«Ai ai ai….

…. det bruser og det banker».

Jepp… først tikket det inn en tekstmelding på telefonen, så poppet det opp en mail i inboksen min.
Det er vår og til min store glede så åpner min lokale golfklubb banen i helgen. Riktignok så er det «bare» driving-rangen og 9-hullsbanen som åpner. Men det er helt fint for meg. Jeg har ikke tatt steget ut på 18-hullsbanen enda uansett.

Fikk nesten ikke spillt noe i fjor. En kombinasjon av for lite tid og dårlig vær. Jadda, det går helt fint ann å spille golf når det regner, men så entusiast er jeg altså ikke 🙂

Holtsmark Golf

Dette bildet er tatt fra hjemmebanen. Ser det ikke fristende ut?
Gleder seg noe hysterisk masse til å ta turen ut. Jeg er derimot litt usikker på om det er bryet verdt å dra dit allerede til helgen. HAr en mistanke om at alle «desperate selvutnevnte golfproffer» kommer til å strømme til banen. Det er nemlig ikke så mange som er klar for å bli åpnet enda. Og selv om 9-hullsbanene kanskje er litt kjedelig for disse «desperate selvutnevnte golfproffene», så kommer de til å løpe mann av huse for å få gått noen runder.
Og det skal sies, er det noe som ikke skal få ødelegge min golfentusiasme, så er det «desperate selvutnevnte golfproffer». Å bli stresset opp av utålmodige (og bedre) spillere bak, er ikke så veldig moro.

Så jeg tror jeg venter en helg eller to til. Da er været blitt enda varmere og desperasjonen fra golferne som er våknet opp av vinterdvalen, har lagt seg bittelitt.
Jepp, det tror jeg rett og slett at jeg skal ja. Vente en helg eller to.

Kan kose meg med Viasat Golf i stedet jeg 😉

Og skulle du nå bo i Drammensområdet og ha lyst til å lære å spille golf, så kan du jo gå inn på http://www.holtsmarkgolf.no og melde deg på «Veien til golf» kurset. Jeg lover deg, det er knallmoro 🙂

Bloggtørke?

Jeg kan vel karakteriseres som en person med meninger om det meste og som har for vane å yttre de. Noe av det værste jeg vet er folk som ikke kan ta ett standpunkt på noe som helst og som ikke bryr seg om noenting.

Akkurat nå er jeg av en eller annen merkelig grunn havnet i sistnevnte kategori. Jeg klarer ikke finne noe som engasjerer meg.
Normalt sett ville jeg ha kommentert etthvert innlegg som handler om enigheten mellom LO og NHO hva lønnsoppgjøret angår. Iallefall de som mener at oppgjøret er for dårlig. Jeg ville normalt sett i dag kommentert eventuelle innlegg om den mulige «hjemkomsten» til Maria Amelie, men næ….. Jeg finner ikke engasjementet til å si noe om hvor teit jeg synes SV sin løsning er.
Forresten, i dag tør jeg ikke mene noe om noe som står i avisen likevel. Jeg er ikke så god på å gjennomskue 1. aprilspøker. Har tatt en, og det er den hvor de skal bruke hunder på t-bane og trikk i Oslo for å sniffe frem snikere. Jeg vil jo ikke dumme meg ut med å skrive ett heftig innlegg om noe som bryr meg

Jeg har fått dato for når vi skal ha første møte med listekandidatene for AP i hjemkommunen min i forbindelse med høstens valg. Noe jeg egentlig gleder meg til, men ikke klager å hente frem inspirasjon til.
Skal holde kurs neste uke i forbindelse med jobben. Det er spennende, men jeg finnes ikke inspirert. Det er ikke lovende for deltagerne. Men jeg lover å skjerpe meg når onsdagen kommer og kurset starter. Det skal ikke gå utover de at jeg ikke er helt meg selv.
Prøver å tenke på ett sted å reise på ferie til. Ett sted med sol og varme strender. Men ingen gode ideer rinner meg i hu. Og det til tross for at ethvert reisemål egentlig er interessant.
Snøen er på vei bort og golfsesongen er i sikte. Sitrer jeg av glede som jeg gjorde i fjor? Næ… kan ikke si at jeg gjør det.
Bare det å produsere middagsideer er ett herk om dagen.

