Er det jeg som er gammeldags?

Da jeg var liten, var desember en måned fylt med aktiviteter som bygget opp under forventningen til juelaften og romjulen. Det var kalendergave om morgenen (jeg og lillebror åpnet annenhver dag), på skolen var det juleverksted. Vi pløyde lekekatalogen for ting vi ønsket oss, vel vitende om at ikke alt kom til å ligge under treet og etterhvert som vi ble større fikk vi slippe til i butikkene for å kjøpe små venninnegaver. Det være seg såper, viskelær, glitter eller annet fjas. Alle var vi skjønt enige om at det ikke skulle koste så mye. Den gang var det faktisk tanken som telte.

Hjemme ble ikke julepynten satt frem før lille juleaften. Treet ble pyntet etter at vi hadde lagt oss og gleden var stor da vi stod opp juleaften til lysende tre, nisser i hver «krik og krok» og ikke minst gaver under treet. Liksom beviset på at vi hadde vært snille i år og.
Fortsatt pyntes det ikke til jul hjemme før lille juleaften. Til nød er alt oppe den 22. dersom omstendighetene krever det.

Nå konstanterer jeg at flere og flere hus i nabolaget har fullpyntede hus, lenge før jul. Treet er oppe og lysene på i begynnelsen av desmber. Røde gardiner, og nisser i alle vinduskarmer. Og jeg tenker at jeg blir litt lei meg. En ting er der man ikke har barn. Men hvor har det blitt av den barnlige og sakte oppbyggingen av juleforventningen som vi hadde da vi var små? Gleden over det som skal skje?
For all del, jeg er kjempeglad i julen. Familiekos, varme, god mat og hyggelig selskap. Ikke minst syns jeg noe av det beste i verden er å slenge seg ned på sofaen med beina på bordet og nyte juleluktene og stemningen en sen romjulskveld. Men det er forbeholdt julen. Ikke hele desember.
Kan heller ikke la være å bli overrasket over at de som har fullpyntet hus i begynnelsen av desmber, er de samme som klager over at tiden ikke strekker til, at det er så mye kjas og mas. Hva med å bruke hele desember, planlegge litt og senke skuldrene? Det blir jul 24. desember uansett, men det kan være greit å ha senket pulsen såpass at man faktisk kan nyte julen.

Eneste som kan minne om jul hos oss er gavepapiret, haugen med gaver til familie og nære venner, adventstaken i vinduet og en svak eim av pepperkaker som henger igjen. Juletreet står i garasjen, eskene med nisser venter oppå skapet på å få komme frem og grønnsåpa står gjemt på vaskerommet. Huset blir julepyntet i morgen. Vi reiser bort lille juleaften, så jeg må fire en dag på pynteregimet mitt. Det får gå.

Men så til spørsmålet mitt. Er det jeg som er gammeldags? Er det min barnsdoms jul som er avleggs i 2012? Jeg håper ikke det. Selv skal jeg gjøre mitt ytterste for at Thea får de samme gode opplevelsene som jeg har hatt. En stressfri og koselig førjulstid med hyggelige aktiviteter. Er forøvrig sikker på at mamma ikke opplevede førjulen som stressfri, men det smittet ikke over på oss barna iallefall.

Advertisements

Juleevangeliet påvirket av sosiale medier :-)

For dere som er på facebook og twitter, her kommer juleevangeliet i ny språkdrakt. Jeg leste den på fb-siden til en kollega, men jeg vet ikke om det er han som har skrevdet den. Tar meg den friheten å legge det ut her, så får jeg heller fherne det om det skulle bli protester 🙂

Dette er forøvrig ikke emnt til forkleinelse for de som helst  ser at ingen kødder med hverken dette eller andre evangelier 🙂

———————————————————————————————
Juleevangeliet
 
Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.
Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens eng­ler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG!», og engelen bare: «Slapp av, gutta! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel 🙂 🙂 🙂 … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»

Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»

Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å kolla läget.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.

Og Maria bare: «#DenFølelsen»

Og gjeterne bare: «Helt konge!!!»

Ble nektet å bruke nisselue….

Leser i Drammens Tidende at elever ved Øren skole i Drammen ble nektet å bruke nisselue under juleavslutningen. Bakgrunnen var at man skulle vise respekt for de med annen kulturell bakgrunn og tro.
Som om ikke det var nok fikk de beskjed om at de ikke lenger skulle ha juleavsluttning, men vintermarkering.

