Audun Lysbakken, ta deg en bolle….

… gjerne med en flaske rødbrus til.

Det er ikke til å legge skjul på at jeg er sterkt skeptisk til Lysbakken som politiker, hans motiver i likestillingskampen og hans fremtoning generellt. I det siste har han kommet med så mange rare uttalelser og forslag at jeg blir svett på ryggen. Svett på menns vegne. Og jeg er ikke alene. Hverken blant mitt eget kjønn, eller blant mannfolka. Kommentarfeltene renner over folk som uttrykker noe som kan minne om hat, støtte til utsatte menn og andre generelle kommentarer. Jeg bryr meg ikke så mye om disse «kommunistsvin-politiker-ødelegger-alt» kommentarer for det er bare usakelig. Men det er da andre som kommer med saklige synspunkter der og.

Nettavisen har i mange dager skrevet om blant annet denne saken. Her snakker vi om en mann som får økt barnebidraget sitt, fordi ekskona (barnas mor) har fått barn med ny mann og frivillig gått ned 20% i lønn. Altså hun har tatt forlenget permisjon, med lavere lønn. I akkurat dette ligger det jo ikke noe krittikverdig, men i det ekskona ber NAV om å regne om barnebidraget og får dette godkjent, så er det noe som ikke er helt riktig. Man kan jo aller først spørre seg om ekskona er riktig navlet, idet hun syns det er greit å tyne eksmannen for mer penger, men det får igrunnen være en annen sak. At NAV presterer å innvilge «søknaden» er jo en annen sak.
I følge stortingsvedtaket om nye barnebidragsregler, så skal ikke nye familiforhold belastes bidragsyter fra tidligere forhold.

Jeg kan ikke etter beste evne fatte og begripe hvordan du kan forsvare at bidragsytere (som oftest far) skal betale for at mor skaffer seg ny mann, får barn og frivillig går ned i lønn. Jovisst så vil barn fra tidligere ekteskap «lide» under at mor mister inntekt, men seriøst, dette skal da fortsatt ikke far lastes for. Dessuten så tok vel den nye familien denne avgjørelsen utifra en samlet vurdering på inntekt og hva de klarer, ikke utifra hvor mye de kan tyne eksmannen for. Det er bare urimelig.
Det er mulig jeg har misforstått helt, men jeg trodde også at barnebidraget skulle være med på å lette utgiftene til det/de barna man er foreldre for. Ikke for hele familien og nye barn. Mulig jeg tar feil der, men det virker logisk for meg iallefall.

Nei, du Lysbakken. Med alle dine utspill i det siste, så håper jeg for SV sin del at du ikke blir valgt som ny leder i partiet. Det er hverken de eller landet tjent med.
Forresten, det er ikke bare oposisjonen som syns du er tullete. Det er det mange av dine egne på den rødgrønne siden som mener også.

 

Reklamer

Ut på tur, aldri sur!!

Sommeren er på hell, solen glimrer med sitt fravær og reiser man ikke har tatt i sommermånedene skal nå gjøres.
Har hatt hele 1 1/2 uke ferie i sommer. Selvvlagt i så måte, men likevel. Betyr at jeg har noen uker igjen å fylle høsten med.

Jeg er ikke så opptatt av hvor jeg reiser. Bare jeg får kommet meg vekk og opplevd nye ting. Har vært over store deler av Europa, inkludert mange «sydenland». Jeg har vært i Egypt, USA, Russland osv. Innlegget til Vana fikk meg til å lengte tilbake til Praha. Har vært der tre ganger og bare elsker den byen. Kunne hatt det som evig reisemål dersom det ikke hadde vært for at det er andre steder i verden å utforske også. Egypt reiser jeg mer enn gjerne tilbake til. Fantastisk land med mye å by på. Blir nok en tur dit til høsten/vinteren. Selv om Russland bare har vært jobb, håper jeg på å få sjansen til å reise tilbake flere ganger. Og det gjør jeg nok. Tror det er min tur til våren igjen. Fantastisk fasinerende land med nydelig mat, hygeelige mennesker og masse å se/oppleve. Drømmer om å kunne ta meg fri for en lengre periode, vende nesen mot USA igjen og bare farte rundt. Oppleve alt fra de største til de minste byene med alt hva det innebærer. Legge ut på landeveien med bare ett mål for øyet: å oppleve mest mulig. Asia vil jeg gjerne besøke, Australia like så. Cruise i Alaska hadde heller ikke vært å forakte. Det er så mange steder jeg vil reise til, men tid og penger strekker gjerne ikke til. Man kan gjerne si at penger ikke er alt osv, men med huslån, studielån osv er det ikke bare å legge ut på tur når man måtte ønske det. Og jeg tror arbeidgiver setter pris på at jeg er til stede på jobb til tider også. Heldigvis får jeg reise endel både innenlands og utenlands med jobben. Det hjelper på i aller høyeste grad.