Hva er det som skjer med meg?????

Samtidig er jeg jo vel vitende om at dersom jeg vil ha lesere på bloggen min, så bør det jo komme noen innlegg fra tid til annen. Kanskje litt oftere enn det også. Men jeg kan jo ikke tvinge de frem heller. Dårlig skrevet innlegg, bare for å skrive noe, det gidder jeg ikke begi meg utpå. Til tross for at dette begynner å minne stygt om det 😛

Men det er store ting på gang. Det vet jeg. Kanskje jeg skriver noe om det senere. Eller ikke. Jo, det gjør jeg nok.
Inntil da får dere bare smøre dere med tålmodighet. Kanskje jeg finner igjen inspirasjonen på vei hjem fra jobb. Eller i solen som jeg har bestemt skal skinne i helgen 🙂

 

London (bilder og sånt)!!

Her kommer min lille reiseberetning om London-turen. Den er ikke like bra som Soletraveller sin, men samme det. Jeg hade en knallfin tur 🙂

Klokken ringte altfor tidlig torsdag morgen. Jeg som er ett b-menneske av de helt store, syns ikke det er moro å stå opp klokken 4 om morgenen. Selv ikke for å reise på tur. Men kom meg da opp, gjennom dusjen og ut av døren med veske, pass, kort og koffert.
Gardermoen er jo ikke akkurat spennende, så det gidder jeg overhodet ikke å si noe om.

london5

Ankom Gatwick rundt 08.30, fikk hentet kofferten, snakket med en snill mann i billettluken og vips var togbilletten inn til byen i hånd. Fikk rasket med meg en kaffe fra Costa også, så alt var i grunnen bare velstand. Kom oss trygt til Greenwich, fant leiligheten og måtte bruke noen minutter på å summe oss. For en fantastisk leilighet. 120 m2 fordelt på to etasjer. Begge soverommene hadde eget bad og utsikten var upåklagelig. Med terasse som gikk på 3 sider av kåken kunne vi se ned til London Eye, Millenium-domen osv. Fant fort ut at vi kunne trives der.

(Bildet er tatt fra terassen en av kveldene.)

Men med bare 4 dager til rådighet, var det ingen tid å  miste så vi satte kursen mot byen. I ett smart øyeblikk fant vi ut at den billetten vi hadde kjøpt på flyplassen var en heldagsbillett som vi også kunne bruke på undergrunden. Huff så leit 🙂 Riktignok klarte undertegnede i ett svakt øyeblikk å putte den i bukselommen, slik at den krøllet seg og ble ubrukelig. Men det førte bare til at jeg fikk mange hyggelige samtaler med de snille og hjelpsomme mennene som voktet billettdingsene nede på undergrunden. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe har jeg hørt 🙂

Jeg er overhodet ikke noe utpreget shopping menneske. Selvfølgelig må jeg innom butikker vi ikke har her i Norge, men utover det kan shoppingstrøkene unngåes etter min mening. Jeg vil heller rusle rundt og se på ting som har historisk betydning, besøke museer, parker, kirker osv. Desverre reiser jeg skjelden med noen som er av samme oppfatning som meg. Hadde vi vært en større gruppe hadde jeg garantert stukket av og gjort det jeg ville, men grei som jeg er føyde jeg meg mer eller mindre etter de andre. Vi fikk likevel sett endel  siden vi tok en sånn City-tour buss hvor man kunne hoppe av og på akkurat som man ville. Og i den billetten var det båttur på Themsen. Så jeg fikk sett endel likevel.

