Why fix what’s not broken? Verdivalget 2013!

9. september er vel antageligvis den viktigste dagen i 2013. Vi står overfor ett Stortingsvalg som strengt tatt handler om verdier. Ett valg som handler om hvilken retning vi vil at Norge skal ta.

Det er overhodet ingen hemmelighet at jeg både stemmer og er medlem av Arbeiderpartiet. Jeg har tatt mitt valg. Ett valg basert på hvilke verdier jeg vil skal styre samfunnet vårt. Selvfølgelig er jeg ikke enig i alt AP mener. Jeg tror ikke man noensinne vil finne ett politisk parti man er 100% enig med. Det er forøvrig mange sitt argument for at de ikke vet hva de skal stemme på: «det er ingen jeg er helt enig med». Nei, og det tar jeg som ett sunnhetstegn. Strengt tatt så gjelder det vel å finne det partiet man kjenner seg mest igjen i. Eller som man har mest til felles med. Jeg er mest enig med AP. Det har jeg vært siden jeg var gammel nok til å stemme første gang, og det er jeg fremdeles.

Det er vel heller ingen hemmelighet at, når jeg ikke er i permisjon, så har jeg arbeidssted i ett LO-forbund. Det er ikke LO som har påvirket meg til å stemme AP. Det er mitt politiske engasjement som har fått meg til å ville jobbe i fagbevegelsen. Jeg meldte meg inn i AUF og AP lenge før LO var i mine tanker.

Men som sagt, det handler om retning og verdier. Hvilken vei ønsker vi at det norske samfunnet skal ta, og hvilke verdier vil vi at skal være gjeldende.

Ønsker vi ett Norge hvor helse, omsorg og skole skal settes ut på anbud? Hvor anbudsgiverne har egen profitt i tankene fremfor det å gi ett helhetlig og godt tilbud til alle. Ett Norge hvor skattekuttene kommer kun de rikeste til gode (nei, formueskatt er ikke noe de fleste av oss betaler)? Hvor du som arbeidsledig skal klare deg på 70,- kr dagen? At du med karensdager skal straffes for å være syk, fordi ett lite mindretall utnytter systemet? En forringelse av arbeidsmiljøloven synes jo å være god politikk. Iallefall i følge de på høyresiden. Rett til fast stilling? Nei, det er da mye bedre for arbeidsgiver å kunne ha alle ansatte på midlertidig kontrakt. Det fremmer jo både lojalitet, kunnskap og kontinuitet. Forresten, hvem tror arbeidsgiver står der med deg i banken den dagen du vil kjøpe din egen bolig, men bare har en midlertidig stilling å vise til?

Eller ønsker vi ett samfunn der alle, fattig som rik har krav på blant annet skolegang og helsetjenester? Et tsamfunn hvor vi tar vare på de svakeste fremfor å la alle seile sin egen sjø. Ett Norge hvor alle som kan skal få jobbe, og som vi samtidig tar vare på de som ikke kan? Ett samfunn der du,dersom du blir syk, får full lønn fra første dag og demed kan sette fokus på å bli frisk fremfor hvordan du skal ha råd til å betale huslånet.
Helsekø sier du? Tja, hvem er det som står i kø da? Hjertepasienten, eller han med slitte korsbånd? Det handler om å prioritere, men man prioriterer ikke bort de svakeste.

Jeg sier ikke at Norge er i perfekt stand. For det er det slettes ikke. Det er mye som kan bli bedre. Men det er ikke uten grunn at vi år etter år blir kåret til ett av verdens beste land å bo i. Ett av verdens beste land å være foreldre i og ett av verdens beste land å vokse opp i.

Når det kommer til valg pleier jeg å si at det viktigste er at du stemmer, ikke hva du stemmer på. Forutsatt at du har satt deg inn i det grunnleggende selvfølgelig. I år tror jeg det er viktigere enn noen gang at du setter deg skikkelig inn i hva du stemmer på. Dette handler om verdier og retning.

Det er ikke hjelp i all verdens med skattelette og billigere varer dersom du ikke har en jobb å leve av!!

Reklamer

Noen bør skamme seg!

For ikke mange dager siden skrev jeg om det sinnet jeg synes å se i deler av den norske befolkningen. Ett sinne som skremmer meg mer enn det de er sint for. Aggresiviteten i uttalelsene er så stor. Kunnskapsløsheten skinner så mye i gjennom at jeg egentlig synes mer synd på de enn noe annet.
Det er heller ikke disse tittelen refererer til. Dumskap kan man bare gjøre noe med på en måte og de er å tilføre kunnskap. Men så er det også de som ikke er tapt bak en vogn. Og det er de som vet hva de gjør. De som maner til kamp gjennom massesuggesjon.

