Siste dagen.

I dag har Thea hatt siste dagen i barnehagen sin. Som foreldre har vi vært utrolig fornøyd med absolutt alt. Kjempehyggelige ansatte, ikke minst er de dyktige, trivelige unger, fine lokaler osv. Ikke en eneste dag har vi følt oss usikkre på om Thea har blitt tatt godt vare på. Selv ikke de gangene hun har vært uheldig eller blitt påkjørt har vi følt at det er noe barnehagen kunne ha gjort fra eller til.
Hver eneste dag har hun blitt tatt imot med ett smil og sendt hjem med en klem. De har trøstet på kjipe dager og hoppet med henne i søledammer på fine dager.

Huff, kjenner at jeg har lyst til å ta til tårene her. Noe både jeg og tantene gjorde da vi både leverte og hentet henne i dag. Barnehagetantene tok til tårene så godt som alle sammen. De klemte og koste med Thea som de aldri har gjort før. Jeg er ganske sikker på at de oppriktig mente at det er trist at skulle slutte.
Med oss hjem fikk vi en bok de hadde laget med bilder fra tiden hennes der. Utrolig flott gave å få med seg. Den er jeg sikker på at hun kommer til å sette pris på når hun blir litt større.

IMG_4106 IMG_4110 IMG_4113 IMG_4114 IMG_4116Barnehagen er det eneste jeg virkelig kommer til å savne herfra. Og en nabo. Men jeg er sikker på at ny barnehage og nye naboer kommer til å bli like bra 🙂

Reklamer

Hektiske tider!

Det har vært litt hektisk i det siste, så blogging er vel ikke akkurat det jeg har hatt tid til.

For 1 1/2 uke siden gikk flyttelasset. En svææææær bil tok med seg alle tingene våre og vi flyttet det over på lager. Siden huset ikke er helt ferdig enda, flyttet vi inn hos svigers.
Forrige uke gikk med til utvasking og overlevering av kåken til ny eier.

Thea ble 2 år på mandag og det har selvfølgelig blitt feiret behørlig. Over tre dager faktisk. Og enda er vi ikke ferdig. Det blir mer feiring til helgen. Håper hun ikke tror dette blir standarden. Hehe….

IMG_4075

Ny baby i hus som skal ha mat 😉

IMG_4087

Duplotoget slo virkelig ann. Det er tut-tut fra morgen til kveld 🙂

Vi har også vært igjennom 2 årskontrollen på helsestasjonen. Det gikk som en lek. Ikke det at noen stryker, og for meg så det ut som vanlig lek mellom helsesøster og Thea, men jeg antar at det er ting de ser etter. Hun kledde av og på bamsen, gav ham mat og la ham tilbake i senga under teppet. Riktignok i en annen rekkefølge enn hva helsesøster ville, men det tyder jo bare på at hun har sin egen vilje.
Kunne derimot ikke la være å legge merke til en ting. Hun fikk ett pusslespill hvor hun skulle sette på plass brikkene. Store trebrikker med sånn «stang» på. Det var litt trøblete å få på plass disse brikkene på rett sted. Gi derimot jenta en iPad, så svisjer og svosjer hun delene på rett plass med en gang. Selv helt nye bilder. Jeg tror jenta må få et godt gammeldags pusslespill til jul.

I helgen flytter vi videre til mine foreldre. Ikke akkurat optimalt å bo hjemme, men det går for en kortere periode. Har da fungert fint hos svigers. Vi har fått dato for huset, så det er bare snakk om kort tid uansett. Thea begynner i ny barnehage på mandag allerede, jeg skal bruke tiden på å handle julegaver og gubben skal vel jobbe litt her og der.
Gleder meg vilt til vi kan sette nøkkelen i døra på nye huset og begynne innflyttingen. Ikke lenge igjen nå!!

Det var en liten oppdatering herifra. Nå er det straks henting i barnehage, men aller først skal jeg lese litt hos dere jeg pleier å kikke innom 😉

En får vara som en er….

I Aftenposten kan man lese en artikkel om Elin som fikk ansiktet retusjert på skolebildene. Du kan jo knappast se at hun har røde merker etter skrubbsårene på haken.
At en 6-åring har skrubbsår og blåmerker er forhåpentligvis ganske hverdagslig. Mye tyder vel på at jaget etter perfektsjon er i største laget. Nå skal det sies at denne retusjeringen var gjort av skolefotografen, og ikke på forespørsel fra moren.

Jeg syns at unger skal få være unger. Med og uten blåmerker og skrubbsår. Bilder skal jo fange «nuet» og har de slått seg, så har de slått seg. Bare se her:
B0BB691B-69B7-406E-B463-5C9BEBC8906EPå dagen en uke før barnehagebildene skulle tas, ble Thea påkjørt av en sykkel i barnehagen. Blødende, åpne skrubbsår på både overleppe og nese. Og det gjorde vondt. Så vondt at hun selv nå måneder etter kvier seg for å måtte tørke nesen fordi hun husker hvor vondt det gjorde da.
Ok, så skal jeg innrømme at jeg tenkte «typisk at dette skulle skje nå, en uke før fotografering». Men aldri i verden om jeg tenkte at de måtte photoshoppe ungen.