london2london6

Båten gikk ifra Greenwich Pier, ved Cutty Sark der vi bodde, så det var en smal sak å hoppe på der. Cutty Sark er ett klipper-skip som seilte under Det Britiske Ostindiske Kompani på 1800-tallet. Desverre stod det innpakket i plast for restaurering etter en brann (tror jeg) for noen år siden.
På vei nedover elven fikk vi beskjed om at det var en stor båt på vei opp, sånn at Tower Bridge skulle heves. Riktignok skjer det ca. 500 ganger i året, så muligheten er alltids tilstede for å se det, men vi fikk det nå med oss på første tur. I grunnen litt stas å se. Ellers er det jo de sedvanlige bildene av Big Ben, Parlamentet osv. Endel av bildene ble litt rotete, så legger ikke ut flere enn disse.

London Eye ble festet på bilde, men ikke noe mer enn det. Med min høydeskrekk var det ikke noe alternativ å teste den ut, selv om jeg hadde overbevist meg selv på forhånd om at jeg ville klare det. Men når jeg så hvor uuuuuuutolig sakte den gikk rundt, er jeg stygt redd for at den timen eller noe det ville tatt å komme rundt, ville være som ett langt vondt år for meg og dermed var det uaktuelt. Det er nemlig noe med det, at når panikken griper deg i det døren smeller igjen bak deg, så vet du at det blir en uholdbar reise. Uansett, muligheten byr seg kanskje senere når jeg har kurert meg selv litt for høydeskrekken.
Alle byer med respekt for seg selv (?) har jo en Ferrari-butikk. Selvfølgelig måtte vi innom der. Eller jeg og gutta måtte innom der. Jeg liker Ferrari. Iallefall når den kommer i Formel 1 versjon. Og gjett hva som stod innenfor døren? Jo, Michael Schumaker sin bil fra 2005- sesongen. Rød, fin og shiny. Me like 😀 Fikk ikke ta bilde av bilen inne i butikken av den strenge mannen i døren. Men pytt sann. Hva gjør vel det når man kan stå i døråpningen å ta bilde 🙂
I tillegg til Ferrari-butikken var det jo flust med Starbucks. Til og med en i Greenwich. Og som alltid ellers måtte jeg ha bilde av skiltet. Høydepunktet for meg på enhver ferie er minst en svær kopp med Mocca fra Starbucks hver dag. Ble noen for å si det sånn. Omtrent 8 stk tror jeg. Ikke om dagen altså, men fordelt på de 4 dagene.

En ting jeg oppdaget da jeg var i London er at den byen om meg ikke går sammen shoppingmessig. Jeg er lang, engelskmenn er korte. Jeg er tynn, engelskmenn er små. Hvilket betyr: lang og tynn passer ikke sammen med kort og smått. Etter to dager i butikker hadde jeg enda ikke fått kjøpt meg noe. Jeg var på randen av sammenbrudd og vurderte sterkt ett lite øyeblikk å legge meg ned i gata og hylskrike. Jeg vet, dette passer ytterst dårlig sammen med bildet jeg har gitt av at jeg ikke liker å shoppe, men noe ville jeg ha med meg hjem også. Men til slutt rant pengene ut av kontoen min også. Bare se her:
collagelondon

Rosa/lilla strop-less kjole fra TopShop
Lilla sko fra Onitsuka Tiger
Svart og lilla bag/veske fra Gola
Og sist, men ikke minst: ny golfbag fra Capital Golf. Merket er Callaway, som de rosa ballene mine jeg har skrevet om tidligere.

Nå skal det nevnes at jeg liker rosa. Sjokkert?? Nei, tror ikke det. Men jeg liker også svart. Er veldig glad i svart. Så jeg gav klar beskjed på forhånd om at dersom de så meg stå med noen svarte klær i hånden, skulle de sporenstreks ta de fra meg. Jeg har nok av det. Så da ble det rosa. Har egentlig mer enn nok av rosa klær også, men det får gå 🙂

Kjolen skal på i en kollegas 50-årsfeiring, og ved enhver annen anlening som byr seg. Så det er bare å invitere 😉
Skoene er allerede godt brukt, vesken likeså.

