Hva slags verden er det vi lever i?

Aller mest hadde jeg lyst til å ha overskriften «Hva f**n er det som feiler folk», men tenkte at det kanskje ville være litt drøyt. Dog ikke langt unna det jeg tenker.

De siste dagene har det vært en og annen artikkel i media rundt den nye trenden hvor gravide slanker seg for å få små, nette unger. Det er da jeg lurer på hva som er alvorlig galt med den verden vi lever i.
Er ikke norsk jenter/kvinner såpass opplyst at de vet at slanking og graviditet ikke akkurat går sammen som hånd i hanske?
Neida, å være gravid er ikke ensbetydende med at man må spise for to, ei heller spise alt man kommer over. Men å gå inn for å slanke seg? Jeg er hverken lege eller psykolog, men noe tyder på at  noe er galt, når kroppen etter fødselen er viktigere enn kroppen og barnets beste under graviditeten.

Personlig gikk jeg opp nesten 20 kg med førstejenta, og rundt 15 kg med andrejenta. For all del, jeg kunne helt sikkert gått opp mindre, men jeg var mer opptatt av at både jeg og babyen hadde det bra. Lite vann i kroppen, aldri høyt blodtrykk og ellers ingenting å utsette på det helsemessige. Jeg er høy og slank av natur, og med en naturlig høy forbrenning, så jeg tvilte aldri på at jeg ville komme ut av kiloene. Dessverre så ammet jeg meg ned altfor mange kg første gangen, men det var ikke med en intensjon om å gå ned i vekt.

Ser også at mange vil ha en minst mulig baby å føde fordi de er redde for å revne, redd for en hard fødsel osv. Kom igjen jenter…. Å føde er ingen lek uansett hvor glamourfyllt kjendisene får det til å høres ut. Meg bekjent er det forøvrig ikke bare de med store unger som revner. Kan jo melde om at mine var 4325g og 4310g da de ble født. Revnet ikke på noen av de. Og den ene født uten smertestillende. Ikke fordi jeg er tøff, men fordi det gikk fort for seg.

Kjære norske jenter og kvinner. Å føde er noe dritt. Uansett. Det er vondt, det er det jævligste du noen gang skal gjøre, men det er sant at du glemmer det relativt fort. Det viktigste er ikke hvor slank du er når du går ut av fødestuen, men at babyen har det bra når den ligger i magen. Og det er absolutt mye mer befriende herlig med en unge med Michelin-valker enn en spjælk som man nesten ikke tørr å ta i.

Slutt å vær så jævlig selvopptatt, og ta innover dere at babyens velferd i magen er langt viktigere enn buksestørrelsen din rett etter fødselen!!

Slanking har nådd helt til livmoren

Nettjordmor får ukentlig slankespørsmål

 

Hva skal barnet hete?

I dag har vi vært hjemme fra sykehuset en uke, og jeg må si det har vært litt omstilling å gå fra 3 til 4. Det har absolutt ikke vært de store utfordringene, men noe har det jo vært. Syns Thea har taklet dette med en lillesøster på en veldig god måte, og det har jo hjulpet betraktelig.

IMG_2863

Thea vokter over lillesøster!

Thea skal stort sett sitte oppi bagen hvor lillesøster ligger. Stryker henne over hodet og er bare god. Første natten hjemme var riktignok ikke så veldig enkel. Thea våknet av lillesøster og lillesøster våknet av Thea. Det gikk slag i slag, men vi fikk da sovet litt til slutt alle sammen. Etter det har sovingen faktisk gått bra. Pappaen passer på minsten og mammaen legger Thea som vanlig. Det funker. Ellers så er vel Thea litt mer oppmerksomhetssyk enn ellers, men det er forbigående. Hun blir og lett fornærmet om dagen, men det varer heldigvis ikke så lenge om gangen.
I det store og hele går dette strålende og vi koser oss alle sammen.

Hva skal barnet hete?

Ja, det var det da. Som for de fleste andre så er dette med navn en stor greie. Vi har alle navn vi syns er fine, mens andre er helt uaktuelle. Her har vi vært ganske klar på at vi skal unngå æ-ø-å, samt at det skal være kort og greit. Thea sitt navn kom ganske tidlig på bordet og det festet seg fort. Denne gangen har vi ikke vært like raske. Det var mannen som kom opp med Thea og det har vært en greie i huset om at han skulle få bestemme navnet på lillesøster også. Jeg har selvfølgelig fått si min mening, og har hatt veto på alt rart, samt forslagsrett, men det har vært han som har klekket ut navnelisten.Etter mye om og men, stod vi igjen med to navn. Ida og Kaja/Kaia. Lenge var det Ida som var førstevalget. Men da Kaja/Kaia dukket opp, ble det med ett litt værre. Ikke fordet, jeg godkjente begge, men fikk beskjed om at jeg ikke ville få vite hva det ble før vi kom på føden. Dere kan jo tro jeg maste på mannen mellom riene. Dvs, da jeg enda fikk tid til å mase ( les: puste).