SAY WHAT??

Har vi virkelig kommet så langt her i landet at vi til enhver tid og i enhver sammenheng skal forsake våre egne tradisjoner? Man kan si hva man vil om julen, kjøpepresset, pengebruken, smørmangel osv. Men å nekte bruk av nisselue under en juleavsluttning er vel å trekke det litt vel langt. For ikke å snakke om at man redefinerer det hele til å være en vintermarkering.
Og ja, det ble invitert til juleavslutning, med bilde av nisse og greier på invitasjonen. Det var først under oppmøte at de fikk beskjed om at det var endret til vintermarkering.

Selvfølgelig skal vi ta hensyn til at vi er flerkulturelle, men det betyr ikke at vi skal forsake våre egne tradisjoner i ett og alt. Jeg sitter desverre med ett inntrykk av at dersom våre tradisjoner kan «såre» noen, så må vi kvitte oss med de. Skulle det derimot gjelde tradisjonene som andre tar med seg hit til landet så skal vi møte de med forståelse og aksept.

Kommer den dagen hvor min lille drage ikke skal få gå med nisselue, gå på juleverksted og ha juleavsluttning på skolen så kommer det til å bli bråk. Fremtidige rektor du er herved advart. En illsint meg, med en prustende drage på slep kommer ikke til å være noe du vil utsettes for.

En av de koseligste dagene på skolen som jeg kan huske er jo den dagen vi hadde juleverksted og hvor matboksen var fyllt opp med julekaker istedet for tørre skiver. Og hvor man fikk ha med en flaske brus i tillegg. Julebrus…. Namme-nam…..

Jeg blir lettere oppgitt av og til. Dette er kritikkverdig fra ende til annen. Det kan ikke være sånn at vi alltid skal legge vårt eget til side.

En rolig kveld….

Sitter her på sofaen overlatt helt til meg selv. Gubben og dragen ligger begge og sover søtt, mens jeg nyter stillheten på sofaen. Dragen sovnet tidlig i dag og gubben er utslitt etter jobb.

Vi har vært en liten familie i 17 dager. 17 spennende, skremmende, slitsomme, artige og utfordrende dager. De tre første dagene etter at vi kom hjem fra sykehuset måtte vi tilbake for å ta blodprøver pga gulsotten. Ikke noe ille i seg selv, men det tar litt på når man aldri har vært i foreldrerollen før. Uvant at ting tar lenger tid og at man ikke kan forutse noe. Hehe….  I tillegg ble noe så «enkelt» som å vekke dragen for å gi henne mat, litt skummelt. Ble noe alvorlig over hele greia. Det var i grunnen befriende da verdiene gikk nedover og hun ble friskmeldt 🙂
Etter det har alt egentlig gått i ett eneste stort kjør. Masse besøk av familie og venner, i tillegg til å skulle lære å mestre nye ting daglig. Kjenner at jeg begynner å bli litt sliten.

Heldigvis har vi verdens snilleste lille drage. Hun sover nesten hele natten gjennom, gråter bare når hun er sulten eller trenger ny bleie og «snakker» stille med seg selv når hun ligger på sofaen og koser med mammaen sin. Ok, i går gråt hun litt ekstra mye, men overlever det når hun er så snill ellers. Vi har ikke begynt med smokk (ikke vil hun ha heller), så når det står på som verst må far ut og gå med henne. Utrolig hva pappaen kan trøste med en liten gåtur i stua… Hehe….

I går hadde vi vår første utetur i vintersnøen. Folkemuseet på Bygdøy hadde julemarked for siste gang i år, og det måtte jo oppleves. Endelig har jo snøen kommet, og ingenting er vel triveligere enn å traske rundt blandt juleboder osv når det er passe kaldt og hvitt av snø. Så jeg inviterte med meg Linda og pakket med meg Thea.
Må jo innrømme at jeg var litt usikker på om det egnet seg å legge ut på tur i kulda med en 16 dager gammel baby, men med ulltøy, voksipose og dyne hadde hun det som plommen i egget nede i vognen. Litt kaldere var det for oss voksne som trasket rundt. Uansett var det en superfin tur på julemarkedet. Veldig glad for at Linda takket ja til å være med. Eneste er at jeg ikke tok noen bilder. Glemte helt det. Vel, får ta det neste år 🙂