Golfbagen skal tas i bruk i kveld dersom det slutter å regne. Og det bør det helst, for jeg er helt sikker på at med rosa bag og rosa baller, kommer jeg til å gå en mye bedre runde enn noengang før 😛

london31

Men det er da overhodet ikke det eneste jeg endte opp med.

Nytt olaskjørt fra Benetton ble også med i kofferten. Gutta som ville inn dit da de så det ble servert champagne til alle. Så i champagnerus endte jeg opp med ett skjørt jeg ikke hadde tenkt jeg skulle ha og en liten goodie-bag på kjøpet. Skjørtet er veldig fint (og kort) og snasket jeg fikk med meg i tillegg gjorde alt verdt pengene. Var ikke så dyrt heller.
Fikk til og med kjøpt meg en liten tigerhai i akvariet. Men den skal lille nevø få i gave. Var bare såååååååå søt.

Siden shopping som sagt ikke er helt meg, var jeg en smule trøtt da vi entret leiligheten sent på kvelden igjen. Måtte bare legge ved ett gjespende bilde som bevis 😀

Jeg må si jeg er veldig fornøyd med London som by. At en så stor by, med så mange mennesker likevel klarer å beholde intimiteten og de hyggelige gatene er bare fantastisk. Og da jeg så på alle de svære, røde London-bussene som kjørte rundt i de trange, små gatene skjønte jeg plutselig hvordan J.K Rowling fikk ideen til bussen i Harry Potter som trekker seg sammen for å passere mellom biler og hus. Det var litt sånn den følelsen jeg fikk når jeg så på de. For jeg var ganske sikker på at det ikke var plass til de der.

Elles fikk vi med oss akvariet med masse fisker, fargerike frosker osv. Piraiene som stod heeeelt stille impnerte meg bittelitt. Og de var svære. Bildet nederst i innlegget er fra Akvariet.
Ellers tilbragte vi siste dagen i Greenwich. Der har de nemlig marked på søndager og det var masse liv overalt. Siden vi måtte pakke oss ut og reise den dagen fant vi det best å holde oss i nærområdet. Siden jeg ikke har klart å fordøye alle intrykkene derfra enda, kommer det ett nytt innlegg om det senere.

Så jeg kan virkelig anbefale London til alle som ikke har vært der før. Både for å shoppe og for å oppleve ting og tang. Jeg skal garantert tilbake 🙂

london4

Rosa baller!!

ENDELIG har jeg kommet meg på golfbanen.
Etter altfor mange forsøk med negativ utgang har jeg endelig klart å komme meg på golfbanen i år. Skal sies at jeg har vært en tur på driving-rangen i Asker (som forøvrig ikke er en alright drivingrange), men det ble liksom med den ene gangen. Men i går overrasket min kjære meg ved å plukke meg opp av sengen med å si at «vi skal ut og golfe om en time». Weeeeee….. Har vel aldri hoppet så lett og raskt ut av dynen noengang.

Kurset ble satt mot Holtsmark som er vår hjemmebane. Er jo medlem i en klubb selvsagt. Litt seriøst må man jo drive når man skal leke i det «gode» selskap.
Iført min rosa piquet-trøye, rosarutete shorts og svarte golfsko rasket jeg med meg golfsettet og var klar til dyst. Angående klesvalget er jeg litt der at om man ikke kan spille golf, kan man iallefall kle seg som om man kan. Hehe…. Javel, så har golf blitt mer folkelig og Holtsmark er overhodet ingen sosseklubb, men likevel. Man føler seg såååå mye mer tilpass når man er kledd som om man hører hjemme der.

