Nostradamus testamente!

Jeg pendler jo til og fra jobb med tog, og som det moderne mennesket jeg er har jeg jo appen til NSB og dermed elektronisk billett. Som det moderne mennesket jeg fortsatt er, har jeg jo også lastet ned underholdningsappen til NSB. Der får man blant annet gratis lydbøker, noen podcaster og litt musikk.

Siden jeg nå tilbringer noen timer i uken på dette toget, tenkte jeg at det var greit å laste ned lydboken. Jeg er glad i bøker, men det er tungt å ha i vesken hele tiden. Jeg har tross alt pc også. I tillegg kan jeg jo jobbe samtidig som jeg hører på boken. Vinn-vinn situasjon.
Uansett, boken jeg har lastet ned er Nostradamus’ testamente av Tom Egeland.

lydbokDet er garantert ikke noe galt med boken. Handlingen tror jeg er ganske så interessant, men som det tradisjonelle mennesket jeg er, så liker jeg nok best å ha boken fysisk i hendene. Jeg har sjelden konsentrasjonsproblemer, men lydbok? Nei, det fungerer ikke for meg. Jeg har begynt på nytt 4 ganger og jeg ramler like fort ut igjen. Kommer til kapittel 12 ( i lydbokformat) og har ikke fått med meg en eneste bitteliten ting.

Jeg tror nok jeg må kjøpe meg boken i stedet for. Det bygger jo mer i biblioteket mitt også 😉

Er du glad i lydbøker?

Advertisements

Saras nøkkel.

Det er år og dag siden jeg har hatt tid til å lese en bok. Men nå som jeg har begynt å jobbe igjen, kan jeg bruke reiseveien til sånt.

For lenge siden lånte jeg Saras nøkkel av mamma. Har hørt mange snakke om den og nå fikk jeg endelig tid til å lese.

20121116-081305.jpg
Handlingen i boken er lagt til Frankrike under 2. Verdenskrig. Hele boken spinner rundt oppsamlingen av jødene som befant seg i Paris sommeren 1942. Man følger Sara og familien hennes fra de blir hentet i hjemmet en sommerdag, gjennom oppsamlingen på Vel d’Hiv og videre til leiren utenfor Paris.
Historien blir fortalt av en amerikansk journalist, gift og bosatt i Paris, som har fått i oppdrag å skrive om denne grufulle dagen i fransk historie i forbindelse med årsdagen for hendelsen.

Dette er en bok som rørte meg til tårer for hver side. Jeg tror ikke jeg var ferdig med kapittel en engang før tårene strømmet. Ikke umulig at det er tanken på at noe skulle skje med Thea som var ubærelig, men måten historien blir fortalt er rett og slett vakker.

Jeg er ikke så glad i å gråte offentlig, men nå har jeg sitter på buss/tog i mange dager, med boken i fanget og tårene trillende. Den var så absolutt verdt de rare blikkene.

    Anbefales på det sterkeste

PS! Det er langt ifra den beste romanen jeg har lest om hendelser under 2. Verdenskrig, men det er noe med den som fenger.

Hva skal jeg lese nå?

Sommer er lesetid. Eller, egentlig er hele året lesetid. Men av en eller annen grunn så har jeg bedre tid til å lese om sommeren. På stranden, i hagen, på ferie, på sofaen en regnfull julidag osv. På bussen til og fra jobb leser jeg alltid. Året rundt.

Men nå har jeg godt tom for gode ideer om hva jeg skal lese.
Siste boken jeg leste var «Den siste gode mann» av A.J Kazinski

Bilde er lånt fra bokklubbene.no

Boken handler om at en rekke gode mennekser verden over blir drept. Felles for de alle, bortsett fra at de er gode mennesker, er at de har ett stort brennmerke som strekker seg fra skulder til skulder på ryggen. Likhetstrekkene mellom dødsfallene blir oppdagen av en italiensk politimann som sender saken videre til Niels Bentzon, en dansk politimann og forhandler. Ifølge italieneren er det mye som tyder på at neste drap vil skje i København.

