Takknemlighet!

For de av oss som er aktive på sosiale medier, ser vi at det florerer av utfordringer av både det ene og andre slaget. Det som har fått mest oppmerksomhet er kanskje badeutfordringen som utviklet seg til noe positivt for en rekke interesseorganisasjoner. Den siste er av det mer private slaget, men det sprer iallefall om seg med litt glede. Det jeg snakker om er den hvor man skal utfordre tre venner til å skrive tre positive ting i tre dager. Selvfølgelig er det noen surpomper som syns at det blir for mange positive ord, men personlig så kan jeg ikke se at det skal være noe negativt i år fokusere på det som er bra, istedet for å henge seg opp i alt som er dårlig.

Nina Hanssen som blant annet driver firmaet Flowcom skriver i dette innlegget om hvorfor det er bra å skrive om ting vi er takknemlige for. I samme artikkelen forteller hun om at hun i mange år har skrevet en takknemlighetsdagbok for seg selv.

Altfor mange av oss går rundt går rundt og bekymrer oss for det som kan gå galt eller stresser for ting vi ikke har fått gjort. Gjennom arbeidet med positiv psykologi har jeg blant annet lært å sette pris på det som går bra i livet for oss selv og andre mennesker – Nina Hanssen

Alle vet at ikke alt er perfekt hele tiden. Huset er rotete, ungene er syke, sjefen er en dust, man skulle gjort ditt og man skulle gjort datt, politikere/politikk er noe dritt og verden suger balle. Men selv om man skal være ærlig både med seg selv og omgivelsene så er det vel ikke sånn at man ikke likevel kan fokusere på det positive?
Det er noe som heter «smil til verden, og verden smiler tilbake». Dette tror jeg det er noe i. En eller annen gang i 2010 så testet jeg ut dette på vei til bussen fra jobb. Jeg smilte til menneskene rundt meg. Og jammen meg fikk jeg ikke en haug med smil tilbake. Noen riktignok forfjamset over at ett fremmed menneske smilte til de på gata, men dog, de gav ett smil tilbake. En og annet trodde nok også det hadde rablet for meg, men seriøst, verden er jo ett mye bedre sted å være når folk er positive og smiler.

Heretter tror jeg at jeg skal begynne å skrive en takknemlighetsdagbok. Ikke for alle andre, men for meg selv. Og jeg begynner her. I offentligheten.

Jeg er takknemlig for:

ungene
samboeren
solen som skinner
gode naboer
familien
spennende jobb med gode kolleger
snart sommerferie
jobbreise neste uke
god helse
masse, masse ISKREM

Hva er du takknemlig for?

 

Reklamer

VG irriterer meg!

Nå har VG over en liten periode gjort ett forsøk på å vise oss hvor elendig det står til i barnehage-Norge. Hvor farlig det er for oss foreldre å sende det mest dyrebare vi har inn i en institusjon de fleste av oss i utgangspunktet stoler på.

Det er uten tvil at det er ting som kan, og bør blir, bedre, men den svartmalingen VG holder på med henger jo ikke på greip. Sånn som de driver på ser det jo ut som om alle barnehager i landet er en fare for våre barn, men oppslagene deres sier jo faktisk noe annet.
Bare se på dette oppslaget jeg hentet fra vg.no:

Snur vi oppslaget på hodet, så ser vi at:

– 9 av 10 barnehager har bra bemanning
– 4 av 5 barnehager har god hygiene
– 5 av 6 har kontroll på sikkerheten
– 9 av 10 tilsyn er basert på kontroll
– 373 av 428 kommuner har hatt tilsyn de siste 3 årene
– 1 av 2 barnehager har ikke brutt loven de siste 3 årene

Også er det jo selvfølgelig litt mer mat bak selve tallene enn det som blir presentert. Men dersom man evner å tenke litt selv, så tror jeg ikke det er så himmla ille som det VG skal ha det til. Det er klart det skal føres tilsyn og det er klart at det skal avdekkes der det er direkte farlig å være barn, men dette er jo så krisemaksimering av en annen dimensjon.

Jeg sjekket barnehageoversikten for moro skyld. La det være hevet over enhver tvil, vi er kjempefornøyd med barnehagen til minien. Vi blir alltid tatt godt imot når vi kommer om morgene, får «rapport» når vi henter og ser at utviklingen har skutt i været siden hun begynte. Men som sagt, jeg måtte jo sjekke.
Vår barnehage hadde hatt ett tilsyn. Ett tilsyn som ikke viste hverken avvik eller andre merknader. Faktisk så hadde kontrollorganet samme oppfatning av barnehagen som vi som foreldre har.

