Ny hobby?

Det er da jammen meg mye rart man skal begynne med, men dette er da i det minste positivt for kropp og sjel. Også er det litt spennende og. En moderne skattejakt om du vil.

Svigers holder på med det, svoger/svigerinne holder på med det og iallefall ett vennepar av oss. Det jeg snakker om er:

images (1)

 

Hva i alle dager er nå dette, tenker du sikkert. Jo, det skal jeg fortelle deg.
Det er rett og slett en god gammeldags skattejakt, med moderne verktøy i form av en gps. Man navigerer seg frem til riktig gps-punkt også leter man etter «skatten». Den skal ikke være begravd, men den gjemmes i naturlige omgivelser. Den første cachen jeg fant var lagt inn i en utvekst på ett tre. Må innrømme jeg strakk min egen komfortgrense litt der jeg rotet rundt i skogen alene og i tillegg stakk hånden inn i ett tre. Men altså. Etter første funn var jeg bitt av basillen. I de aller fleste cacher er det bare en logg man skal signere i, samt registrere funnet på nett (via appen på tlf osv), men noen cacher er det gjenstander som man bytter. Men tar med seg den som ligger der og legger igjen en ny (innenfor temaet) til neste mann.
Da første var funnet fant jeg ut at det var flere i nærområdet. Og siden solen skinte, Thea var levert i barnehagen og jeg ikke hadde andre planer enn å underholde Kaja, så var det bare å finne resten. Det endte med at fra vi gikk ut av døra hjemme for å levere Thea i barhenhagen, trillet vi i 5 timer og fant 5 cacher. Det skal sies at vi rakk en tur innom frisøren for en hårklipp og en lunsj bit hos bakeren før vi gikk hjem, men likevel. Det var strålende vær, varmt og godt, vi fikk både trim og frisk luft. Det kan jo ikke være den dummeste aktiviteten å drive med?

IMG_4704Ikke minst ender man opp steder man sjelden eller aldri er. Dette bildet er tatt inne i Buttkvern naturreservat. Det er en liten skog som ligger omtrent midt i sentrum av Brumunddal. En skog jeg aldri har satt mine bein i før, men som jeg godt kan ta med ungene i når de blir litt større. Det var håpløst å gå der med barnevogn. Iallefall nå som det er vår.

Bakgrunnen for at jeg lagde med en konto her, er at vi er litt for dårlige til å komme oss ut. Greit nok, det blir litt lettere nå som ungene vokser til, men greit å ha en unnskyldning for å komme seg ut i skog og mark. Eller på byvandring for den saks skyld. Og er det noe unger liker så er det vel skattejakt. Klarer vi å engasjere de, så må det jo være positivt for alle.

Jeg er iallefall bitt av basillen. Så får vi se om jeg klarer å få med de andre og hvor lenge basillen varer 😉

Reklamer

Ny hobby?

(Bildet forran er hentet fra A-I\’s lille verden )

Hva er det som skjer rundt meg?
Uansett hvor jeg snur meg, så er det noen som sitter og strikker. Statusoppdateringer på facebook er fulle av «nå har jeg strikket ditt og nå har jeg strikket datt».
La ut en liten mld på facebook selv i dag: «Alle strikker for tiden. Må jeg finne igjen gamle kunster også mon tro?» På null komma niks hadde jeg fått endel rungende ja på det spørsmålet.

Har ikke noe imot strikking jeg altså. Mye fine plagg å hente der. Deilig og varmt er det også. Og faktisk så kunne jeg tenke meg å lære å strikke igjen. Kan legge opp masker fortsatt, men det er det eneste. Og jeg har en en vag fornemmelse av at de skjerfene jeg prøvde å strikke på barneskolen ble smalerer og smalere, evnt bredere og bredere for hver rad (?) jeg strikket. Enten klarte jeg å legge til masker, eller så mistet jeg noen av de på veien.

Så hvis jeg skal begynne å strikke igjen, tror jeg at jeg trenger ett lynkurs. Tålmodighet har jeg, så det skal nok gå bra 🙂
Ikke kan jeg lese strikkeoppskrifter heller, så det kan jo bli spennende 🙂

Men her ett spørsmål til dere:
Hvorfor har det blitt så populært å strikke igjen? Virker som om det har ligget dødt en periode. Er det motebildet som har forandret seg og dermed også interessen for strikking, eller er det jeg som med mine venner har kommet i en alder hvor det blir natulig å hente frem igjen slike hobbyer?