Jeg liker slike bøker. Med ett snev av religion, overtro, historie og en god krimfortelling. Egentlig er jeg ganske så altlesende, men det er ofte krim jeg hengir meg til når det kommer til litteratur. Krim og fantasy. Jeg elsker bøker som er litt mystiske. Med trolldom, magi og uforklarlige ting. Ikke uten grunn at jeg elsker både Ringenes Herre og Harry Potter. På bokhandelen finner du meg ofte gjemt bak reolene hvor ungdomsbøkene står. Der er det mye magi å finne nemlig. Og det er ikke sånne lettleste 50 siders bøker med stor skrift heller. Det er svære mursteiner av noen bøker.

Men så var det det store spørsmålet:

Hva skal jeg lese nå?

Som sagt er jeg altlesende. Men jeg orker ikke sånne «hjerte-smerte-han-får-henne-til-slutt-alt-er-så-trist-og-leit-kjærlighetssorg» bøker. Sanne historier om triste skjebner som ender godt eller vondt leser jeg. Men ikke hjerte-smerte-kjærlighet. Mulig jeg går glipp av noen gode bøker, men det får gå. Jeg gråter gjerne mens jeg leser, så det er ikke der det ligger 🙂

Har du noen tips til hva jeg bør begi meg ut på fremover? Er det en bok du elsker over alle bøker og som bare måååååå leses av andre? Kom med tipset da vel. Jeg tar deg kanskje helt på ordet 🙂

"Et hus uten bøker, er som et legeme uten sjel."

Man kan sikkert diskutere opp og ned i mente om hvorvidt alle burde gå over på lydbøker, lesebrett osv for å spare miljøet eller ikke. Personlig kommer jeg til å forsvare bøker i papirformat til evig tid. Iallefall nå som det meste kan resirkuleres.

Da jeg var liten bodde jeg på biblioteket. Ikke bokstavelig talt altså, men jeg gikk dit etter skolen så ofte jeg kunne. Jeg husker ikke akkurat når jeg lærte å lese, men jeg vet jeg kunne det før jeg begynte på skolen og jeg kunne det før vennene mine.
Jeg har bært med meg tonnevis med bøker hjem fra biblioteket. Og jeg har tilbragt utallige timer der, gjemt mellom reolene med nesen i en god bok. Jeg elsket faktabøkene om Marie Curie, Beethoven, Mozart osv. Tordivelen flyr i skumringen ble fort en favoritt. Jeg leste også typiske jentebøker (men aldri om hester). Nancy Drew stod på ønskelisten til jul i mange, mange år. Etterhvert utvidet jeg horisonten til de litt tyngre verkene. Jeg har lest Dante «Den Gudommelige Komedie», Goethes «Faust», det meste av Shakespeare (jeg er stolt eier av de samlede verkene), Dostojevskij osv. Og selvfølgelig har jeg lest mye av de fire store: Ibsen, Kielland, Bjørnson og Lie. 

Det er ikke så viktig hvilket språk jeg leser på. Men jeg er enig med de som sier at bøkene er best på orginalspråket. Du finner med andre ord mye engelske bøker i hyllene mine. Biblioteket mitt som jeg liker å kalle det. For jeg liker nemlig å eie bøkene mine. Liker å kunne ta de frem igjen når jeg måtte ønske det. Føle papiret mellom fingrene mine. Formelig kjenne historien bli skrevet. Greit nok, jeg eier ingen førsteutgaver (forståelig nok), men likevel. Det er noe eget å stå der med boken mellom hendene, bla tilfeldig i sidene, kjenne lukten av papir.
Jeg har også arvet endel gamle bøker. Og gamle bøker lukter det spesielt av. Godt på en snodig måte. Kan ikke helt forklare det, men jeg liker det.

Personlig er jeg av oppfatning av at historier gjør seg best mellom stive permer. I tillegg holder de seg bedre da. Men av og til må jeg ha paperback, siden sommervarmen har en tendens til å få limet i margen til å gå i oppløsning. Samt at sand, salt og solkrem tar knekken på lim og papir. 
Å kaste bøker er en dødssynd. Men av og til er det ingen vei utenom. Når sidene ikke lenger henger sammen og alt er ett eneste virvar, ja da er resirkulering eneste utvei. 

