Why fix what’s not broken? Verdivalget 2013!

9. september er vel antageligvis den viktigste dagen i 2013. Vi står overfor ett Stortingsvalg som strengt tatt handler om verdier. Ett valg som handler om hvilken retning vi vil at Norge skal ta.

Det er overhodet ingen hemmelighet at jeg både stemmer og er medlem av Arbeiderpartiet. Jeg har tatt mitt valg. Ett valg basert på hvilke verdier jeg vil skal styre samfunnet vårt. Selvfølgelig er jeg ikke enig i alt AP mener. Jeg tror ikke man noensinne vil finne ett politisk parti man er 100% enig med. Det er forøvrig mange sitt argument for at de ikke vet hva de skal stemme på: «det er ingen jeg er helt enig med». Nei, og det tar jeg som ett sunnhetstegn. Strengt tatt så gjelder det vel å finne det partiet man kjenner seg mest igjen i. Eller som man har mest til felles med. Jeg er mest enig med AP. Det har jeg vært siden jeg var gammel nok til å stemme første gang, og det er jeg fremdeles.

Det er vel heller ingen hemmelighet at, når jeg ikke er i permisjon, så har jeg arbeidssted i ett LO-forbund. Det er ikke LO som har påvirket meg til å stemme AP. Det er mitt politiske engasjement som har fått meg til å ville jobbe i fagbevegelsen. Jeg meldte meg inn i AUF og AP lenge før LO var i mine tanker.

Men som sagt, det handler om retning og verdier. Hvilken vei ønsker vi at det norske samfunnet skal ta, og hvilke verdier vil vi at skal være gjeldende.

Ønsker vi ett Norge hvor helse, omsorg og skole skal settes ut på anbud? Hvor anbudsgiverne har egen profitt i tankene fremfor det å gi ett helhetlig og godt tilbud til alle. Ett Norge hvor skattekuttene kommer kun de rikeste til gode (nei, formueskatt er ikke noe de fleste av oss betaler)? Hvor du som arbeidsledig skal klare deg på 70,- kr dagen? At du med karensdager skal straffes for å være syk, fordi ett lite mindretall utnytter systemet? En forringelse av arbeidsmiljøloven synes jo å være god politikk. Iallefall i følge de på høyresiden. Rett til fast stilling? Nei, det er da mye bedre for arbeidsgiver å kunne ha alle ansatte på midlertidig kontrakt. Det fremmer jo både lojalitet, kunnskap og kontinuitet. Forresten, hvem tror arbeidsgiver står der med deg i banken den dagen du vil kjøpe din egen bolig, men bare har en midlertidig stilling å vise til?

Eller ønsker vi ett samfunn der alle, fattig som rik har krav på blant annet skolegang og helsetjenester? Et tsamfunn hvor vi tar vare på de svakeste fremfor å la alle seile sin egen sjø. Ett Norge hvor alle som kan skal få jobbe, og som vi samtidig tar vare på de som ikke kan? Ett samfunn der du,dersom du blir syk, får full lønn fra første dag og demed kan sette fokus på å bli frisk fremfor hvordan du skal ha råd til å betale huslånet.
Helsekø sier du? Tja, hvem er det som står i kø da? Hjertepasienten, eller han med slitte korsbånd? Det handler om å prioritere, men man prioriterer ikke bort de svakeste.

Jeg sier ikke at Norge er i perfekt stand. For det er det slettes ikke. Det er mye som kan bli bedre. Men det er ikke uten grunn at vi år etter år blir kåret til ett av verdens beste land å bo i. Ett av verdens beste land å være foreldre i og ett av verdens beste land å vokse opp i.

Når det kommer til valg pleier jeg å si at det viktigste er at du stemmer, ikke hva du stemmer på. Forutsatt at du har satt deg inn i det grunnleggende selvfølgelig. I år tror jeg det er viktigere enn noen gang at du setter deg skikkelig inn i hva du stemmer på. Dette handler om verdier og retning.

Det er ikke hjelp i all verdens med skattelette og billigere varer dersom du ikke har en jobb å leve av!!

Advertisements

Endelig en rolig dag…

I det siste har jeg følelsen av at jeg har løpt rundt som en hodeløs høne, fra det ene til det andre. Derfor har det heller ikke blitt tid til de helt store oppdateringene på bloggen heller.