Men om nøyaktig 14 dager vender jeg snuten mot London. Og jeg gleder meg. Vi er 4 stykker som legger ut på tur. 4 personer, 4 dager. Kan garantere at det blir litt shopping, endel sightseeing (som jeg tror jeg må ta alene), mye øl og brune, engelske puber. Siste er nesten det jeg gleder meg mest til. Jeg trives på disse brune pubene, som gjerne har levende musikk og litt annet liv enn hva vi er vant med her i Norge.
Har vært i London en gang tidligere, men da gikk tiden med til å reise mellom den norske ambasaden, Labour sitt hovedkvarter, hotellet osv. Var da tross alt der på jobb. Så egentlig kan jeg fint si at jeg aldri har vært der før. For det føles faktisk sånn ut.
Vi skal bo i Greenwich (bekjente som har leilighet der), 120m2 over to plan. Sa jeg at det var en toppleilighet?? Hihi…. 

Noen som har tips forresten til hva som er verdt å få med seg? Og da snakker jeg ikke om de vanlige severdighetene, for de står i guideboka. Har dere opplevd noe som var utenfor turistløypa som man bør få med seg? Noe dere plustelig bare kom over uten at det var planlagt?

Som sagt: 14 dager igjen. Men først er det fotballkamp og bloggtreff.

Nye sko…..

Glemte jo helt det i forrige innlegg.

Som endel av Moskva-turen satt vi siste ettermiddagen leeeenge på Arbat og bare fjaset over noen øl. Dette er en gågate med mye folk, liv og røre. Siden det var to mannlige kollegaer jeg reiste med, ble det selvfølgelig til at jentene som trasket forbi ble kommentert i hytt og dynevær. Mange hyggelige kommentarer altså. Men det var ikke så mye jentene i seg selv vi kommenterte. Det var skoene. Så utrolig mye rart, stygt, nydelig, grelt osv har jeg aldri sett i mitt liv. Det som forundrer meg er at de overhodet ikke kan gå med sånne høye hæler. Man burde vare rak i ryggen og høyreist. Men de fikk en sånn Mette-Marit holdning som ikke var skoene verdig.

Men Russland er faktisk skohimmelen for de som liker sko, men som ikke har lyst til å bruke en formue eller fire på plagget.

Selvfølgelig så mente jo reisefølget mitt at jeg også burde ha meg ett par av disse skoene som trasket rundt oss. Og siden det innebar at gutta faktisk måtte være med på noe de helst ville unngå, nemlig shoppe, var jeg jo nødt for å si ja. De skulle bestemme og jeg skulle betale. Hmm… noe var feil der, men pytt sann.
Fikk ikke tid til å gjøre dette i Moskva, men det finnes jo sko i Arkhangelsk også. Fant meg ett par nydelige pumps i Murmansk i fjor, så sjansen var jo stor.

Etter endt kurs og sightseeing var det altså klart for shopping. Vi fant ett kjøpesenter og den største skobutikken. Det første jeg så var ett par lilla sko med sløyfe og 10 cm heler. Yes…. Det var de første følget mitt så også. Måtte jo prøve og de satt som støpt på foten min. Gikk meg en runde på gulvet bare for å konstantere at jeg klarte å gå på de. Sjekket prislappen og fant veien til kassa.

Her er vidunderet:

Respect yourself!!

Respect yourself!!

Ny høyde på frøkna er nå: 189 eller deromkring. I selskap med arten menn, kan disse bare brukes blandt de som er høyere.
Men jeg liker. Jeg liker de kjempegodt. Og  merket er jo bare kult: «Respect yourself».

Tilbake på norsk jord!!

Postfolk går på postpub i Moskva

Postfolk går på postpub i Moskva

Etter en uke i utlendighet er jeg nå tilbake på norsk jord. I grunnen kunne jeg vært borte en uke til. Russland er herlig. Jeg rett og slett elsker det landet. Ett språk jeg ikke forstår, mat som er anderledes, nye inntrykk, fantastiske mennesker og en fantastisk kultur.
Etter turen til St.Petersburg og Murmansk i høst var forventningene på topp, og jeg ble ikke skuffet. Vi var ett reisefølge på tre. Gode kollegaer og vel forlikt. Gutta og jeg på tur. Landet i Moskva på ettermiddagen, kom oss til hotellet og la ut på vandring. Mat, øl og fotball stod på agendaen. Vi fant alt. Samt vodka og ett eksemplar av russisk rotte som snek seg inn i baren vi satt på. Jeg hylte, gutta flirte og bartenderen konstanterte at det bare var Mikke Mus på besøk. Jaja…. hehe. (Mikke var IKKE på besøk hos «Postmeister», bare så det er sagt)