Anyway, da lillesøster var ute og vi hadde fått summet oss litt viste det seg at valget hadde falt på Ida. Trodde jeg iallefall. Helt til mannen kom tilbake på besøk dagen etter. I løpet av turen hjem den natten hadde lillesøster skiftet navn ved hjelp av en Essostasjon og en cola-flaske. Ja, dere leste riktig. Dere skjønner det, at mannen på vei hjem fra føden kl. 02.00 (omtrent) på natten hadde stoppet på en Essostasjon for å kjøpe seg ett pizzastykke og en cola. Mannen var jo sulten etter alle anstrengelsene må vite 😉 Og der, i kjøleskapet, blant alle de andre cola-flaskene lyste Kaja mot ham. Ingen Ida i sikte. Det var som om en høyere makt hadde grepet inn og fortalt ham hva barnet skulle hete. (Fikk nesten noe bibelsk over meg her nå… Hehe….)

Om ikke noe annet så blir jo dette en morsom historie å fortelle i konfirmasjonen. Er det ikke der alt sånn kommer fram?

Iallefall, her er Kaja. Bildet er vel tatt dagen etter at vi kom hjem fra sykehuset.

IMG_2866

Kaja

Så er vi her igjen.

I dag går jeg offisielt ut i permisjon.
Det er med andre ord 3 uker igjen til termin.

Det er litt rart altså. At vi er her igjen. Dette svangerskapet har jo flydd avgårdet som en virvelvind. Greit, nå har jeg jo hatt mer å henge fingrene i også da. Det er ikke bare meg selv å ta hensyn til lenger. Gubben klarer jo seg selv, men lille frøken fryd derimot krever jo både pass og oppmerksomhet 🙂

Fikk forresten erfare det på en ny måte på søndag. Vi var nemlig oppe hos naboen og grillet litt. De har ei jente som er 6 måneder eldre enn Thea, og nå har de blitt jevnstore nok til å leke sammen. Riktignok løper Sofia først og Thea stormer så fort hun kan etter, men det så ut som om de hadde det kjempemoro. Uansett, poenget mitt var dette med å passe på henne.
Hjemme har vi en balje formet som en båt, som vi bruker som basseng. Det hadde vi gjort tidligere på dagen. Akkurat samme greia har naboen. Mens vi sitter og skravler observerer vi Thea som sitter på huk utenfor «båten» og stikker hånden i vannet. Jeg gikk bort og trakk opp ermene hennes for at hun ikke skulle bli bløt, men ellers fikk hun holde på. Plutselig bryter naboen ut i ett latterbrøl. Når vi alle vender blikket i samme retning, er det dette som møter oss:

IMG_2707Her har altså lillensupp funnet ut at hun ikke var ferdig med badingen for dagen og i reneste «stealth-mode» sneket seg opp i vannet. Der satt hun blid og fornøyd, med sandaler, bleie og klær på. Superfornøyd med egen innsats 🙂
Nå er det sikkert noen som tenker at vi er dårlige foreldre og naboer som ikke passer på bedre. Men det er ingen grunn til å sende bekymringsmelding til barnevernet. Det hele foregikk ganske så udramatisk 🙂
Jenta storkoste seg og fikk løpe rundt i bare bleia resten av kvelden. Jadda, en ny og tørr en. Det var jo så varmt ute at det var liten grunn til å kle på før vi skulle hjem.

Men nå er jeg altså offisielt i permisjon. Igjen. Det er ikke like spennende som sist. Da hadde jeg tid til å vente på terminen. Tålmodigheten er slettes ikke like stor denne gangen. Flere vondter, sammenhengende sykemeldt siden rett før påske, og generellt mer sliten. Ser frem til å få det overstått og tar sikte på helgen allerede. Nå gikk jeg jo 12 dager over med Thea. Det har jeg ingen planer om å gjøre denne gangen. Som om jeg har noe jeg skulle ha sagt.
Håpet om at det skjer før ble iallefall styrket hos JM sist. Da hadde hodet festet seg nesten helt, og hun ligger så langt nede i bekkenet at JM ble litt overrasket. Så vi satser på at noen spaserturer, hvor gravitasjonen er med på å bidra, samt litt vindusvask osv gjør susen.