Mandagen startet med valgkampåpning rett etter jobb. Strålende sol og en deilig følelse av å endelig være i gang. Tirsdagen ble fulgt opp av stand på Lier stasjon kl. 06.00 om morgenen, før jeg føk på jobb med en heldags tillitsvalgstkonferanse. Må si at jeg syns det var en fantastisk opplevelse å stå der for å ønske pendlerene en god dag med en kopp rykende varm kaffe og ett smil. Alle var kjempehyggelige og satte pris på den koppen. Selvfølgelig ikke alle som stemmer på oss, men likevel ingen sure miner eller kjipe kommentarer.
Onsdagen gikk med til helt vanlig jobbing og pakking av koffert, før jeg satte snuten til Bergen torsdag morgen. Da var det duket for vervestand sammen med ungdomsutvalget jeg leder. Ikke så mange nye medlemmer, men noen ble det jo. Fikk uansett informert litt om forbundet og det var jo det viktigste. Var over til fredag hvor vi evaluerte jobben utvalget hadde gjort gjennom uken. Møtet tok vi i strålende solskinn på Baker Brun, Bryggen. Ja, du leste rett. Strålende solskinn 🙂
Lørdagen tilbrakte jeg på stand på Liertoppen. Vi delte vel ut 700 roser med valgprogram med kandidatbrosjyre og møtte masse hyggelige mennesker. Det er en fantastisk takknemmelig jobb å drive valgkamp. Man får snakket med andre mennesker, testet egne argumenter, masse hyggelige samtaler og unger som alltid er glad for å få bære rosen til mamma.

Etter en lang uke har jeg endelig kunne slenge beina høyt og hvile ryggen. Til tross for at jeg syns det er veldig moro å ha mye å gjøre, samt å drive valgkamp. Så kan jeg ikke legge skjul på at det er litt mer slitsomt denne gangen enn hva det har vært tidligere. Er ikke vant med at ryggen verker etter noen timer på beina og at føttene plutselig hovner opp. Det er sånt som hører med, men det gjør det jammen meg ekstra godt å slenge seg på sofaen 🙂

I dag jeg satt meg til med å overføre bildene fra pc’n til FotoKnudsen. Greit at noen tilbyr å ta vare på bildene dine mot at du betstiller ett album/fremkalling eller lignende i året. Har allerede bilder jeg skal lage album av og jeg er ganske sikker på at det kommer flere fremover 🙂 Jeg har allerede mistet masse bilder da pc’n ble stjålet i fjor. Er jo helt elendig til å huske på at jeg bør ta back up av sånt. Men nå prøver jeg å skjerpe meg 🙂

Har blitt dårlig med ukesoppdatering av magen, men det kommer igjen. Jeg er bare litt for opptatt med valgkamp osv til at det har blitt tid. Skal prøve å komme med ett på torsdag igjen som vanlig. Jeg er nå i uke 29 og har altså begynt på siste trimester. Spennende greier. Babyen sparker som besatt av og til, og det jeg tror er kynnere begynner å merkes.

Nå er det seriøst *slappe-av-dag*.
Ønsker dere en flotters søndag 🙂

Uke 25: Tilbake til virkeligheten

Dette innlegget skulle jo ha kommet på torsdag, men den siste tidens hendelser har satt meg i en slags lammende tilstand av uvirkelighet. Jeg har hatt ferie, store planer, men alt falt liksom litt fra hverandre.
Jeg kjenner ikke personlig noen av de som ble rammet av tragedien i regjeringskvartalet eller på Utøya, men jeg har likevel kjent på det som skjedde. Som gammel AUF’er, for veteran og regne, så har det som skjedde kommet litt for nærme, selv uten å være rammet direkte. Alle historiene man har lest i avisene om hvor de har gjemt seg, hvor de har løpt for livet er steder man kjenner igjen. Både navn og beskrivelse. Den fredelige øya somjeg husker så godt, ble forvandlet til ett mareritt for andre. På ett blunk.