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
«Du må ikke sove»~Arnulf Øverland

Jeg leste ett innlegg i Fevennen, skrevet av journalist Øivind Holthe, som heter «Eskil. Livet. Og hatet. Det er sterke og gode ord som kommer fra den mannen. Feller en tåre eller to over skriveriene, men «Litt for sent. For alt» fikk meg til å gråte.

Nå er det «Eskil. Livet. Og hatet» som har fått meg til å skrive denne. For sammen med alle de kommentarene som kommer i ulike fora rundt invandring, fremmedfrykt og hat, kommer det også frem en rekke meninger rundt AUF-lederens flukt fra Utøya og marerittet som skjedde der ute. Det er svært få av oss som klarer å sette oss inn i den frykten de alle måtte føle. Men det er tydeligvis jævlig enkelt å sitte bak en pc-skjerm og øse eder og galle utover andres valg i en sånn situasjon. Skjellsordene har haglet og mange har ytret at «jeg hadde blitt igjen og forsøkt å redde alle andre». Vel, du var ikke der. Skulle nesten tro at 70% av de anonyme (ja, for det er ofte det de er) kommentatorene rundt omkring var spesialtrente soldater alle som en. Som var vant med krig, våpen og frykt.
Det jeg stusser mest over er at alle disse som øser ut sin eder og galle, på en eller annen måte vet hva som skjedde ombord på båten, hva som ble sagt og gjort og hvilke avgjørelser som ble tatt av hvem. Men ingen av de har tydeligvis fått med seg at politiloggen sier noe helt annet enn hva de «vet». Ifølge artikkelen viser politiloggen at de fikk beskjed om å ikke snu. Men det er kanskje en uviktig detalj for mobben som har gått i lynsjemodus. Folkens: det er bare en skyldig her, og det er ikke Eskil Pedersen.
Jeg ser også at mange sår tvil om Pedersens lederegeskaper. At landet i fremtiden står i fare for å skulle styres av en sviker. En feiging. En mann uten baller. Jeg føler meg trygg på at landet er i gode hender dersom Eskil Pedersen skulle bli statsminister. Jeg er derimot ikke trygg på at landet er i gode hender dersom noen av disse som kommenterer skulle haven i maktposisjoner. Ikke fordi de mener noe annet enn meg, men fordi de har en holdning som fører Norge tilbake til, tja…. middelalderen omtrent.

Stå på du, Eskil. Vi er mange som står bak deg!!

Desverre er det også noen oppegående, kloke mennesker som har gått seg vill i virkelighetens verden. De har iallefall muligheten til å komme på rett spor igjen.

Og midt oppe i alt tenker jeg at Arnulf Øverlands dikt, «Du må ikke sove» er like aktuell i dag, som det var i 1937 da det ble skrevet!

 

 

Går spennende tider i møte på flere områder.

Det er nemlig ikke bare på babyfronten jeg går spennende tider i møte.

Valget er jo som kjent over, og jeg fikk min plass i kommunestyret. Jeg stod på 9.plass før valget, men takket være en haug med personstemmer, rykket jeg opp til 5. plass. Det får sin betydning.
I går var jeg på møte med den nye kommunestyregruppen min. Da handlet det om plassering inn i komiteer og utvalg. Dette var ett internt møte i partiet, så ingenting er endelig bestemt. Men vi hadde på forhånd fått komme med ønsker for hvor vi vil være de neste 4 årene.

Med erfaring fra tidligere kommunestyre har jeg hele tiden vært klar på at jeg ønsket meg til planutvalget. Eventuellt miljøutvalget. Det er der alle de spennende sakene ligger etter min mening. Vei, vann og avløp som jeg pleier å si når noen spør hva det handler om. I lIer er komiteene bygd opp litt anderledes enn hva jeg er vant med, så det er ikke helt samme innholdet, men uansett.

Kom på møtet i går og fikk se på forslaget over hvems om skulle være hvor. Ikke overraskende hadde jeg fått valget mitt. Jeg var innstilt i planutvalget. Større var overraskelsen da jeg så at de hadde foreslått meg som utvalgsleder. Jeg er tross alt relativt ny i kommunen, ung og ikke minst jente. Og unge jenter leder ikke noe så traust og mandig som plautvalget… Hehe… Jeg er partiet mitt evig takknemlig for at de tør å satse iallefall.

