It’s not so bad! I’m their only mom.

Siste setningen beskriver det ganske godt hvordan vi mødre (og fedre) faktisk føler det 🙂
(Videoen er forøvrig tekstet)

Reklamer

Takknemlighet!

For de av oss som er aktive på sosiale medier, ser vi at det florerer av utfordringer av både det ene og andre slaget. Det som har fått mest oppmerksomhet er kanskje badeutfordringen som utviklet seg til noe positivt for en rekke interesseorganisasjoner. Den siste er av det mer private slaget, men det sprer iallefall om seg med litt glede. Det jeg snakker om er den hvor man skal utfordre tre venner til å skrive tre positive ting i tre dager. Selvfølgelig er det noen surpomper som syns at det blir for mange positive ord, men personlig så kan jeg ikke se at det skal være noe negativt i år fokusere på det som er bra, istedet for å henge seg opp i alt som er dårlig.

Nina Hanssen som blant annet driver firmaet Flowcom skriver i dette innlegget om hvorfor det er bra å skrive om ting vi er takknemlige for. I samme artikkelen forteller hun om at hun i mange år har skrevet en takknemlighetsdagbok for seg selv.

Altfor mange av oss går rundt går rundt og bekymrer oss for det som kan gå galt eller stresser for ting vi ikke har fått gjort. Gjennom arbeidet med positiv psykologi har jeg blant annet lært å sette pris på det som går bra i livet for oss selv og andre mennesker – Nina Hanssen

Alle vet at ikke alt er perfekt hele tiden. Huset er rotete, ungene er syke, sjefen er en dust, man skulle gjort ditt og man skulle gjort datt, politikere/politikk er noe dritt og verden suger balle. Men selv om man skal være ærlig både med seg selv og omgivelsene så er det vel ikke sånn at man ikke likevel kan fokusere på det positive?
Det er noe som heter «smil til verden, og verden smiler tilbake». Dette tror jeg det er noe i. En eller annen gang i 2010 så testet jeg ut dette på vei til bussen fra jobb. Jeg smilte til menneskene rundt meg. Og jammen meg fikk jeg ikke en haug med smil tilbake. Noen riktignok forfjamset over at ett fremmed menneske smilte til de på gata, men dog, de gav ett smil tilbake. En og annet trodde nok også det hadde rablet for meg, men seriøst, verden er jo ett mye bedre sted å være når folk er positive og smiler.

Heretter tror jeg at jeg skal begynne å skrive en takknemlighetsdagbok. Ikke for alle andre, men for meg selv. Og jeg begynner her. I offentligheten.

Jeg er takknemlig for:

ungene
samboeren
solen som skinner
gode naboer
familien
spennende jobb med gode kolleger
snart sommerferie
jobbreise neste uke
god helse
masse, masse ISKREM

Hva er du takknemlig for?

 

Hverdag!

Noen publiserte en lenke på facebook til denne bloggen.
I alt hverdagskjaset hvor man skal gjøre klar to unger, seg selv, levere i barnehage og hos dagmamma, samt å selv rekke toget i tide, så er denne en god påminnelse på hva som betyr noe.

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.
 Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek…

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda’n blir til sønda’,
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan’ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Ny hobby?

Det er da jammen meg mye rart man skal begynne med, men dette er da i det minste positivt for kropp og sjel. Også er det litt spennende og. En moderne skattejakt om du vil.

Svigers holder på med det, svoger/svigerinne holder på med det og iallefall ett vennepar av oss. Det jeg snakker om er:

images (1)

 

Hva i alle dager er nå dette, tenker du sikkert. Jo, det skal jeg fortelle deg.
Det er rett og slett en god gammeldags skattejakt, med moderne verktøy i form av en gps. Man navigerer seg frem til riktig gps-punkt også leter man etter «skatten». Den skal ikke være begravd, men den gjemmes i naturlige omgivelser. Den første cachen jeg fant var lagt inn i en utvekst på ett tre. Må innrømme jeg strakk min egen komfortgrense litt der jeg rotet rundt i skogen alene og i tillegg stakk hånden inn i ett tre. Men altså. Etter første funn var jeg bitt av basillen. I de aller fleste cacher er det bare en logg man skal signere i, samt registrere funnet på nett (via appen på tlf osv), men noen cacher er det gjenstander som man bytter. Men tar med seg den som ligger der og legger igjen en ny (innenfor temaet) til neste mann.
Da første var funnet fant jeg ut at det var flere i nærområdet. Og siden solen skinte, Thea var levert i barnehagen og jeg ikke hadde andre planer enn å underholde Kaja, så var det bare å finne resten. Det endte med at fra vi gikk ut av døra hjemme for å levere Thea i barhenhagen, trillet vi i 5 timer og fant 5 cacher. Det skal sies at vi rakk en tur innom frisøren for en hårklipp og en lunsj bit hos bakeren før vi gikk hjem, men likevel. Det var strålende vær, varmt og godt, vi fikk både trim og frisk luft. Det kan jo ikke være den dummeste aktiviteten å drive med?