Heldigvis så går verden videre. For oss som ikke er direkte rammet går den kanskje fortere videre enn for de som står oppe i det på en eller annen måte. Jeg må ærlig innrømme at jeg er glad for å kunne gå på jobb, gjøre helt vanlige ting og la sorg være sorg når den komme sigende. Det høres sikkert forferdelig ut, og brutalt for noen, men med alle hormonene rivende i kroppen som gjør at jeg gråter mer enn normalt, så er det godt å kunne gjøre helt vanlige ting som å gå på jobb. Selv om SMK er det jeg ser når jeg titter ut av vinduet.

Hjertet mitt blør for alle som er rammet, og jeg sender mine tanker til berørte, pårørende og de som mistet livet i denne tragedien.

Trivielt nok, men likevel viktig for mitt vedkommende så kommer her status for uke 25 (dag 4):

Vekt: 800g
CRL: 22 cm
Full lengde: 30 cm
Dager igjen til termin: 103
NY TERMIN
: 13.11.2011

Fomen min: Ingen endring siden sist 🙂
Cravings: Nothing. Og når jeg nå tenker over det, så er jo egentlig det til det beste for både meg og gubben. Det er slitsomt å hele tiden har lyst på noe, og ikke minst er det slitsomt for gubben som må forholde seg til det.
Utstyr i havn siden sist: Samme som sist.
Tegn til liv i magen: Kjenner mer og mer. Nå har til og med babypappaen fått kjenne spark. Han tror det ikke helt selv, men han innrømmer at han kjente bevegelse, men at han er usikker på om det var babyen eller jeg som spente musklene. Det første er altså riktig 🙂 I skrivende stund er det faktisk masse bevegelse 🙂

Har første dag på jobb etter ferien i dag og har fått endel kommentarer på magen. Den har vokst på de tre ukene jeg har vært borte. Enkelte benytter selvfølgelig sjansen til å kalle meg tjukka, noe de normalt sett ikke kan 🙂 De har ca. 3 måneder igjen på å kose seg med det. Hehe….
En ting jeg må si meg veldig fornøyd med er navelen min. Den har flatet ut, slik at «all gammal møkk» fra den tiden jeg hadde piercing i navelen nå er blitt borte. Det er jo en kjent sak at man ikke skal pirke seg i navelen, så må si jeg er veldig fornøyd med at det nå har forsvunnet av seg selv 😉 Det var dagens utrivelige opplysning.

Oppdaget forøvrig da vi kom hjem fra ferie at fryseren vår hadde gått i stykker. Eller, den hadde blitt strømløs på mystifistisk vis. Kom inn i boden og ble møtt av en lukt jeg aldri hadde kjent før, trodde det var pappeskene som hadde begynt å avgi lukt, men det viste seg at det var fryseren. Kan love dere at blandingen av smeltet iskrem, oppting kylling og fisk ikke er spesielt god. Jeg trodde faktisk jeg skulle svime av der jeg befant meg. Fikk iallefall sjauet alt ut og tørket opp. Med «gassmaske» og hele pakka. Det var ett skikkelig syn for såre øyer… Hehe…. En runde med zalo, en runde med natron og en runde med salmiakk før jeg lot det stå en kopp med edikk der i noen dager. Gode råd var dyre, og ingen funket, så fryseren er nå avlevert søppeldynga. Godt innboforsikringa dekket både fryser og innhold. Og det skal jeg si dere, er dere ikke LO-medlem går dere glipp av Norges beste kollektive hjem forsikring (innbo). Samt en hel haug med andre fordeler selvfølgelig 🙂

Det var en naken mage og litt reklame for LO.
Neste oppdatering av tilstanden kommer på torsdag 🙂

Bloggtørke?

Jeg kan vel karakteriseres som en person med meninger om det meste og som har for vane å yttre de. Noe av det værste jeg vet er folk som ikke kan ta ett standpunkt på noe som helst og som ikke bryr seg om noenting.