Sier som mammen i artikkelen jeg:

«Jeg liker ungene mine slik de er til enhver tid».

Stadig i utvikling.

Thea har vært tidlig ute med mye når det kommer til utvikling. Hun satt på gulvet, kun støttet av ammeputen da hun var 4-5 mnd, reiste seg opp og gikk rundt bordet da hun var 7 mnd og hun gikk da hun var 10,5 mnd. Nå er det jo ikke noe mål i seg selv at ungene skal være tidlig ute med ting, og vi presset henne aldri heller. Hun har begynt med det som har passet henne selv. Håper egentlig Kaja er baby litt lenger enn hva Thea syns var greit.

Språkmessig er vi ikke kommet så langt. Hun skjønner absolutt alt som sies til henne, men det er ikke så mange ord som kommer tilbake. Tenker at det kanskje er fordi vi stiller mye ja og nei spm når vi snakker med henne, men det har kanskje ikke noen betydning. Noen ord lærte hun tidlig. Takk og nei var noe av det første som kom. Kanskje ikke så rart med nei, siden det var (og er) heftig brukt i en periode. Merker derimot at det kommer stadig flere nå som hun er tilbake i barnehagen.

Her er ett lite utvalg:
Mamma
Pappa
Nei
Ja
Hei
Takk
Takk-takk = verså god
Dæsj = is
Bam = banan
Vov-vov = hund (innimellom om alle dyr)
Bæ = sau
Bø = flink til å skremme mamma og pappa
Borte (og peker på tv’n når den er skrudd av… hehe)
Thea
Thea sølte
Også sier hun etter eller annet når hun vil ha noe å drikke, men det klarer jeg ikke helt  fange opp. Lingner litt på både bam og vann, så kanskje det faktisk er vann hun sier.

IMG_3488Så spørs det da, om ikke den lille urokråka vår får litt vel mye «kjeft» om dagen. Forrige kvelden kunne jeg nemlig høre jenta rope «nei, nei, nei» i søvne fra sengen sin. Og når hun mister noe, eller søler, så sier hun «Theea», med en sånn oppgitt stemme. Akkurat som mammaen gjør når hun søler eller kaster noe med vilje.
Jeg prøver dermed å bli litt flinkere til å velge mine ord med omhu når det er noe hun trenger å få «kjeft» for. Hun prøver seg til stadighet på ting hun vet ikke er lov, så jeg kan jo ikke slutte å sette grenser selv om hun tar til seg både ord og tonefall.

HUn skravler iallefall hele tiden, så det blir spennende å se utviklingen fremover 🙂

Bomullsbarn.

Eva Cathrin – helt meg er en blogg jeg aldri har lest før, men i dag kom jeg over ett av innleggene hennes. Det er sikkert flere av dere som har lest det, siden det deles på FB i stor fart. Legger en link til det her likevel.

Innlegget handler vel i bunn og grunn om hvor langt vi har gått i å beskytte barna våre for eventuelle farer. Oppkonstruerte farer vil jeg legge til. Som bloggforfatteren sier: «det er ikke de ungene som er vant med å klatre i trær som ramler ned og slår seg».

Innlegget finner dere HER.

Her i huset er vi selvfølgelig opptatt av trygge rammer, men vi er også opptatt av at småtråkket skal få utfolde seg og lære ting. Hun har mer enn en gang i sitt korte liv ramlet overende, hatt blåmerker, kul i panna, sprukket leppe osv. For en eller annen overbeskyttende foreldre der ute, så blir jeg vel anmeldt til barnevernet for å skrive dette, men altså alt dette skyldes uskyldig lek på gulvet, overmodighet, snubling i leker og da hun lærte å gå. Jeg trenger ikke forklare meg, men dog.

IMG_2473 Her er ett bilde fra legevakta for 14 dager siden. Ble oppringt fra barnehagen med beskjed om at hun hadde ramlet av stolen og kuttet strengen under overleppa. De ville at vi skulle ta henne med på legevakta for å sjekke at det ikke var skjedd noe mer skade enn hva de kunne se.
Som dere ser på bildet er hun i fin form, men det var selvfølgelig sårt.

På legevakta i Drammen ble vi møtte med ett smil av en hyggelig sykepleier i luka. Etter å ha fremlagt hva som hadde skjedd og litt småpjatt, kunne hun fortelle at legevakta i grunn satte mer pris på unger med klippekort der nede, enn de som de aldri så. Rett og slett fordi unger med skader (ikke alvorlige og livstruende selvfølgelig) tydet på aktive barn som utforsket verden. Og for å være helt ærlig, så må jeg si meg enig med henne. Det må være tusen ganger bedre med aktive barn som utforsker og lærer hverden å kjenne, enn de som bare sitter hjemme forran tv og pc.