Som så mange andre har skrevet før meg, hvorfor kunne ikke VG heller ha sett på regelverket og rammebetingelsene for å drive en barnehage? Hva med å sette fokus på at det er så mange rapporter å skrive på hvert enkelt barn at det er hinsides enhver foruft. Jeg tenkte tanken da vi var på foreldresamtale i vinter. Alle punktene de skulle måle og følge opp ungene på må jo føre til at det blir mindre tid SAMMEN med barna?

Helt ærlig så er jeg drit lei av at hjemmeværende mødre skal gi meg dårlig samvittighet for at jeg er i jobb. Jeg er drit lei av at VG prøver å gi meg dårlig samvittighet for å sende minien i barnehage  (i det minste gjør ett «hederlig» forsøk på å få meg usikker på valget). Jeg er drit lei av at alle mener at deres valg er det eneste rett og ikke evner å se at ingen familier er like og dermed tar ulike valg innenfor de rammene som er gitt.

Mulig jeg er naiv, men jeg nekter å gå med på at det jevnt over er så innmari farlig i barnehage-Norge. Feil og mangler, javisst. Og de bør rettes sporenstreks. Men helt ærlig, hadde det vært så dårlig stilt så er det vel en sjanse for at der er flere foreldre som ville ha reagert. Vi følger jo tross alt med når vi henter og leverer, i tillegg til at dersom halvparten av oss er noenlunde oppegående så vil vi fange opp om noe er riv ruskende galt. Men som sagt, det er mulig jeg er naiv.

Som så mange andre vil jeg til slutt rette en stor takk til de fantastiske damene på Mars. Jepp, avdelingen heter Mars 🙂 Dere tar alltid imot vessla med ett stort smil og åpne armer. Dere trøster så godt det lar seg gjøre når hun hyler fordi mamman går sin vei (noe hun har begynt med de siste dagene).  Dere lykkes bedre med å få henne til å drikke melk enn hva vi gjør og dere klarte å få henne til å sove på dagtid uten tull. Hun har lært seg å dele og hun har lært seg å leke med andre.

Tusen takk til alle dere fantastisk flotte og dyktige kvinner og menn som passer på barna våre hver eneste dag!

Hva er det med Petter Northug jr. som provoserer oss sånn?

Jeg leser aviser. Og ikke minst leser jeg kommentarfeltene under artiklene. Av og til skulle jeg ønske jeg ikke gjorde det, for det er så mye hat og negativitet der at man kan bli skremt av mindre. Samtidig er det greit å vite hva som rører seg i hodene på de som bruker tid på å skrive.

Over en lang periode har jeg lagt merke til all den negative kritikken som rettes mot Petter Northug jr. Svenskene elsker å hate ham, media benytter enhver mulighet til å skrive om ham og nordmenn ser ut til å ha lagt ham for hat. I det minste ser det ut til at vi elsker å kritisere ham. Nå sist for at han ikke møtte opp på premiutdelingen under ski NM på Hamar.
La meg være den første til å innrømme at også jeg har hatt mine negative tanker og kommentarer rundt Petter Northug. Ikke minst syns jeg det var direkte usportslig å ikke stille opp for å ta i mot medaljen nå i helgen. Har du ikke tid til det, kan du la være å gå løpet. Nå var det tre til som ikke møtte til medaljesermonien, men det nevnes mer som en digresjon i media. Og etter kommentarene å dømme, så var det Northug folk hengte seg opp i. At de andre ikke møtte, var tydeligvis helt greit.
Personlig syns jeg det var direkte frekt, ja for ikke å si skuffende, at 4 av 6 medaljevinnere uteble. Vil tro det var mange unge, håpefulle som hadde møtt opp for å få ett ekstra glimt av idolene sine.

Men til spørsmålet, hva er det med unge hr. Northug som irriterer og provoserer sånn?
Det kan jo ikke være at han er en god skiløper, for det er det jo andre som er og, som ikke høster kritikk av denne typen. Og vi elsker tross alt vinnere her i landet. Er det det faktum at han ikke oppfører seg slik vi forventer av en idrettsstjerne i Norge? Han blir sur når han taper, han mobber svenskene, fremstår som kjepphøy, og stikker til skogs istedenfor å snakke med media når ting ikke går veien. Er det så enkelt at det er vår egen forventning til en norsk stjerne som får ett skudd for baugen, og dermed hudfletter vi ham ved enhver anledning?
Ja, jeg tror faktisk det. Vi er så vant med sympatiske menn som Dæhli, Ulvang og Alsgård, at noe annet blir nærmest sjokkerende. Det virker nesten som om den norske folkesjela forventer at alle skal være sånn. Så får vi hakeslepp og angsanfall når noen ikke gidder å svare på medias idiotiske spm av typen «hva føler du nå» når alt har gått til helvete.