Nå er jeg akkurat ferdig med å lese Kate Mosse sin bok «Sepulchre» og er dermed på jakt etter en ny god bok å lese. Noen som har gode forslag??
Har vært noen sånne blogginnlegg i det siste, men jeg husker da ikke hvem som skrev de, ei heller hva som ble foreslått. Så kom gjerne med tips 🙂

«Et hus uten bøker er som et legeme uten sjel.»
Marcus Tullius Cicero

Hjernen min er hyper!!

Vel, den er iallefall overaktiv. Hele døgnet.

Prøvde å legge meg litt tidlig i går siden det er jobbdag i dag. Tenkte det skulle være godt å komme i gang med en god start etter påske. Først måtte jeg selvfølgelig skrive ett innlegg her på bloggen, tuslet så i seng og skulle lese litt før jeg slukket lyset. Men jo mer jeg leste, jo mer våken ble jeg. Måtte til slutt legge vekk boka etterhvert som klokken nærmet seg laaaangt over natta tid.

Noen som tror jeg fikk sove?? Neida. Hodet var i vigør som aldri før. Det fløy tanker hit og dit om hva jeg skulle gjøre, dårlig samvittighet for en mail jeg ikke hadde fått svart på før påske, tidsfrister som begynner å løpe fra meg. Prøvde å synge nattasanger i hodet for å sovne, men det funket dårlig. Har prøvd det før og det har gått bra. Begynte å ramse opp utdannelsen min i hodet i håp om at det skulle hjelpe. Tror jeg duppet av i mellom studiene ett sted. Våknet igjen av at samboeren lå og kastet på seg. Hva i alle dager skulle jeg finne på nå. Telle sauer funker ikke, for jeg blir så irritert over at de hopper for fort over gjerdet og jeg blir mer våken av det. Lese mer i boka? Nei, det er en dårlig ide. Telle de pengene jeg ikke har og som mangler for å bli ferdig ute? Panikk. Funker dårlig.

Tror jeg svimte av i ren utmattelse etterhvert. Men hva hjelper det? Jeg snakker jo i søvne som ett uvær som raser over norskekysten om høsten. Blir ikke mindre sliten av det heller. Drømmer rare drømmer som jeg håper ingen får tak i. Men faren er jo stor for at jeg avslører meg selv, siden jeg snakker uten å vite om det. Har heldigvis sluttet å gå i søvne.

Sliiiiiiten i dag. Men utrolig glad for å være tilbake på jobb!!

PS! JEg vet hva jeg ønsker meg til jul eller noe sånt: en mindre aktiv hjerne om natten!!!

Nytt år, nye muligheter …

Jeg har aldri hatt noe sans for nyttårsforsett. De er så lette å bryte. Av en eller annen grunn er de mye lettere å bryte enn alle andre mål man setter seg. Likevel har jeg i år (og ja, jeg kom på det i 2010) kommet opp med noen glupe ideer for hva jeg skal gjøre dette året. Trene, lese mer, bli litt mer sosial, spare penger osv. Alt har vel vært innom det lille hodet mitt flere ganger tidligere, men nå tar jeg tak i det.

Når det kommer til trening har jeg vel ikke vært i nærheten av et treningsstudio på mange, mange år. Ikke siden jeg var aktiv håndballspiller. Har tenkte og tenkt på at jeg burde melde meg inn ett eller annet sted. Men det er akkurat det. Jeg syns ikke det er så innmari artig å vite at jeg må betale avgiften hver måned selv om jeg ikke trener. Og med tanke på at jeg mest sannsynlig ville blitt ett støttemedlem, har det liksom bare blitt med tanken. Intill nå. Elixia har fått ett nytt medlem. Og jeg akter ikke å bare gi de pengene mine uten at jeg får noe tilbake. Så jeg gikk hardt ut og meldte meg på Zumba. Det var nesten like moro som det ser ut som på tv-reklamen. Og til tross for at jeg ett lite øyeblikk trodde jeg skulle dø, har jeg allerede bestemt meg for å gå tilbake på mandag. Jeg har til og med vurdert å gå på yoga i morgen tidlig kl. 0700. Akkurat det har jeg mine tvil om at jeg kommer til å gjennomføre. Puta frister nok litt mer.  Og kanskje step på lørdag formiddag?? Nja, ville overraske om jeg fant det for godt å møte opp da. Men, man skal aldri si aldri.

Om ikke annet, heier jeg på meg selv:-)