Vel, vel…. Etter å ha slått en bøtte med baller utover driving-rangen som oppvarming var det på tide å ta fatt på banen. Det skal sies at de 20 slagene jeg til da hadde tatt var så elendige at jeg nesten vurderte å vende nesen hjemover, men man gir da ikke opp så lett. I tillegg var jo ikke det to gutta jeg hadde med meg noe bedre.
For oss nye golfere er 9-hullsbanen helt perfekt. Den er slopet som en 18-hulls, så om man ønsker å forbedre hcp sitt, er det bare å sette igang. Vi er ikke helt der enda. Jeg brukte vel 20 slag på det første hullet (hvor man skal bruke 5, eller 7 som nybegynner). Dårlig start, men det kunne jo bare gå bedre. Og det gjorde det. Heldigvis. Etter 9 endte hull, fant vi ut at en kaffe var på sin plass før vi like godt la ut på neste runde. Er man først i gang, er det jo lite vits å gi opp.

callaway-solaire-pink

Vel inne i proshoppen fikk jeg en åpenbaring. De rosa golfballene smilte mot meg som guds åpenbaring for Moses. Eller noe sånt. Er ikke så god på bibellignelser.
Klart jeg måtte ha. Rosa Callaway Soltaire golfballer er perfekt.
Var ganske sikker på at runde nr to ville gå mye bedre med disse i bagen.

Og gjett om det gjorde. Utslagene mine var mer enn gode nok i det ballen havnet så nær greenen som overhodet mulig for meg på en god dag. Pitchingen gikk som en lek der jeg måtte det. Til og med de gangene jeg måtte slå ut fra sandbunkeren hadde jeg slagene på min side. Puttingen gikk så som så, men jeg er elendig på presisjonsspill. Øvelse gjør mester og alt det der 🙂 Greit nok, jeg forbedret ikke hcp min på denne runden heller. Men slagene var enormt mye bedre. Så hvis jeg klarer å få retningen på ballene til å bli bedre, ved å fokuserer litt mer på åpen/lukket kølle er jeg langt på vei til å få ett hcp som er alright til meg å være.

Jeg tror forresten litt av æren skal gå til oppvarmingsrunden, men jeg holder en knapp på ballene også jeg 🙂

Nekter å la det gå altfor lenge til neste runde. Kanskje jeg da avslutter med bedre hcp enn da jeg begynte 🙂

Kom mai du skjønne snøstorm!!

Egentlig skulle man jo gått rundt og trallet på «Kom mai du skjønne milde». Men ute snør det som om vi skulle vært midt i februar. Kan ikke si at jeg liker det.

I går da jeg tuslet hjem fra jobb i solskinnet kunne jeg ikke fri meg fra tanken om at det er deilig med vår og sommer. I gatene har det begynt å lukte deilig mat fra uterestaurantene, folk er blide og hyggelige, gutta mer lettkledd (jada, vi jentene er like glad for lettkledde gutter, som dere er for oss jentene). Bare legger og tynn jakke var ikke lenger bare en fjern drøm.
Vel, det var i går.  For som sagt, i dag snør det bikkjer og katter ute. Jeg har mest lyst til å gå hjem, fyre i peisen og legge meg under teppet til i morgen. Med håp om sol og varme. Med håp om utepils og bikinivær. Med håp om en varm og god golfsesong.

Sharm El Sheik 2009
Sharm El Sheik 2009

Vel, jeg får heller lene meg tilbake og tenke på noe annet. Som at livet leker, spennende ting skjer, askeskyen er fraværende og at jeg snart skal på tur.
Også får jeg jobbe litt innimellom drømmene 🙂

Holtsmark Golf

Jeg har gått og ventet lenge på denne helgen. Helgen da Holtsmark Golf skulle slippe oss tilbake i deres grønne oase. Nybegynnere (som meg), gamle travere, unge håpefulle osv. Før første gang i mitt liv har ikke vinteren kunne forsvinne fortere. Men det har drøyd og drøyd. Ikke for det, den har vel ikke forsvunnet noe treigere enn ellers, men det føles sånn.
Faktisk føles det litt som når man ventet på å få pakke opp gavene på juleaften for noen år tilbake. Sittrende forventning om hva som ligger under juletreet. «Får jeg det jeg ønsker meg mest i hele verden?». Denne sitringen, denne spenningen har jeg altså gått med de siste månedene. Når åpner golfbanene igjen? Når kan jeg få tatt i bruk det fine nybegynnersettet mitt? Golfskoene som er tatt frem og pusset, venter bare på å få satt «piggene» i den myke gressoverflaten. Ååååå som jeg gleder meg.