IMG_4704Ikke minst ender man opp steder man sjelden eller aldri er. Dette bildet er tatt inne i Buttkvern naturreservat. Det er en liten skog som ligger omtrent midt i sentrum av Brumunddal. En skog jeg aldri har satt mine bein i før, men som jeg godt kan ta med ungene i når de blir litt større. Det var håpløst å gå der med barnevogn. Iallefall nå som det er vår.

Bakgrunnen for at jeg lagde med en konto her, er at vi er litt for dårlige til å komme oss ut. Greit nok, det blir litt lettere nå som ungene vokser til, men greit å ha en unnskyldning for å komme seg ut i skog og mark. Eller på byvandring for den saks skyld. Og er det noe unger liker så er det vel skattejakt. Klarer vi å engasjere de, så må det jo være positivt for alle.

Jeg er iallefall bitt av basillen. Så får vi se om jeg klarer å få med de andre og hvor lenge basillen varer 😉

Siden sist….

Nå har vi bodd i huset i litt over en måned, og etter at julen ble kastet ut har vi nå begynt å komme oss litt mer i orden. Skjønt, under etasjen er ett salig lite kaos, men det er orden i kaoset om ikke annet. Rommene til jentene begynner å komme i orden og nå som Thea har skjønt at vi faktisk skal bo på her, og dermed funnet litt mer roen, er det på tide å få henne til å sove på eget rom. Frem til nå har vi alle sovet i samme seng, og selv om den er stor, så begynner det å blir litt trangt. Bare bittelitt altså… Hehe…. Forresten, med tanke på elgen som stod og spiste i hagen i dag, så kan de kanskje vente med å flytte ned på rommene sine til gardiner er på plass.

Her er'n ;-)

Her er’n 😉

Det kom to til litt senere. Mulig den ene av de var denne her, men uansett. Fint med husdyr. Eller hest som Thea kalte det. Skjønner at det er vanskelig å se forskjelle på elg og hest når man bare er to år altså.

Ellers er livet generelt ganske fint. Snøen har endelig kommet, noe som forsåvidt skapte litt trøbbel for meg forrige dagen. Jeg syns ikke det er noe stress å kjøre på snø til vanlig, men tidligere i uken ble jeg litt svett på ryggen.
Hadde levert Thea i barnehagen og bestemte meg for å kjøre brattbakken hjem igjen. Og når jeg sier brattbakken, så er det akkurat det dene er. Den har 15% helling, og eget skilt med advarsel. Greit snøføre, så det skulle ikke være noe problem. Jeg kom nesten helt opp, men da hadde jeg ikke mer fart igjen. La meg legge til at det er umulig å få god fart opp bakken da noen luringer har fått kommunen til å lage en kurve nederst, nettopp for å hindre fart. Oh well…… Jeg kom som sagt nesten helt opp, før jeg stoppet. Tenkte at det ikke var noe stress og at jeg bare fikk rygge ned igjen. Satte bilen i gir og hva skjer da? Jo, jeg begynner jo selvfølgelig å skli bakover. Ikke helt unormalt alt tatt i betraktning, men det er som sagt bratt og lanngt ned. Sekunder føltes som måneder og jeg hadde null kontroll. Heldigvis gikk det sakte, så jeg tenkte at dersom jeg går i grøfta så går det bra med Kaja og meg om ikke annet. Bil er bare bil, selv om jeg ble litt ekstra svett av å tenkte på pengene til egenandelen. Hehe…. Oppi alt klarte jeg å beholde roen og lot bilen gjøre jobben mens jeg bare rettet opp litt her og der. Midt oppi alt klarte jeg å tenke at  dersom jeg fikk snudd bilen mens jeg skled, så kunne jeg jo bare kjøre ned igjen. Og det klarte jeg. Kom meg til bunn av bakken rett vei og kunne pustet lettet ut uten skader på hverken bil eller pasasjer. Krysser fingrene for at jeg slipper å gjøre det der en gang til. Flaks har man bare en gang tror jeg.

