Hva slags verden er det vi lever i?

Aller mest hadde jeg lyst til å ha overskriften «Hva f**n er det som feiler folk», men tenkte at det kanskje ville være litt drøyt. Dog ikke langt unna det jeg tenker.

De siste dagene har det vært en og annen artikkel i media rundt den nye trenden hvor gravide slanker seg for å få små, nette unger. Det er da jeg lurer på hva som er alvorlig galt med den verden vi lever i.
Er ikke norsk jenter/kvinner såpass opplyst at de vet at slanking og graviditet ikke akkurat går sammen som hånd i hanske?
Neida, å være gravid er ikke ensbetydende med at man må spise for to, ei heller spise alt man kommer over. Men å gå inn for å slanke seg? Jeg er hverken lege eller psykolog, men noe tyder på at  noe er galt, når kroppen etter fødselen er viktigere enn kroppen og barnets beste under graviditeten.

Personlig gikk jeg opp nesten 20 kg med førstejenta, og rundt 15 kg med andrejenta. For all del, jeg kunne helt sikkert gått opp mindre, men jeg var mer opptatt av at både jeg og babyen hadde det bra. Lite vann i kroppen, aldri høyt blodtrykk og ellers ingenting å utsette på det helsemessige. Jeg er høy og slank av natur, og med en naturlig høy forbrenning, så jeg tvilte aldri på at jeg ville komme ut av kiloene. Dessverre så ammet jeg meg ned altfor mange kg første gangen, men det var ikke med en intensjon om å gå ned i vekt.

Ser også at mange vil ha en minst mulig baby å føde fordi de er redde for å revne, redd for en hard fødsel osv. Kom igjen jenter…. Å føde er ingen lek uansett hvor glamourfyllt kjendisene får det til å høres ut. Meg bekjent er det forøvrig ikke bare de med store unger som revner. Kan jo melde om at mine var 4325g og 4310g da de ble født. Revnet ikke på noen av de. Og den ene født uten smertestillende. Ikke fordi jeg er tøff, men fordi det gikk fort for seg.

Kjære norske jenter og kvinner. Å føde er noe dritt. Uansett. Det er vondt, det er det jævligste du noen gang skal gjøre, men det er sant at du glemmer det relativt fort. Det viktigste er ikke hvor slank du er når du går ut av fødestuen, men at babyen har det bra når den ligger i magen. Og det er absolutt mye mer befriende herlig med en unge med Michelin-valker enn en spjælk som man nesten ikke tørr å ta i.

Slutt å vær så jævlig selvopptatt, og ta innover dere at babyens velferd i magen er langt viktigere enn buksestørrelsen din rett etter fødselen!!

Slanking har nådd helt til livmoren

Nettjordmor får ukentlig slankespørsmål

 

Takknemlighet!

For de av oss som er aktive på sosiale medier, ser vi at det florerer av utfordringer av både det ene og andre slaget. Det som har fått mest oppmerksomhet er kanskje badeutfordringen som utviklet seg til noe positivt for en rekke interesseorganisasjoner. Den siste er av det mer private slaget, men det sprer iallefall om seg med litt glede. Det jeg snakker om er den hvor man skal utfordre tre venner til å skrive tre positive ting i tre dager. Selvfølgelig er det noen surpomper som syns at det blir for mange positive ord, men personlig så kan jeg ikke se at det skal være noe negativt i år fokusere på det som er bra, istedet for å henge seg opp i alt som er dårlig.

Nina Hanssen som blant annet driver firmaet Flowcom skriver i dette innlegget om hvorfor det er bra å skrive om ting vi er takknemlige for. I samme artikkelen forteller hun om at hun i mange år har skrevet en takknemlighetsdagbok for seg selv.

Altfor mange av oss går rundt går rundt og bekymrer oss for det som kan gå galt eller stresser for ting vi ikke har fått gjort. Gjennom arbeidet med positiv psykologi har jeg blant annet lært å sette pris på det som går bra i livet for oss selv og andre mennesker – Nina Hanssen

Alle vet at ikke alt er perfekt hele tiden. Huset er rotete, ungene er syke, sjefen er en dust, man skulle gjort ditt og man skulle gjort datt, politikere/politikk er noe dritt og verden suger balle. Men selv om man skal være ærlig både med seg selv og omgivelsene så er det vel ikke sånn at man ikke likevel kan fokusere på det positive?
Det er noe som heter «smil til verden, og verden smiler tilbake». Dette tror jeg det er noe i. En eller annen gang i 2010 så testet jeg ut dette på vei til bussen fra jobb. Jeg smilte til menneskene rundt meg. Og jammen meg fikk jeg ikke en haug med smil tilbake. Noen riktignok forfjamset over at ett fremmed menneske smilte til de på gata, men dog, de gav ett smil tilbake. En og annet trodde nok også det hadde rablet for meg, men seriøst, verden er jo ett mye bedre sted å være når folk er positive og smiler.

Heretter tror jeg at jeg skal begynne å skrive en takknemlighetsdagbok. Ikke for alle andre, men for meg selv. Og jeg begynner her. I offentligheten.

Jeg er takknemlig for:

ungene
samboeren
solen som skinner
gode naboer
familien
spennende jobb med gode kolleger
snart sommerferie
jobbreise neste uke
god helse
masse, masse ISKREM

Hva er du takknemlig for?

 

Siste dagen.