At han virker kjepphøy til tider skal jeg da være enig i, men hva så? Tåler vi ikke det her på berget? Tåler vi virkelig ikke at han blir sur etter å ha prestert mindre enn det han forventet selv? For ikke å snakke om mindre enn hva VI forventer av ham? For vi og blir sure hvis han ikke vinner. Forskjellen er at det store «viet» sitter godt plantet i sofaen og slipper idiotiske journalister som forventer svar på intetsigende spørsmål.

Så hva er det med Petter Northug jr. som gjør at vi elsker å kritisere ham?

petter-northug

(Bildet er lenket til der jeg hentet det fra)

Noen bør skamme seg!

For ikke mange dager siden skrev jeg om det sinnet jeg synes å se i deler av den norske befolkningen. Ett sinne som skremmer meg mer enn det de er sint for. Aggresiviteten i uttalelsene er så stor. Kunnskapsløsheten skinner så mye i gjennom at jeg egentlig synes mer synd på de enn noe annet.
Det er heller ikke disse tittelen refererer til. Dumskap kan man bare gjøre noe med på en måte og de er å tilføre kunnskap. Men så er det også de som ikke er tapt bak en vogn. Og det er de som vet hva de gjør. De som maner til kamp gjennom massesuggesjon.

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
«Du må ikke sove»~Arnulf Øverland

Jeg leste ett innlegg i Fevennen, skrevet av journalist Øivind Holthe, som heter «Eskil. Livet. Og hatet. Det er sterke og gode ord som kommer fra den mannen. Feller en tåre eller to over skriveriene, men «Litt for sent. For alt» fikk meg til å gråte.

Nå er det «Eskil. Livet. Og hatet» som har fått meg til å skrive denne. For sammen med alle de kommentarene som kommer i ulike fora rundt invandring, fremmedfrykt og hat, kommer det også frem en rekke meninger rundt AUF-lederens flukt fra Utøya og marerittet som skjedde der ute. Det er svært få av oss som klarer å sette oss inn i den frykten de alle måtte føle. Men det er tydeligvis jævlig enkelt å sitte bak en pc-skjerm og øse eder og galle utover andres valg i en sånn situasjon. Skjellsordene har haglet og mange har ytret at «jeg hadde blitt igjen og forsøkt å redde alle andre». Vel, du var ikke der. Skulle nesten tro at 70% av de anonyme (ja, for det er ofte det de er) kommentatorene rundt omkring var spesialtrente soldater alle som en. Som var vant med krig, våpen og frykt.
Det jeg stusser mest over er at alle disse som øser ut sin eder og galle, på en eller annen måte vet hva som skjedde ombord på båten, hva som ble sagt og gjort og hvilke avgjørelser som ble tatt av hvem. Men ingen av de har tydeligvis fått med seg at politiloggen sier noe helt annet enn hva de «vet». Ifølge artikkelen viser politiloggen at de fikk beskjed om å ikke snu. Men det er kanskje en uviktig detalj for mobben som har gått i lynsjemodus. Folkens: det er bare en skyldig her, og det er ikke Eskil Pedersen.
Jeg ser også at mange sår tvil om Pedersens lederegeskaper. At landet i fremtiden står i fare for å skulle styres av en sviker. En feiging. En mann uten baller. Jeg føler meg trygg på at landet er i gode hender dersom Eskil Pedersen skulle bli statsminister. Jeg er derimot ikke trygg på at landet er i gode hender dersom noen av disse som kommenterer skulle haven i maktposisjoner. Ikke fordi de mener noe annet enn meg, men fordi de har en holdning som fører Norge tilbake til, tja…. middelalderen omtrent.

Stå på du, Eskil. Vi er mange som står bak deg!!

Desverre er det også noen oppegående, kloke mennesker som har gått seg vill i virkelighetens verden. De har iallefall muligheten til å komme på rett spor igjen.