Akkurat nå er jeg av en eller annen merkelig grunn havnet i sistnevnte kategori. Jeg klarer ikke finne noe som engasjerer meg.
Normalt sett ville jeg ha kommentert etthvert innlegg som handler om enigheten mellom LO og NHO hva lønnsoppgjøret angår. Iallefall de som mener at oppgjøret er for dårlig. Jeg ville normalt sett i dag kommentert eventuelle innlegg om den mulige «hjemkomsten» til Maria Amelie, men næ….. Jeg finner ikke engasjementet til å si noe om hvor teit jeg synes SV sin løsning er.
Forresten, i dag tør jeg ikke mene noe om noe som står i avisen likevel. Jeg er ikke så god på å gjennomskue 1. aprilspøker. Har tatt en, og det er den hvor de skal bruke hunder på t-bane og trikk i Oslo for å sniffe frem snikere. Jeg vil jo ikke dumme meg ut med å skrive ett heftig innlegg om noe som bryr meg

Jeg har fått dato for når vi skal ha første møte med listekandidatene for AP i hjemkommunen min i forbindelse med høstens valg. Noe jeg egentlig gleder meg til, men ikke klager å hente frem inspirasjon til.
Skal holde kurs neste uke i forbindelse med jobben. Det er spennende, men jeg finnes ikke inspirert. Det er ikke lovende for deltagerne. Men jeg lover å skjerpe meg når onsdagen kommer og kurset starter. Det skal ikke gå utover de at jeg ikke er helt meg selv.
Prøver å tenke på ett sted å reise på ferie til. Ett sted med sol og varme strender. Men ingen gode ideer rinner meg i hu. Og det til tross for at ethvert reisemål egentlig er interessant.
Snøen er på vei bort og golfsesongen er i sikte. Sitrer jeg av glede som jeg gjorde i fjor? Næ… kan ikke si at jeg gjør det.
Bare det å produsere middagsideer er ett herk om dagen.

Hva er det som skjer med meg?????

Samtidig er jeg jo vel vitende om at dersom jeg vil ha lesere på bloggen min, så bør det jo komme noen innlegg fra tid til annen. Kanskje litt oftere enn det også. Men jeg kan jo ikke tvinge de frem heller. Dårlig skrevet innlegg, bare for å skrive noe, det gidder jeg ikke begi meg utpå. Til tross for at dette begynner å minne stygt om det 😛

Men det er store ting på gang. Det vet jeg. Kanskje jeg skriver noe om det senere. Eller ikke. Jo, det gjør jeg nok.
Inntil da får dere bare smøre dere med tålmodighet. Kanskje jeg finner igjen inspirasjonen på vei hjem fra jobb. Eller i solen som jeg har bestemt skal skinne i helgen 🙂

 

Gratulerer med dagen!

I dag er det den store kvinnedagen. Mange vil nok hevde at denne har utspilt sin rolle her hjemme, og det er nok delvis sant. Jeg er ingen rødstrømpe og ikke har jeg sans for at kvinner skal kvoteres inn i styrer og stell heller. Og jeg syns nok til tider at likestillingskampen har gått litt for langt. Men likevel er det mange kamper igjen å kjempe. Vi har saker som at Anette Sagen skal få hoppe i de bakkene hun har lyst, til de mye større sakene om likelønn og like arbeidsvilkår. I snitt tjener kvinner 85% av det menn tjener (hvis jeg hørte riktig så er tallet faktisk nede i 70% nå), og lønnsforskjellen følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Hvorfor? Er ikke jobben kvinner gjør like viktig som den menn gjør??

Bakgrunnen for kvinnedagen:

Kvinners kamp for bedre lønn- og arbeidsforhold, samt for stemmerett, var utgangspunktet da den internasjonale kvinnedagen ble stiftet i København i 1910. Det skjedde i en tid da industrisamfunnet i Vesten gjennomgikk store omveltninger, befolkningsveksten var kraftig og det var stor blest om radikale ideologier.Kvinner kastet seg inn i den kritiske samfunnsdebatten, og i 1908 marsjerte 15 000 kvinner i New York City med krav om kortere arbeidstid, bedre lønn og stemmerett. Året etter ble den første nasjonale kvinnedagen arrangert i USA.

I 1910 tok den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin initiativ til en internasjonal kvinnedag da hun deltok på verdens første internasjonale kvinnekonferanse i Jagtvej 69 i København. «Vi kvinner trenger også langt mer til at bli befriet enn mennene, fordi vi er langt mer underkuet enn dem,» lød Zetkins begrunnelse. Året etter ble dagen feiret i Østerrike, Danmark, Tyskland og Sveits. I Norge var kvinnene mer tilbakeholdne. De foretrakk å kjempe parallelt med mennene, dessuten var de nesten i mål med stemmeretten.I 1975 ble 8. mars FNs internasjonale kvinnedag, og nå er 8. mars offisiell fridag i over 30 land, blant annet i Angola, Uganda, Kina, Vietnam, Hviterussland, Polen og Cuba. (www.frifagbevegelse.no)