I dag har Thea hatt siste dagen i barnehagen sin. Som foreldre har vi vært utrolig fornøyd med absolutt alt. Kjempehyggelige ansatte, ikke minst er de dyktige, trivelige unger, fine lokaler osv. Ikke en eneste dag har vi følt oss usikkre på om Thea har blitt tatt godt vare på. Selv ikke de gangene hun har vært uheldig eller blitt påkjørt har vi følt at det er noe barnehagen kunne ha gjort fra eller til.
Hver eneste dag har hun blitt tatt imot med ett smil og sendt hjem med en klem. De har trøstet på kjipe dager og hoppet med henne i søledammer på fine dager.

Huff, kjenner at jeg har lyst til å ta til tårene her. Noe både jeg og tantene gjorde da vi både leverte og hentet henne i dag. Barnehagetantene tok til tårene så godt som alle sammen. De klemte og koste med Thea som de aldri har gjort før. Jeg er ganske sikker på at de oppriktig mente at det er trist at skulle slutte.
Med oss hjem fikk vi en bok de hadde laget med bilder fra tiden hennes der. Utrolig flott gave å få med seg. Den er jeg sikker på at hun kommer til å sette pris på når hun blir litt større.

IMG_4106 IMG_4110 IMG_4113 IMG_4114 IMG_4116Barnehagen er det eneste jeg virkelig kommer til å savne herfra. Og en nabo. Men jeg er sikker på at ny barnehage og nye naboer kommer til å bli like bra 🙂

Hyttetur med ungene!

Siden Thea hadde fri fra barnehagen torsdag og fredag pga plaleggingsdag, bestemte vi oss for å reise hjem til mine foreldre og en aldri så liten hyttetur. Mannen var opptatt med jobb, så han måtte være hjemme.
Vi tilbragte torsdagen i Br.Dal sammen med familie, før vi vendte nesen mot hytta på fredagen. Bestemor skulle komme etter siden hun hadde en frisørtime på ettermiddagen. Bestefar skulle kjøre hytteflyttelass for noen venner, så han kom ikke etter før på lørdag.

IMG_3633

Mens vi venter på bestemor…

IMG_3636

Lillesøster har også munn…

IMG_3645

Ut på tur…

IMG_3638 IMG_3647

På lørdagen måtte vi også ut en tur. Etter at det hadde sluttet å regne og solen tittet frem spaserte vi ned på «kiosken» for å kjøpe is. Mens bestemor tok med Kaja på trilletur, lekte jeg og Thea i klatrestativet. Å skli på sklie er jo bare kjempemoro 🙂

IMG_3648

Litt ugreit med ulendt terreng, men balansen blir god.

IMG_3649

Alt skal undersøkes

IMG_3650

Viktig å drikke litt underveis på oppdagerferden.

IMG_3651

Mor bestikker småttet med enda en is, for å få henne til å gå hjem igjen også.

Rett og slett en herlig helg på fjellet for store og små.

Stadig i utvikling.

Thea har vært tidlig ute med mye når det kommer til utvikling. Hun satt på gulvet, kun støttet av ammeputen da hun var 4-5 mnd, reiste seg opp og gikk rundt bordet da hun var 7 mnd og hun gikk da hun var 10,5 mnd. Nå er det jo ikke noe mål i seg selv at ungene skal være tidlig ute med ting, og vi presset henne aldri heller. Hun har begynt med det som har passet henne selv. Håper egentlig Kaja er baby litt lenger enn hva Thea syns var greit.

Språkmessig er vi ikke kommet så langt. Hun skjønner absolutt alt som sies til henne, men det er ikke så mange ord som kommer tilbake. Tenker at det kanskje er fordi vi stiller mye ja og nei spm når vi snakker med henne, men det har kanskje ikke noen betydning. Noen ord lærte hun tidlig. Takk og nei var noe av det første som kom. Kanskje ikke så rart med nei, siden det var (og er) heftig brukt i en periode. Merker derimot at det kommer stadig flere nå som hun er tilbake i barnehagen.

Her er ett lite utvalg:
Mamma
Pappa
Nei
Ja
Hei
Takk
Takk-takk = verså god
Dæsj = is
Bam = banan
Vov-vov = hund (innimellom om alle dyr)
Bæ = sau
Bø = flink til å skremme mamma og pappa
Borte (og peker på tv’n når den er skrudd av… hehe)
Thea
Thea sølte
Også sier hun etter eller annet når hun vil ha noe å drikke, men det klarer jeg ikke helt  fange opp. Lingner litt på både bam og vann, så kanskje det faktisk er vann hun sier.

IMG_3488Så spørs det da, om ikke den lille urokråka vår får litt vel mye «kjeft» om dagen. Forrige kvelden kunne jeg nemlig høre jenta rope «nei, nei, nei» i søvne fra sengen sin. Og når hun mister noe, eller søler, så sier hun «Theea», med en sånn oppgitt stemme. Akkurat som mammaen gjør når hun søler eller kaster noe med vilje.
Jeg prøver dermed å bli litt flinkere til å velge mine ord med omhu når det er noe hun trenger å få «kjeft» for. Hun prøver seg til stadighet på ting hun vet ikke er lov, så jeg kan jo ikke slutte å sette grenser selv om hun tar til seg både ord og tonefall.

HUn skravler iallefall hele tiden, så det blir spennende å se utviklingen fremover 🙂