Juleforberedelser har det derimot blitt litt værre med. Har ikke engang fått opp adventstaken i vinduet. Vel, får ta det i morgen før mamma og pappa kommer på besøk.
Har i det minste fått bestillt julekortene fra FotoKnudsen. Håper bare de blir ferdig så jeg får sendt de ut før jul. Ser de er satt i produksjon, så kommer nok snart. Skal jo hente de selv uansett, så det hjelper jo på.
I tillegg har jeg fått skrevet liste over hva alle skal få til jul i dag, så da er det bare å komme seg på ett eller annet senter som har de fleste butikkene. Tipper det blir Gulskogen senter i Drammen som får pengene mine i år. Stor og romslig senter, hvor det går ann å gå med barnevogn. Uansett så blir det mye lettere når jeg har planlagt på forhånd hva alle skal få. Da er det jo bare å poppe innom de aktuelle butikkene, betale og gå igjen. Sweet…. Jeg elsker juleshoppingen, køene og alt, men det egner seg dårlig med vogn, så da blir det litt planlegging i forkant 🙂

Nå skal jeg kose meg forran tv’n en liten stund. Regner med at dragen snart våkner og skal ha mat, så tar med meg det før jeg kryper under dynen selv 🙂

I morgen får vi forresten hjemmebesøk av helsesøster. Blir spennende å se hva dragen veier og generellt høre hva hun har å si om ting og tang 🙂

Til julenissen!

Det politisk korrekte er vel å ønske seg fred og snille barn. Men vi vet alle at det første er umulig og det andre fordrer at lille baby snart kryper ut av magen. Samtidig så er det bare en ting jeg egentlig ønsker meg, og det er at lille baby snart skal se dagens lys. Det er den beste førjulsgaven jeg kan få. Men det er nå sånn at hun er vanskelig å legge under treet når alt kommer til alt, og det er andre som ønsker å gi meg/oss ting til jul.
Selv om vi egentlig har det vi trenger og ellers kan kjøpe oss det vi vil, så er det jo greit å kunne ønske seg noe også.

Legger ut ønskelisten min for i år her, så kan familien begynne å handle allerede nå hvis de føler for det 🙂

Både jeg og samboeren liker Rosendahl sin Grand Cru serie. Alt dere ser over er derfra. Har noe, men det er masse mer å ønske seg derfra. Ikke er det avskrekkende dyrt heller, så det føles egentlig veldig fornuftig. Jeg er nemlig ikke fan av at folk skal blakke seg til jul. Alt handler ikke om pris og det å bruke mest mulig penger. Gubben fikk cognac-glassene i fjor, vi har long-drink glassene samt kaffekopper m/skål, så det er egentlig bare å fortsette samlingen.

I tillegg så ønsker jeg meg bæremeis fra Bergans. Mamma og pappa har jo hytte, så har store planer om å besøke den med knøttet. Og da er det greit å ha bæremeis. Ellers så ønsker jeg med en sånn familieramme hvor jeg kan ha bilde av den nye familien, scrapbook-stuff sånn at jeg kan lage fint babyalbum til veslejenta, snopskålene i svart, gavekort (universal) sånn at jeg kan kjøpe meg noen nye klær når magen er borte og smykker. Ønsker meg særlig ett armbånd i svart skinn/lær med charms på. I grunnen litt sånn som det på bildet.

Ikke minst ønsker jeg meg en Kenwood kjøkkenmaskin. Jeg trenger ikke den største av de største, men jeg trenger at den klarer å dra en litt tung gjærdeig. Også må den være i rustfritt stål/grå.

Ja, også er det en ting til jeg ønsker meg, som jeg glemte å finne bilder av: strikkepinner og garn. Eventuellt gavekort på en sånn butikk. Jeg har ikke pinner over nr. 5 og det hender seg jo at man trenger det. Så tjukke strikkepinner ønsker jeg meg. Og ullsokker. Ferdig strikket altså… Hehe…..

Hva ønsker du deg til jul?

"Nå har vi vaska gølvet, og vi har børi ved" (Luke 21)

Nåja… det er nok ikke alle av oss som har kommet så langt enda. Men det nærmer seg med stormskritt.