Instillingen skal gjennom på medlemsmøtet på mandag, så vi får se hva de sier der. I tillegg så er det jo igjen forhandlinger med de andre partiene om hvem som skal lede hvilke utvalg. At jeg får plass i planuvalget tror jeg nok. Men det er jo ikke sikkert at de andre godtar meg som utvalgsleder. Det får vi jo se på etterhvert. Spennende blir det iallefall.

For de av dere som lurer på hva det innebærer å sitte i planutvalget, så handler det om reguleringsplaner, byggesaker, utnyttelsesgrader av tomt osv, arealplaner (tror jeg også er innunder i denne kommunen). Det høres traust ut, men er innmari artig 🙂

Krysser iallefall fingrene for at jeg blir valgt inn i planutvalget. Tar gjerne på meg jobben som utvalgsleder også, men det viktigste er at jeg havner i den kommiteen 😀

Endelig en rolig dag…

I det siste har jeg følelsen av at jeg har løpt rundt som en hodeløs høne, fra det ene til det andre. Derfor har det heller ikke blitt tid til de helt store oppdateringene på bloggen heller.

Mandagen startet med valgkampåpning rett etter jobb. Strålende sol og en deilig følelse av å endelig være i gang. Tirsdagen ble fulgt opp av stand på Lier stasjon kl. 06.00 om morgenen, før jeg føk på jobb med en heldags tillitsvalgstkonferanse. Må si at jeg syns det var en fantastisk opplevelse å stå der for å ønske pendlerene en god dag med en kopp rykende varm kaffe og ett smil. Alle var kjempehyggelige og satte pris på den koppen. Selvfølgelig ikke alle som stemmer på oss, men likevel ingen sure miner eller kjipe kommentarer.
Onsdagen gikk med til helt vanlig jobbing og pakking av koffert, før jeg satte snuten til Bergen torsdag morgen. Da var det duket for vervestand sammen med ungdomsutvalget jeg leder. Ikke så mange nye medlemmer, men noen ble det jo. Fikk uansett informert litt om forbundet og det var jo det viktigste. Var over til fredag hvor vi evaluerte jobben utvalget hadde gjort gjennom uken. Møtet tok vi i strålende solskinn på Baker Brun, Bryggen. Ja, du leste rett. Strålende solskinn 🙂
Lørdagen tilbrakte jeg på stand på Liertoppen. Vi delte vel ut 700 roser med valgprogram med kandidatbrosjyre og møtte masse hyggelige mennesker. Det er en fantastisk takknemmelig jobb å drive valgkamp. Man får snakket med andre mennesker, testet egne argumenter, masse hyggelige samtaler og unger som alltid er glad for å få bære rosen til mamma.

Etter en lang uke har jeg endelig kunne slenge beina høyt og hvile ryggen. Til tross for at jeg syns det er veldig moro å ha mye å gjøre, samt å drive valgkamp. Så kan jeg ikke legge skjul på at det er litt mer slitsomt denne gangen enn hva det har vært tidligere. Er ikke vant med at ryggen verker etter noen timer på beina og at føttene plutselig hovner opp. Det er sånt som hører med, men det gjør det jammen meg ekstra godt å slenge seg på sofaen 🙂

I dag jeg satt meg til med å overføre bildene fra pc’n til FotoKnudsen. Greit at noen tilbyr å ta vare på bildene dine mot at du betstiller ett album/fremkalling eller lignende i året. Har allerede bilder jeg skal lage album av og jeg er ganske sikker på at det kommer flere fremover 🙂 Jeg har allerede mistet masse bilder da pc’n ble stjålet i fjor. Er jo helt elendig til å huske på at jeg bør ta back up av sånt. Men nå prøver jeg å skjerpe meg 🙂

Har blitt dårlig med ukesoppdatering av magen, men det kommer igjen. Jeg er bare litt for opptatt med valgkamp osv til at det har blitt tid. Skal prøve å komme med ett på torsdag igjen som vanlig. Jeg er nå i uke 29 og har altså begynt på siste trimester. Spennende greier. Babyen sparker som besatt av og til, og det jeg tror er kynnere begynner å merkes.

Nå er det seriøst *slappe-av-dag*.
Ønsker dere en flotters søndag 🙂