Hvis vi beveger oss ut av vår egen lille sfære her hjemme, ser vi at våre medsøstre der ute er langt mindre priviligerte enn det vi er her hjemme. Blant annet kjemper kvinner i Afghanistan for at døtrene deres skal få gå på skole uten å risikere å få kastet syre i ansiktet. Men det er ikke noe glansbilde i Norge heller, samtidig som det finnes mange kvinner som lever ekstremt privilegerte liv. De bør verken glemme kvinnene som har nærmest slavelignende jobber i Norge eller kvinnenes situasjon i Afghanistan.

La oss priviligerte kvinner stå sammen for å gjøre verden ett bedre sted å leve for oss alle. Enten det er likelønn her hjemme eller skolegang i Afghanistan. Dagen har fått stadig større betydning for kvinner i utviklingsland, og solidaritet med kvinner fra ulike kulturer er et viktig aspekt når kvinnedagen markeres.

Vi har ingen kvinner å miste!

LO setter i år fokus på kvinnehelse.
Flere kvinner – 1 av 3 – dør av hjertesykdom enn av alle kreftformer til sammen. Til sammenlining dør en av fire kvinner av kreft. Dette er ikke lystig lesing, men et viktig poeng.
Det siste er allment kjent, og får mye oppmerksomhet. Det første er derimot ukjent for de fleste. Konsekvensene av dette er mange:

  • Nesten all forskning på hjertet gjøres på menn, av menn
  • Kvinner har andre og svakere symptomer ved hjerteproblemer enn menn
  • Veldig få kvinner er bekymret for hjerte- og karsykdommer
  • Veldig få kvinner kjenner til symptomene på hjertesykdom
  • Medisiner er i hovedsak laget for menn og virker annerledes på kvinner

Dette er de viktigste grunnene til at flere kvinner enn menn dør av hjerteskdom
LHLs  hjertelig hilsen kampanje har som målsetning å sette dette samfunnsproblemet på dagsorden, informere befolkningen –
spesielt kvinner i risikosonen og helsevesenet og samle inn penger til et hjertefond.

La oss i stå sammen i kampen for rettferdig fordeling, for at jenter skal ha like stor rett til skolegang som gutter. La oss stå sammen i kampen for at kvinner skal ha like stor medisinsk rett til å overleve som menn.
La oss stå sammen i kampen for å gjøre verden til ett mer rettferdig sted, hvor det ikke er kjønn som avgjør om du har livets rett eller ikke!

 

 

På besøk i Trønderhovedstaden.

Trondheim_bybeskrivelse_1_1

Denne helgen arrangeres Trondheimskonferansen. I Trondheim selvfølgelig. Og jeg har sett mitt snitt til å besøke denne aldeles flotte byen for å få med meg dette. Får riktig nok ikke tid til å se så mye av byen (derfor har jeg lånt bildet fra nett fordi jeg ikke har tid til å ta noen selv), men dog. Jeg er her og det kjennes på kroppen. Liker trøndere og jeg liker Trondheim.

Temaet for Trondheimskonferansen er «Samling for felles kamp for arbeid og faglige rettigheter». Leder av LO Oslo, Roy Pedersen har snakket om «Økonomisk krisetid – veien ut av krisa». Historiker og forfatter Harald Berntsen har lagt frem sin mening om fagbevegelsens organisasjonsform og kampmiddler. Hittil har vel det mest interessante vært Boye Ullmann (faglig leder i Nei til EU) sin raljering med EU og dens ødeleggende virvelvind. Jeg var imot EU før jeg satte min bein i denne byen i går, jeg er ikke omvendt etter å ha hørt på Boye Ullmann.

Mest overrasket ble jeg kanskje over Gerd Liv Valla, som til trampeklapp kom inn i salen for å innlede om «Likelønnselendighet – kommer vi noen gang i mål». Jeg har aldri hatt helt sansen for dama, men hun er faktisk gangske alright å høre på. Er ikke nødvendigvis enig i alt hun sier, men jeg er da heller aldri helt enig med noen 🙂

For yeblikket er det en litt lengre pause, og hadde det ikke vært for den snøen som plutselig kommer i store hauger, så hadde jeg kanskje tatt meg en tur rundt i byen. På den andre siden, jeg har da ikke latt vær og vind stoppe meg før, så jeg tror jeg tar meg en tur opp til Nidarosdomen i allefall. Eller, den «kjærka oppi gata» som en av mine trønderske forbundsfeller sa 🙂 Konklusjon: Nidarosdomen er ett praktbygg for utenforstående. Ei kjærke for innfødte 🙂 Hehe….