Nyhtesbrevet fra Holtsmark kom med den gledelige opplysningen at de mest sannsynlig ville kunne åpne 9-hulls banen og driving-rangen fra 24. april. Det var i går. Solen skinte, det var varmt og hva skjedde? Jeg hadde ikke mulighet til å reise ut og sjekke forholdene. Snufs. Hørt noe så kjipt? Jeg kunne virkelig ikke.
Men så har vi dagen i dag. Det er overskyet, det regner  og det er kaldt. Og selv om jeg har aldri så mye lyst til å spille, frister ikke været. Jeg håper det bedrer seg utover dagen sånn at jeg kan få tatt en tur.

Robert Trent Jones II

Robert Trent Jones II

Robert Trent Jones II

En av verdens mest anerkjente golfbanearkitekter, Robert Trent Jones II har stått for design og utforming av 18 hullsbanen. Robert Trent Jones II har uttalt at Holtsmark er en av de flotteste og mest spennende baner han har designet noen gang.

 

 
Dette er ett bilde fra 18-hullsbanen. Dit har ikke jeg tenkt meg enda. Men kanskje i løpet av sesongen. Jeg får begynne med å bli bedre på alt før jeg setter min fot der. 9-hulls banene for oss nybegynnere er ett helt fint utgangspunkt . Utslagene mine må bli hakket bedre (mao teknikken må bedres) og puttingnivået må økes betraktelig. Det er nemlig der jeg bruker opp alle slagene mine. Styrken på putten er bra, men retningen derimot. Hrmf…. Tror jeg må få inn siktet ja.

Uansett, jeg gleder meg som en liten unge på juleaften til jeg kan sette foten på banen. Håper det blir i dag 🙂

 

Yoga!!

Tror jeg begynte bloggelivet mitt med å skrive noe om at jeg skulle begynne å trene. Har holdt på med step-aerobic siden da, men i dag prøvde jeg noe nytt. Yoga. Klassisk yoga for å være helt korrekt.

Kan med hånda på hjertet si at jeg ikke viste hva jeg gikk til. Har aldri prøvd det før. Men siden Elixia alltid lar folk holde på i sitt eget tempo, regnet jeg med at jeg skulle klare å henge med noenlunde iallefall. Kom meg iallefall inn i salen lettere nervøs. Men siden det har vært strålende sol og kjempevarmt i dag, antok jeg at det kunne være litt færre folk enn til vanlig. Så langt så bra. Fant meg en plass på gulvet, hentet en gummimatte og ventet pent på at timen skulle begynne.

En hyggelig instruktør troppet inn. Rolig og behagelig vesen. Vi begynte med å puste rolig og strekke på armene. Hang godt med her. Etter det tror jeg blackout’n kom sigende. Hehe… Neida, men etterhvert begynte vi å strekke og bøye på kroppsdeler og muskler jeg ikke viste jeg hadde. Altså, kroppsdelene hadde jeg kontroll på, men ikke ante jeg at alle de musklene og senene fantes i kroppen min.

Jeg har strukket, tøyd og bøyd etter beste evne. Det har svimlet for øynene og kroppen dirret av utmattelse. Men det beste av alt: jeg gleder meg så utrolig til neste time. Det var en utrolig opplevelse. Og jeg gleder meg virkelig til den dagen kroppen min er mange ganger mykere enn nå. I grunnen motivasjon god nok. Vet om en annen som kommer til å sette pris på det iallefall 😉

Dessuten sies det at yoga er bra for golf-spillet 🙂