Kjendiser uten ansvar for egene handlinger?

(Bildet på fronten er lånt fra secretconfession.info)

Jeg tar meg ofte i å tenke at jeg er glad for at jeg ikke er kjendis. Glad for å slippe å vokte alle mine skritt, slippe å bli hengt ut i media for den minste ting og glad for at ingen bryr seg en døyt om hva jeg måtte mene om noe som helst.
Jeg slipper unna med å  møte på jobb, gjøre det jeg skal pluss litt til, være snill med samboeren og alle andre rundt meg. Skulle jeg begå ett feiltrinn, så kan det godt være at noen oppdager det, men det kommer iallefall ikke på fremsiden av VG, Dagbladet osv.
I tillegg så tar jeg meg i å tenke at dersom jeg hadde vært kjent for ett eller annet, så hadde jeg vært litt forsiktig med hva jeg fortetok meg. Og kanskje med hvem jeg foretok meg noe med. Ikke minst ville jeg tenkt over konsekvensen av hva jeg foretok med. Og med hvem.

De siste dagene har det stått endel artikler i avisene om at en utro fotballstjerne i England, har fått retten  til å nekte media å trykke noe som helst om denne utroskapssaken. I første omgang var det trykket et bilde til saken, hvor øynene til vedkommende var sensurert bort. Ikke vanskelig å gjenkjenne mannen vistnok. Da en journalist likevel navnga fortballstjernen på Twitter, spredde jo dette seg som ild i tørt gress.
Dette er ikke en enestående sak. Vistnok er det 30 andre fotballproffer som har gjort det samme. Samt noen filmstjerner. Fått et forbud mot at media skal skrive om saken altså.

Jeg sier ikke at det er greit at avisene skal kunne spre all idioti de kommer over bare fordi det er en kjendis det handler om. Eller fotballspillere, som det gjelder her. For det er ikke alt man trenger å skrive om. Men samtidig så vet man jo at meida elsker å frotse i skandaler osv. Dette er ikke noe nytt. Og kanskje ikke spesiellt i England. Der har de jo lenge frotset i slike ting.
Spørsmålet mitt dreier litt mer i retning av: hvor lite ansvar for egne handlinger skal disse kjendisene/fotballspillerne osv ta? Når ble det media sitt ansvar å sørge for at konemor ikke får vite om sex-eskapadene til ektemannen? Jeg vil ikke påstå at media har noe spesiellt ansvar for å avsløre dette heller, men media er media. Det bør man ikke glemme.

Selvfølgelig skjønner jeg at det er kjipt å bli tatt i utroskap. Kjipt nok, om ikke hele «kongeriket» skal få det servert til morgenkaffen. Men når du holder hus i England og du er ett kjent fjes, så får du enten holde deg på matta, eller skjule det du holder på med litt bedre. I tillegg så løper du jo en annen risiko, og det er jo at den du har deg med egentlig bare er ute etter penger for en god historie og at de en eller annen gang kommer til å løpe i media. Ikke for det, det er ikke alle som er ute etter pegner i utgangspunktet. Men som truer med å avsløre sannheten dersom du ikke punger ut. For du har jo tross alt sagt at forholdet til kona er dårlig og at det er dere to for resten av livet.

Kom ikke å si at disse har krav på privatliv. Selvfølgelig har de det. Men det er ingen unskyldning for å sette munnkurv på journalistene. Og det er vel bare en eneste grunn til at disse stjernene har gått til det skrittet de har her: nemlig å beholde både bukken og havresekken. Mulig de lever i dårlige forhold og at konemor er ei kjærring. Men da er det vel bedreå forlate enn å bedra uansett. Og skulle du velge det siste, så kom ikke å klag over at noen avslører deg.

Ansvar for egne handlinger syns jeg er en fin ting. Det er ikke media sitt ansvar å sørge for at du ikke blir avslørt hos konemor. Det er ikke Tv3 sitt ansvar at du ikke takler den nyvunne statusen din etter deltagelsen i Paradise Hotel. Iallefall ikke dersom du deltar etter å ha sett på alle de foregående sesongene, vet hva det innebærer og i tillegg ignorerer alle velmendende råd om å ikke delta. Det er ikke Twitter som sosialt media sitt ansvar at dens millioner av brukerer videreformiddler navnet på utro stjerner.
Takler du ikke at media fråtser i privatlivet ditt, ja så er det bare en ting å gjøre: holde seg utenfor. Iallefall sørg for at du ikke gjør noe de kan ta deg for.