Ha en fortsatt sttrålende helg folkens. Jegskal kose meg videre med ufordringer i pensjonsreformen, ungdommens fagforeningsinteresse osv.

Og forresten: det er lite som slår følelsen når nesten 600 mennesker står sammen og synger Internasjonalen for det de tror på. Det gir en stolthet jeg skjelden ellers opplever.

Det er her jeg hører hjemme. Blandt de som kjemper for folks rettigheter i arbeidslivet. Dette er min plass i livet.

Kampen mot liberaliseringen av postmarkedet!! Del 2

Her kommer oppfølgeren til ett tidligere innlegg, med litt mer dypgående informasjon om liberaliseringen av postmarkedet og dens konsekvenser for Norge. Mesteparten av denne informasjonen kan dere finne på www.postdirektivet.no

Fakta om EUs tredje postdirektiv
EUs tredje postdirektiv ble vedtatt av EU i 2008 og er EØS-relevant. Norge har implementert de to foregående postdirektivene i norsk lovverk som har åpnet for konkurranse på pakker og brev ned til 50 gram. Det tredje direktivet medfører full liberalisering av all brevpost, noe som er hovedkjernen i postens infrastruktur. Posten Norge har i dag enerett på å formidle brevpost under 50 gram.
Bondevik II ønsket å fjerne denne eneretten og vedtok liberalising av posttjenester allerede fra 2007. Dette vedtaket ble reversert av den rødgrønne regjeringen da de vant valget i 2005.

EUs tredje postdirektiv skal etter planen innføres i EU innen 2010, men en rekke medlemsland har allerede fått aksept for utsettelse frem til utgangen av 2012. I regjeringserklæringen, Soria Moria II, er det besluttet at direktivet skal utsettes, men ikke avklart hvor lenge eller hvilken prosess som skal igangsettes ovenfor EU. Regjeringen må i nær fremtid ta stilling til om Norge skal implementere direktivet eller benytte reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen.

http://77.88.102.62/lomediavideo/view.swf

Konsekvenser for folk flest
I Norge er vi vant med rimelige og gode posttjenester uansett hvor vi bor.
At vi kan få utført posttjenester og få levert post i postkassene hver dag, tar vi for gitt.  Dette er viktig for å kunne opprettholde bosetting i hele landet, noe det er bred politisk enighet om.

Dyrt.
Det er feil at posttjenestene blir billigere og bedre i et liberalisert marked. Posten er en viktig del av landets infrastruktur. Postdirektivet kan føre til at brevpost prises ut ifra de reelle kostnadene. Ett brev fra Kjøllefjord til Sotra kan koste 80 kroner, mens ett brev fra Grefsen til Grünerløkka kan sendes for 5 kroner.

Det er 4 måter å finansiere et likt posttilbud i hele landet:

  1. Enhetsporto:dette er den ordningen vi har i dag.Det er den beste og den billigste måten, men også den mest realistiske.Dette fungerer slik at Postens overskudd fra lokalposten på Østlandet brukes til å dekke kostnadene for posttjenester i resten av landet. Denne ordningen faller bort om direktivet innføres.
  2. Statlig kjøp: Staen finansierer ulønsomme posttjenester ved å bevilge penger til Posten Norge over statsbudsjettet.
  3. Kompensasjonsfond: Staten pålegger alle selskaper som tilbyr posttjenester en avgift. Disse pengene går inn i ett fond, som brukes til å dekke kostnadene i de ulønsomme områdene i Norge. Finland har innført denne ordningen. Dette har ført til liten konkuranse på det finske markedet og det er derfor sansynlig at EU vil stemple ordningen som konkuransehemmende og dermed ulovlig.
  4. Nettleie: Posten leier ut sitt nett til konkurentene. Inntektene brukes til å betale kostnadene i de ulønsomme områdene.

