øyeblikk. Takke seg til en samboer som gav meg en hånd og holde i, og en våt klut i panna. Hadde ikke klart meg uten.

Her er snuppa 8 timer gammel.
4325g og 50 cm.

20130612-103551.jpg

Tusen takk til flinke og hyggelige jordmødre, samt barnepleiere ved Drammen sykehus. Hadde ikke klart det uten dere

Reklamer

6 thoughts on “Stemmerettsjubileum og familieforøkning!

  1. Gratulerer så masse her også<3 Dere er flinke å lage barn må jeg si – nydelig jente!
    Bare synd med de minuttene før klokken passerte 12… 😉

  2. Velkommen lille 🙂
    Man overlever jo, uten bedøvelse også. Selv om innimellom er i tvil
    Til lykke og nå er dere fire 🙂
    Tenk det.
    Klemmer forsiktig på den nybakte og gurgler henrykt til den lille. Hilse til Thea og sambo 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s