Sjefen min sa det så godt en gang: «Ikke gjør noe som ikke tåler oppslag på førstesiden i VG». Dette burde disse gutta og jentene her også tenkt på!

Min versjon…..

…… av landskampen i går. Den er nok ikke lik kommentatorene sin og mye, mye kortere 🙂

Første halvdel av 1. omgang var utrolig kjedelig. Fikk følelsen av at samtlige spillere var mer opptatt av å stå i midtsirkelen for å  utveklse historier fremfor å spille fotball.
Andre halvdel var vesentlig mye bedre. Mange sjanser for det norske laget og noen fåfengte forsøk fra Frankrike.

2. omgang var jo superspennende. Mål ble det på alle sammen. Åjada, det er viktig det forå holde spenningen oppe… hehe.
Ingen sutrete fotballspillere som la seg ned for ett godt ord, selv om de gikk ned for telling minst ett par ganger i løpet av kampen. Konkluderer med at enkelte fotballspillere er verdig en Oscar eller fire. Riktignok ingen av disse, men generelt sett.

Værmessig holdt yr nesten det de lovet, men vi satt under tak, så det var jo ikke noe heft. Varmt var det uansett.
Jeg er fortsatt av den oppfatning at Norge har et ræva landslag, men det begynner i det minste å se mer lovende ut. Drillo ruler høyt uansett 🙂 Og som Drillo, stilte jeg i gummistøvler. Mine fine, rosa gummistøvler.

Her kommer det viktigste (bortsett fra selskapet): lillebror Riise spilte med rosa sko. Jepp, med rosa sko.
Legger til at jeg tror det var lillebror, for det var ikke storebror. Hvis det var noen andre på innsiden av 7’er trøya ber jeg om unskyldning og forventer korreks!!

Om noen skulle være interessert kan de lese et ordentlig sammendrag av kampen her 🙂

Akkurat i dag…..

….. hadde det jo ikke trengt å regne.
For akkurat i dag skal jeg på fotballkamp..

Kan ikke skryte på meg at jeg kan noe om fotball. Ei heller at jeg er så vanvittig interessert. Men jeg har vært på noen kamper, og det er jo like moro hver gang. Kanskje ikke for de som er med meg, men det får gå. Jeg er nemlig god på å engasjere meg. Og det så til de grader. Jeg kan finne på å reise meg opp og hyle av frustrasjon for at spilleren der nede på gresset ikker ser det jeg ser der oppe på tribunen. At de ikke har samme overblikket der nede som jeg har, glemmer jeg lett i sånne situasjoner. Ikke husker jeg frustrasjonen fra da jeg spilte håndball selv heller, når foreldrene satt på tribunene som de reneste oraklene og hadde løsningen på alt. At jeg skjelte ut de i ren frustrasjon over at de ikke var på banene og så det vi så, har jeg også glemt.

Men det er kanskje det som er så gøy med fotball? Engasjementet, stemningen, lydene, alle menneskene osv.

Så var det dette med været da. Det er heldigvis ikke kaldt ute, men det regner litt innimellom. Yr har lovet at det skal bli opphold i kveld, men hvor mye kan man egentlig stole på de? For med min interesse for fotball kan jeg ikke si at regnvær er det ultimate for at jeg skal kose meg. Nå har jeg riktignok hyggelig selskap med meg og det redder jo veldig mye, men regn har jeg fortsatt ikke lyst på. Har iallefall tatt med meg mine vakre, rosa (ohh…. så overraskende) gummistøvler, så jeg blir iallefall ikke våt på bena. Nå tror jeg ikke at Ullevåll fører med seg søle og vann, men likevel….. Vann har en tendens til å finne vei de merkeligste steder.

Uansett så gleder jeg meg. Riktignok er Norge ræva som landslag, men med Drillo på plass og ett nytt Frankrike er det jo lov å håpe på at det blir en bra kamp. Jeg krysser fingrene og finner veien til Ullevåll om noen timer.

HEIA NORGE!!!!!