Dårlig.
Liberalisering betyr i praksis at konkurrentene kan velge hva de vil distribuere selv og overlate den lønsomme delen til Posten.
Fri konkurranse vil medføre at internasjonale selskaper «skummer fløten» i den lønsomme delen av postmarkedet, mens staten og skattebetalerne må betale for den ulønsomme delen.

I England har det nasjonale postselskapet Royal Mail sett resultatene av den frie konkuransen. I løpet av to år har resultatene gått fra stort overskudd til underskudd som en følge av denne liberaliseringen.

Men dette handler ikke bare om prisen på porto og hvor ofte du får regningene dine i postkassen. Dette handler nemlig om så mye mer. For å kunne tilby lavest mulig priser, og dermed vinne kundene, viser erfaringene internasjonalt at konkurransen mellom selskaper i stor grad handler om å ha lavest mulig personalutgifter, noe som igjen fører til sosial dumping. Liberaliseringen i Europa har medført at betingelsene for postansatte er rasert. Konkurrentene har dumpet lønningene, arbeidstiden er tilpasset variasjonene i volum, heltid blir omgjort til deltid og det har blitt flere midlertidige ansettelser.
Bare i Tyskalnd er 150.000 stillinger i Posten borte. Løsningen har vært lønninger i fritt fall, helt ned i 50 kroner i timen. Og Tyskland er ikke ett billigere land enn Norge å leve i. Faktisk har det gått så langt at minstelønna i nye postselskaper er så lav at det kvalifiserer til sosialhjelp, selv om man er i 100% stilling.

Distriktsfiendtlig.
De fleste av oss tar det for gitt at vi får posten hver dag. Innføringen av direktivet kan sette en stopper for dette. Svekkes nnæringslivet i distriktene, svekkes grunnlaget for bosettning, noe som igjen vil gå utover kommuneøkonomien og velferdstilbud. Postdirektivet kan med andre ord føre til dårligere vilkår for næringslivet i mer usentralse strøk.
Dagens postmarked er i dag med på å gjøre det mulig å etablere bedrifter andre steder enn i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger osv. I et liberalisert postmarket vil bedrifter i sentrale strøk gjøres mer konkuransedyktige fordi andre aktører er med på å senke prisene på fremsending av post. I distriktene vil ikke bedriftene få den samme muligheten. Dette svekker konkuranseevnen til distriktsnorge og det blir vanskeligere å etablere seg der.
Et likeverdig tilbud trygger arbeidsplasser og bosetning over hele landet. Liberalieringen har motsatt virkning og vil forsterke fraflytting og sentralisering.

Miljøaspektet.
Økt CO2 utlipp vil være en av følgende av postdirektivet. Hvis flere skal drive posttransport, fører dette nemlig til parallellkjøring både på vei, bane og i lufta. I de store byene vil det blir flere postbud som skal kjøre til de samme postkassene. Dermed øker også miljøbelastningen.

Stor motstand mot Postdirektivet

Det er gjennomført en rekke meningsmålinger som viser at det er stor motstand mot å innføre EUs tredje postdirektiv i Norge og en generell motstand mot å liberalisere postmarkedet ytterligere.

Her er noen av funnene i undersøkelsene:

  • 64 % av det norske folk ønsker at regjeringen skal nedlegge veto mot direktivet.
  • Kun fire prosent mener at direktivet bør innføres i løpet av 2010, slik EU har vedtatt.
  • Et klart flertall av norske ordførere mener at vetoretten i EØS-avtalen bør benyttes mot postdirektivet.
  • Det er også gjennomført undersøkelser blant folkevalgte i kommunene. Også der er motstanden mot direktivet stort, og det er flertall mot direktivet i alle partier bortsett fra Høyre og FrP.

Uten å henge ut noen av de politiske paritene mener jeg det er på sin plass å si at både Høyre og FrP vil ha en 6 dagers omdeling med statlig garanti for de ulønsomme tjenesten.
Hvem tror dere kommer til å betale den regningen? Staten eller skattebetalerne?
Om det så er staten, kommer denne ekstrakostnaden til å gå på bekostning av andre velferdsgoder i Norge som feks helse og utdanning.

Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at selv det ultra liberalistiske USA, med Bush i spissen, mente at posttjenestene var best å beholde i monopol. Det sier vel litt?