Termin er 11. juni. Noen som vil gjette på når hun kommer??
En liten påskjønnelse venter den som treffer riktig dato 😉

Sunn frokost!

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har ett veldig stort fokus på å spise sunt. Altså, prøver å ha ett variert kosthold, men ikke så mye mer enn det.
Har aldri vært flink til å ha frukt i huset heller. Gjorde ett forsøk for noen år siden, men siden frukten endte opp med å «gå ut på dato» før jeg/vi fikk spist den, så sluttet jeg med å handle det inn.

Men etter ta småtråkket fattet interesse for frukt, så har jeg blitt flinkere til å hanlde det inn. Så nå er det alltid ett eller annet i huset. Og siden hun er så flink, så kan jo jeg prøve å være det også.
Dette har resultert i at frokosten min nå består av to skiver med pålegg, ett glass juice og en skål med fukt og litt vaniljekesam.

IMG_2439

Nommenommenom

Vi får se hvor lenge det varer, men så lenge småtråkket vil ha frukt og vi dermed har det i hus, så er det jo lov å håpe. HUn har forresten vært på overnattingsbesøk hos bestemor og bestefra i natt også, så kunne nyte frokosten i fred og ro. Det er litt deilig, selv om jeg savner «rotet» hennes 🙂

Dagene som kom og gikk….

Jeg er flinkere til å oppdatere instagramkontoen min, enn bloggen om dagen, så tenkte jeg skulle gjøre som andre bloggere å legge ut de siste bildene derfra.

1. Selvportrett i sengen 2. Frokost for gravide damer 3. Endelig converse-vær 4. Det bygges på tomta 5. På besøk hos mamma og pappa 6. Tidlig krøkes om god avisleser skal bli 7. Snø? Nå? 8. Uke 32 9. Take away Dynastiet

1. Selvportrett i sengen
2. Frokost for gravide damer
3. Endelig converse-vær
4. Det bygges på tomta
5. På besøk hos mamma og pappa
6. Tidlig krøkes om god avisleser skal bli
7. Snø? Nå?
8. Uke 32
9. Take away Dynastiet

Siden jeg fortsatt er sykemeldt om dagen, faktisk frem til permisjonen starter, er det ikke så mye som skjer. Husarbeid og annet rask er ikke så mye å skrive om. Kan selvfølgelig si noe om Jostein Bever, men altså, det giddder jeg ikke bruke tid på. Tror jeg 😛

Ønsker alle en fantastisk fredag og helg når den intreffer!!

Hormonbombe deluxe!

 

Bortsett fra trøtthet og litt plager med bekkenet er det ikke mange plagene jeg har hatt i dette svangerskapet heller. At jeg er litt mer sliten nå enn jeg var da er jo bare naturlig i grunn. Situasjonen er jo tross alt en helt annen. Sist trengte jeg bare tenke på meg selv (og mannen). Denne gangen er jo Thea her også.

gravid-hormonbombeJeg var heller ikke spesiellt preget av hormoner sist. Denne gangen derimot… Ohoi. Jeg er riktignok ikke sint, sånn som skiltet antyder, men tårene derimot. De triller jo for et godt ord. Eller for ingen ord. Eller for alt. Og ingenting.
Stakars gubben vet jo ikke helt hva han skal gjøre for noe. Tårene triller og triller. Også ler jeg. Fordi det er helt tåpelig. Ikke kan jeg kontrollere det heller. De bare kommer.

Det er igrunnen litt slitsomt. Jeg kan jo nesten ikke gå på butikken uten at jeg blir tårevåt og rød i øynene. Alt trigger om dagen. Jeg må nesten kaste fra meg Thea i barnehagen og løpe, for hvis hun begynner å gråte, kommer jeg til å gjøre det og da slutter ingen av oss. Slettes ikke noe jeg vil utsette tantene, de andre ungene eller Thea, for den saks skyld, for.

Så når gubben spør hva som er galt, og jeg svarer ingenting, så ler han bare og gir meg en klem. Det funker og ikke er det så mye annet han kan gjøre heller.

Noen av dere som har slitt med hormonelle tårer i svangerskapet? Eller som har slitt med hormonsvngninger i det store og hele?