Og midt oppe i alt tenker jeg at Arnulf Øverlands dikt, «Du må ikke sove» er like aktuell i dag, som det var i 1937 da det ble skrevet!

 

 

«Love thy neighbor»

Jeg må vel innrømme at jeg er en liten tv-slave. Skjelden jeg ser ting når det går, er så fint med denne opptaksmuligheten i boksen, men det blir nå endel tv-titting likevel. Og spesielt på tunge regnværsdager nå som jeg går hjemme i permisjon.

I motsetning til veldig mange andre har jeg ikke sett noe særlig på Frustrerte fruer. Ble aldri sjarmert av den serien jeg. Så da det stod i en artikkel at GCB skulle være arvtageren til fruene så ble jeg litt skeptisk. Nå har det seg likevel sånn at jeg tenkte jeg skulle gi serien en sjanse etter å ha sett reklamen for den.

Velkommen til serien som måte bytte navn fordi religiøse grupper i USA ikke syntes to av tittelens ord gikk overens.
Serien jeg snakker om heter Good Christian Bitches, eller Good Christian Bells soom den ble omdøpt til «over there».

Handlingen foregår i Dallas hvor Amanda flytter tilbake etter at ektemannen dør. Hun flytter inn hos moren, sammen med sine to barn. Amanda som var en «mean girl» på skolen blir ikke ønsket varmt velkommen av sine tidligere venninner. Gutta derimot (som nå er ektemennene til disse damene) er litt mer åpne.

Etter å ha sett en episode, hvor jeg lo så jeg grein enkelte steder, må jeg si at jeg gleder meg til onsdag. Serien er spekket med tydelige henvisninger til kristen dobbeltmoral, og tanken om at «alt er stort i USA, men større i Texas slår meg gjennom hele episoden.

Jeg ser at kommentarer rundt omkring at de som liker Frustrerte fruer, ikke liker denne serien her. Samme det, denne her er iallefall morsom. Etter mitt syn. Men så liker ikke jeg fruene heller da 😉

Serien er iallefall vel verdt en kikk etter min mening 🙂
Enjoy!!

Oh yeah, fun fact! Dallas has more churches per capita than anywhere on earth and Dallas has more strip clubs than anywhere on earth. Two plus two equals a double standard.

Hvorfor stod du bare å så på??

I går kunne man lese om en voldtekt som skjedde i full åpenhet på en t-banestasjon i Oslo. Med bildet av selve overgrepet. I dag er det på FB publisert det samme bildet, men uten sladd av mannens ansikt. Under står det at dersom du kjenner igjen mannen, må du ta kontakt med politiet.

Når det kommer til selve overgrepet så står det å lese i Dagbladet at flere reisende var til stede, men at ingen grep inn. Ja, bortsett fra han som tok bildet da. Han tok til slutt affære. All ære til ham for det.
Men jeg tar meg i å tenke når jeg leser sånne ting, hva er verst? Overgrepet i seg selv, eller det at folk observerer, men unnlater å gjøre noe? Personlig, hvis jeg hade vært offeret, så tror jeg faktisk det at å få vite at folk så på, uten å gripe inn ville være minst like krenkende som selve overgrepet.

Jeg kan til en viss grad forstå at folk velger å ikke gjøre noe, da man ikke vet om overgriperen er bevepnet osv. Egen sikkerhet er tross alt viktig, men samtidig så velger jeg å tro at dersom flere av disse som så på hadde gått sammen, så ville de klart å overmanne vedkommende uten å komme til skade selv. De ville kanskje til og med klart å holde på mannen slik at han ikke slapp unna. Han som tok bildet klarte jo å jage ham vekk alene.

Tillater meg faktisk å stille spørsmålet om hvor alle mennene som høyt og tydelig proklamerer at de vil kjeppjage, rævpule, skamslå, kastrere og lemleste overgriperne var i dette tilfellet? Har dere det bare i kjeften, eller var dere bare ikke tilstede? For å si det sånn, svært få av t-banestasjonene i Oslo er tomme, uansett tid på døgnet, så noen av dere må jo ha vært til stede. Rammet av ett øyeblikks blindhet eller feighet? Begge deler kanskje??