Selv er jeg en av de som tviholder på det å vente med julepynten til lille juleaften. Treet skal ikke pyntes før og det kommer ikke en nisse i hus før «dagen før dagen». Eller jeg har måttet fire en dag og det er rett og slett fordi jeg reiser hjem til mamma og pappa den 23. Men jeg har følelsen av at jeg snart er alene om å gjøre det på den måten. Hører til stadihet at folk pynter både en og to uker før jul. Dette er ingen kritikk til dere altså, det er bare jeg som tviholder på det gamle 🙂
Husker godt, eller det gjør jeg nok ikke – bare innbiller meg det tenker jeg, spenningen ved å våkne opp på juleaften hvor treet mirakuløst hadde blitt pyntet i løpet av natten og julenissen hadde vært der med pakker under treet. Tenk, den som hadde vært barn igjen 🙂

Jeg er nok ganske så tradisjonsrik. Innser det selv, men jeg kan ikke se at det er noe galt i akkurat det. Som sagt så pynter jeg ikke før 23. (ok 22. da), kan ikke tenke meg noe annet enn pappas juleribbe på juleaften (har lært meg oppskrifta til den dagen jeg må lage den selv) sammen med Hamar og Lillehammer sin fantasktiske julebrus, nekter å reise til samboerens familie juleaften, for den skal feires med mamma, pappa og den ikke fullt så lille lillebroren min. Forresten, samboeren er hjertelig velkommen til oss da 🙂 1. juledag er til for familie, og den dagen jeg får unger selv, så er det ikke snakk om at de får gå og ringe på til naboen for å høre om de vil leke. Jeg vil ha ekte jueltre, fargene er rødt og gull og nissene ser ut som ekte norske nisser. Colanissen skal få være på colaflasken.

«Tre nøtter til Askepott» er ett must, det samme med «Reisen til Julestjernen». Selv om jeg nå kanskje må se den på opptak. Det gjør ingenting.

Familien min er ingen kirkegjengere, men akkurat på juleaften så må jeg. Da senker freden seg og resten er bare stas og kos. Masse gamle kjente man aldri ser ellers og en god jul ønskes i øst og vest. Det er noe eget ved det. Jeg kjenner at jeg gleder meg 🙂

Men midt oppe i alt mitt, så tar jeg meg i å tenke på de som ikke gleder seg like mye til jul. Det være seg barn med alkoholiserte foreldre, ensomme, gamle som unge osv. Også blir jeg litt trist og prøver å skyve tanken vekk. For jeg vil ikke la min jul bli ødelagt av tanken på alle som ikke har det så godt som jeg har det. Og når 1. juledag kommer, så forlater jeg tv’n dersom jeg ser på den, når reklamen kommer. For jeg orker ikke alle disse triste påminnelsene om at ikke alle andre har det like bra. Jeg vet, det er utrolig selvsentrert av meg, men jeg orker ikke.

Tror det var Tyaces som skrev i ett av sine innlegg om alternativ jul i Oslo. Husker ikke hvem det var i regi av, men dere kan helt sikkert gå inn hos henne og lese det igjen. Så tenker jeg at det jammen meg er bra at det er noen som stiller opp for de vanskeligstilte. Jeg gjør det i påsken, men akkurat i julen orker jeg ikke. Kunne kanskje gjort det nyttårsaften?? Ja, det skal jeg jammen meg tenke på til neste år. Nå er planene lagt for i år og tror samboer blir litt skuffet hvis jeg ikke stiller sammen med ham. For når jeg tenker etter så handler jo dette også om å være sammen med familie og venner. For meg som reiser så mye i jobben som jeg gjør, så blir faktisk det viktig.

Jeg sender iallefall mine varmeste tanker til de der ute som ikke har mulighet til å feire julen slik som jeg gjør. Det hjelper ikke, men likevel….

Dette ble jo ett helt annet innlegg enn jeg hadde tenkt. Skulle skrive noe om primstaven og dagens betydning av det, men kanskje jeg skriver ett annet innlegg om akkurat den biten.

Da gjenstår det bare å ønske alle sammen en riktig så god jul og ett fantastisk godt nyttår.
Benytter samtidig muligheten til å gratulere meg selv med dagen:-) Er ikke oppmerksomhetssyk, liker bare å ha bursdag 🙂