Vi fortsatte ruslerunden i byens gater etterhvert. Konstanterte til slutt at klokken var blitt 5 om morgene og fant ut at det var greit å finne puten siden vi skulle på skikkelig sightseeing dagen etter.
Vi hadde to mål for dag 2. Kreml og Puskin-museet. Og den røde plass selvfølgelig. Det var bare en av disse vi fikk med oss. For å komme inn i KReml stod vi i milelang kø og ventet. Nevnte jeg at det var 30 varmegrader?? Og klamt?? Vel, det var det. Og da er køer ekstra slitsomme å stå i. Men vi kom oss da inn til slutt. Fikk tuslet gjennom områet, inn i katedraler og sett på x-antall løkkupler i gull. Utrolig fint og flott.
Skulle ta med oss den røde plass på veien til Puskin, men den viste seg å være stengt. Hele greia var gjerdet inn og St.Basil-katedralen var umulig åkomme seg til. De hadde feiret nasjonaldagen sin den dagen vi kom, så det er mulig det hadde vært noe der da, som gjorde at det fortsatt var avstengt. Fryktelig skuffet over å ikke ha fått med meg plassen og katedralen. Men håper å få besøkt det ved en senere anledning.
Vi trippet innom en restaurant for å få oss nor å drikke, mens jeg skrev mine postkort. På vei til Puskin-museet begynte skyene å dra seg til og vi kjente på klamheten at det kom til å bli dårlig vær. Og gjett om vi fikk rett. I det vi har musset i rekkevidde åpnet himmelens sluser seg og øste ut i bøtter og spann. Siden køøen inn på museet var milelang søkte vi tilflukt på en armensk restaurant over gaten. Og der ble vi sittende. Nydelig mat, godt drikke og en god atmosfære. Da vi endelig somlet oss ut derfra var fortsatt køen så lang at vi gav opp hele prosjektet. Får besøke det en annen gang også.Etter et godt måltid mat endte vi opp på en pub hvor bartenderen sendte meg drinker i høy hastighet rett inn fra venstre. Jeg rakk aldri å bestille noe jeg selv ville ha. Men for all del, jeg klager overhodet ikke over det jeg fikk. Gutta fikk testet ut Beluga og endel annet russisk snacks.
Siste dagen ble tilbragt lett tilbakerukket på en elvebåt gjennom Moskva. Like greit siden vi skulle fly videre til Arkhangelsk på ettermiddagen.

Arkhangelsk var noe helt annet enn Moskva. Litt mer typisk russisk kan man si. Slitte bygninger, tilnærmet sibirfrosne veier osv. Men det var ett hyggelig sted. Kom sent og skulle begynne kurset tidlig neste morgen, så det ble bare en liten rusletur før vi alle fant sengen. Siden det er lyst hele døgnet der oppe var det litt problematisk å sovne, men gikk da på ett vis det også. To dager med kurs kulimnerte i en festmiddag jeg aldri har sett maken til. Masse god mat, lystige russere og kursholdere (oss) som kunne klappe oss selv fornøyd på skuldrene. Vel, er  russerne ett ekstremt høfflig folkeslag, men hvis vi trekker fra 80% av rosen de kom med, kan vi fortsatt si oss meget godt fornøyd.

Siste dag før hjemreise ble fortattt med en sightseeing runde til Arkhangelsk statlige museum for trearkitektur og folkekunst, Malie Kareli og Kvitsjøen utenfor Severodminsk. Sistnevnte er stedet hvos de bygget Kursk og forstatt bygger u-båter. Fikk ikke sett noen, men sånn går det.

Jeg er iallefall strålende fornøyd med turen. Kan nesten ikke vente til neste gang jeg får reise dit. Nedenfor følger noen bilder av det jeg har sett.

Kreml by night

Kreml by night

Inne i Kreml

Inne i Kreml

The Tsar's cannon

The Tsar's cannon

Under kanonen fant vi en løve som så noe sliten ut

Under kanonen fant vi en løve som så noe sliten ut

The Tsar Bell. Den støtste i verden.

The Tsar Bell. Den støtste i verden.

The Cathedral of Annunciation

The Cathedral of Annunciation

Regnværet utenfor Puskin-museet.

Regnværet utenfor Puskin-museet.

The Cathedral of Christ the Redeemer

The Cathedral of Christ the Redeemer

Folkemuset utenfor Arkhangelsk

Folkemuset utenfor Arkhangelsk

DSC_0104

Kvitsjøen

Kvitsjøen