Og hva med bildet som i dag er publisert på Facebook? Av overgriperen i denne saken, uten sladdet ansikt, fullt synlig for alle. Kan vi med sikkerhet si at dette er mannen? Ja, det kan se sånn ut basert på jakken/genseren, men kan vi si det med sikkerhet? Hvem har laget plakaten, har han som tok bildet fått tillatelse av politiet til å publisere det på denne måten? Det er mange spørsmål rundet dette. Jeg skal ikke begi meg ut på det juridiske i dette, men jeg nekter å tro at det er greit å gjøre noe sånt. Like lite som at det er greit å voldta noen.
Hva med rettsikkerheten? Det er ikke sånn at det i en rettsstat som Norge, bare er offeret som har krav på rettssikkerhet. Visselig snakkes det oftest om rettssikkerhet i forhold til offeret, men selv gjerningsmannen er faktisk beskyttet av dette.

Samtidig skal den kriminelles rettssikkerhet ivaretas. Vedkommende skal sikres et anstendig avhør (jf. Grunnloven § 96), rett til advokat, en hensynsfull og rask prosess, og en rettferdig rettergang. Dette kalles også for prosessuell rettssikkerhet.

Det står en tekst under bildet om at man skal sende vekommende en mail dersom man kjenner igjen mannen, men hvor stor er ikke sjansen for at en eller annen illsint borger tar saken i egne hender? Vel og merke hvis det er en annen borger, enn noen av de som bare så på nede på stasjonen. Men når mannen på bildet blir innhentet av denne borgeren, som ser svart ett øyeblikk, så er det vel ikke akkurat rettsikkerheten som ivaretas.

Hva er fornuften i å legge ut slike bilder?

Politiet omtaler dette som en angivelig overfallsvoldtekt. Men siden gjerningsmannen er borte og offeret tydeligvis aldri anmeldte saken, så er det jo ikke noe annet å gjøre i grunnen.
Uansett, gir ett overfall oss andre rett til å drive heksejakt på en angivelig overgripsmann? Gir det oss rett til å henge opp plakater med bilde av en mann, med tekst som sier: «I am a rapist. Bla bla…..»?

Jeg har forstålese for at sinnene er i kok etter 50 overfallsvoldtekter, en haug med andre voldtekter og x-antall drap. Men det gir oss absolutt ingen rett til å henge ut folk på denne måten. Og når folk står og ser på at noen forgriper seg på ett annet menneske i full offentlighet, så tar vi affære der og da. Vi henger ikke ut mannen til spott og spe for resten av verden etterpå.

Det finnes mange tiltak for å gjøre Oslo og andre byer tryggere. Dette er ikke en av de!!

Nok en gang: hvor blir det av alle de tøffe mannfolka som hiver om seg med høytflyvende ord om hva de skal gjøre med en overgriper når der får kloa i vedkommende? Hvor var dere da dette skjedde?
Til dere som var der: hvorfor så dere bare på??

Intet nytt under solen…. Statistisk sett…

Vel, jeg leser i Dagbladet i dag at BI-forsker, Jon H. Fiva stiller seg kritisk til Audun Lysbakkens bruk av tallmateriell i sin nye bok «Frihet, likhet og farskap». Mannen føler seg oversett og reagerer på at Lysbakken har brukt en svensk studie som bakgrunn i boken sin og ikke den norske som Fiva selv står bak.

Kjære Hr. Fiva, det er slettes ikke så rart at Lysbakken bruker den svenske undersøkelsen, da det er den som støtter opp om Lysbakkens egne meninger. Skulle han ha brukt din kunne han jo ikke ha kommet til den konklusjonen han har i boken sin.

Var det en ting jeg lærte da jeg tok metodekurset på universitetet, så var det iallefall det at statistikk brukes slik at man får det svaret man er ute etter.
Bestiller man en undersøkelse gjennom ett eller annet firma, så bestiller man spørsmål som er rettet slik at man vil få det svaret man er ute etter. Selv meningsmålinger i valgtider underbygger jo dette. Spørsmålene blir stilt slik at man får det resultatet som er ønskelig akkurat den uken.

Det er dermed lite som overrasker meg når Lysbakken, eller andre, bruker de undersøkelsene som passer best til deres mening. Jeg ville blitt sjokkert derom Lysbakken skrev boken sin og konkluderte med at hans oppfatning er feil, med bakgrunn i norske funn, når svenske funn gir ham rett.

At han burde ha basert seg på en norsk undersøkelse er kanskje mer riktig, siden det er norske fedre det er snakk om. Men pytt sann…. Spiller det noen rolle om vi forvrenger virkeligheten??

Det skal sies at mannen ikke er noe bedre eller værre enn andre politikere, men jeg håper ikke SV velger ham som sin nye leder. Ikke at jeg har noe bedre kjennskap til Holmås, men…..