Trær er til for å klatres i, sandkasser er til for å lekes i, skrubbsår har vel aldri tatt livet av noen og en brukket arm gror faktisk sammen igjen. Nå sier jeg ikke at vi skal oppfordre til brukne armer, men det er ytterst skjelden noen krise om det skjer.
Forøvrig så tror jeg vanlig grus er langt bedre å spise enn den EU-godkjente sanna som skal være i sandkassene i barnehagen for tiden. Og etter bleia til småtråkket å dømme, går det endel sand inn i munnen om dagen.

En av kommentarene jeg leste i overnevnte bloggpost, fortalte at hun hadde sett en mor som løp etter barnet sitt på halvannet år med utstrakte armer for å ta i mot dersom det skulle falle. På en gressplen. Er det en slik verden vi vil ha? Hvor barna vokser opp med bare bomull og puter rundt seg?

Hva mener dere om dagens oppdragelse? Er vi tjent med unger som vokser opp uten å ha kjent litt på livet?

VG irriterer meg!

Nå har VG over en liten periode gjort ett forsøk på å vise oss hvor elendig det står til i barnehage-Norge. Hvor farlig det er for oss foreldre å sende det mest dyrebare vi har inn i en institusjon de fleste av oss i utgangspunktet stoler på.

Det er uten tvil at det er ting som kan, og bør blir, bedre, men den svartmalingen VG holder på med henger jo ikke på greip. Sånn som de driver på ser det jo ut som om alle barnehager i landet er en fare for våre barn, men oppslagene deres sier jo faktisk noe annet.
Bare se på dette oppslaget jeg hentet fra vg.no:

Snur vi oppslaget på hodet, så ser vi at:

– 9 av 10 barnehager har bra bemanning
– 4 av 5 barnehager har god hygiene
– 5 av 6 har kontroll på sikkerheten
– 9 av 10 tilsyn er basert på kontroll
– 373 av 428 kommuner har hatt tilsyn de siste 3 årene
– 1 av 2 barnehager har ikke brutt loven de siste 3 årene

Også er det jo selvfølgelig litt mer mat bak selve tallene enn det som blir presentert. Men dersom man evner å tenke litt selv, så tror jeg ikke det er så himmla ille som det VG skal ha det til. Det er klart det skal føres tilsyn og det er klart at det skal avdekkes der det er direkte farlig å være barn, men dette er jo så krisemaksimering av en annen dimensjon.

Jeg sjekket barnehageoversikten for moro skyld. La det være hevet over enhver tvil, vi er kjempefornøyd med barnehagen til minien. Vi blir alltid tatt godt imot når vi kommer om morgene, får «rapport» når vi henter og ser at utviklingen har skutt i været siden hun begynte. Men som sagt, jeg måtte jo sjekke.
Vår barnehage hadde hatt ett tilsyn. Ett tilsyn som ikke viste hverken avvik eller andre merknader. Faktisk så hadde kontrollorganet samme oppfatning av barnehagen som vi som foreldre har.

Som så mange andre har skrevet før meg, hvorfor kunne ikke VG heller ha sett på regelverket og rammebetingelsene for å drive en barnehage? Hva med å sette fokus på at det er så mange rapporter å skrive på hvert enkelt barn at det er hinsides enhver foruft. Jeg tenkte tanken da vi var på foreldresamtale i vinter. Alle punktene de skulle måle og følge opp ungene på må jo føre til at det blir mindre tid SAMMEN med barna?

Helt ærlig så er jeg drit lei av at hjemmeværende mødre skal gi meg dårlig samvittighet for at jeg er i jobb. Jeg er drit lei av at VG prøver å gi meg dårlig samvittighet for å sende minien i barnehage  (i det minste gjør ett «hederlig» forsøk på å få meg usikker på valget). Jeg er drit lei av at alle mener at deres valg er det eneste rett og ikke evner å se at ingen familier er like og dermed tar ulike valg innenfor de rammene som er gitt.

Mulig jeg er naiv, men jeg nekter å gå med på at det jevnt over er så innmari farlig i barnehage-Norge. Feil og mangler, javisst. Og de bør rettes sporenstreks. Men helt ærlig, hadde det vært så dårlig stilt så er det vel en sjanse for at der er flere foreldre som ville ha reagert. Vi følger jo tross alt med når vi henter og leverer, i tillegg til at dersom halvparten av oss er noenlunde oppegående så vil vi fange opp om noe er riv ruskende galt. Men som sagt, det er mulig jeg er naiv.

Som så mange andre vil jeg til slutt rette en stor takk til de fantastiske damene på Mars. Jepp, avdelingen heter Mars 🙂 Dere tar alltid imot vessla med ett stort smil og åpne armer. Dere trøster så godt det lar seg gjøre når hun hyler fordi mamman går sin vei (noe hun har begynt med de siste dagene).  Dere lykkes bedre med å få henne til å drikke melk enn hva vi gjør og dere klarte å få henne til å sove på dagtid uten tull. Hun har lært seg å dele og hun har lært seg å leke med andre.

Tusen takk til alle dere fantastisk flotte og dyktige kvinner og menn som passer på barna våre hver eneste dag!