Ellers er det lite å melde. Mannen jobber i Oslo i uken og er hjemme bare i helgene. Litt ensomt og kjedelig, men vi får da dagene til å gå likevel. Fortsatt litt utpakking å gjøre her og Thea er jo i barnehagen. Håper nå uansett et mannen får seg jobb her snart. Fint for ungene å se pappaen litt oftere og.

Med bilder fra kjøkkenet mitt ønsker jeg dere alle en strålende ny uke.
page

Siste dagen.

I dag har Thea hatt siste dagen i barnehagen sin. Som foreldre har vi vært utrolig fornøyd med absolutt alt. Kjempehyggelige ansatte, ikke minst er de dyktige, trivelige unger, fine lokaler osv. Ikke en eneste dag har vi følt oss usikkre på om Thea har blitt tatt godt vare på. Selv ikke de gangene hun har vært uheldig eller blitt påkjørt har vi følt at det er noe barnehagen kunne ha gjort fra eller til.
Hver eneste dag har hun blitt tatt imot med ett smil og sendt hjem med en klem. De har trøstet på kjipe dager og hoppet med henne i søledammer på fine dager.

Huff, kjenner at jeg har lyst til å ta til tårene her. Noe både jeg og tantene gjorde da vi både leverte og hentet henne i dag. Barnehagetantene tok til tårene så godt som alle sammen. De klemte og koste med Thea som de aldri har gjort før. Jeg er ganske sikker på at de oppriktig mente at det er trist at skulle slutte.
Med oss hjem fikk vi en bok de hadde laget med bilder fra tiden hennes der. Utrolig flott gave å få med seg. Den er jeg sikker på at hun kommer til å sette pris på når hun blir litt større.

IMG_4106 IMG_4110 IMG_4113 IMG_4114 IMG_4116Barnehagen er det eneste jeg virkelig kommer til å savne herfra. Og en nabo. Men jeg er sikker på at ny barnehage og nye naboer kommer til å bli like bra 🙂

Hektiske tider!

Det har vært litt hektisk i det siste, så blogging er vel ikke akkurat det jeg har hatt tid til.

For 1 1/2 uke siden gikk flyttelasset. En svææææær bil tok med seg alle tingene våre og vi flyttet det over på lager. Siden huset ikke er helt ferdig enda, flyttet vi inn hos svigers.
Forrige uke gikk med til utvasking og overlevering av kåken til ny eier.

Thea ble 2 år på mandag og det har selvfølgelig blitt feiret behørlig. Over tre dager faktisk. Og enda er vi ikke ferdig. Det blir mer feiring til helgen. Håper hun ikke tror dette blir standarden. Hehe….

IMG_4075

Ny baby i hus som skal ha mat 😉

IMG_4087

Duplotoget slo virkelig ann. Det er tut-tut fra morgen til kveld 🙂

Vi har også vært igjennom 2 årskontrollen på helsestasjonen. Det gikk som en lek. Ikke det at noen stryker, og for meg så det ut som vanlig lek mellom helsesøster og Thea, men jeg antar at det er ting de ser etter. Hun kledde av og på bamsen, gav ham mat og la ham tilbake i senga under teppet. Riktignok i en annen rekkefølge enn hva helsesøster ville, men det tyder jo bare på at hun har sin egen vilje.
Kunne derimot ikke la være å legge merke til en ting. Hun fikk ett pusslespill hvor hun skulle sette på plass brikkene. Store trebrikker med sånn «stang» på. Det var litt trøblete å få på plass disse brikkene på rett sted. Gi derimot jenta en iPad, så svisjer og svosjer hun delene på rett plass med en gang. Selv helt nye bilder. Jeg tror jenta må få et godt gammeldags pusslespill til jul.

I helgen flytter vi videre til mine foreldre. Ikke akkurat optimalt å bo hjemme, men det går for en kortere periode. Har da fungert fint hos svigers. Vi har fått dato for huset, så det er bare snakk om kort tid uansett. Thea begynner i ny barnehage på mandag allerede, jeg skal bruke tiden på å handle julegaver og gubben skal vel jobbe litt her og der.
Gleder meg vilt til vi kan sette nøkkelen i døra på nye huset og begynne innflyttingen. Ikke lenge igjen nå!!

Det var en liten oppdatering herifra. Nå er det straks henting i barnehage, men aller først skal jeg lese litt hos dere jeg pleier å kikke innom 😉