Tilbake i jobb etter endt permisjon!

Etter 53 uker i mammaperm (inkl. all ferie), så er jeg nå tilbake på jobb. Har 1 1/2 uke bak meg, og syns det er utrolig godt å være i jobb igjen.

Missforstå meg riktig, jeg har så abolutt storkost meg hjemme det siste året. Ville ikke vært en bleie, en feberdag eller ett smil foruten. Men, jeg kan heller ikke legge skjul på at det er vanvittig godt å være tilbake på jobb. Være tilbake blandt folk som snakker om noe helt annet enn bleieskift, snørr og gørr. For selv om vi mødre i mammaperm fint klarer å snakke om andre ting, så er det gjerne der samtalene ender likevel. Og det er helt greit. For ett år. Men ikke noe mer. Om gangen. Denne mammaen trenger iallefall å bryne hjernen med noe annet enn bakeoppskrifter, hva skal vi ha til middag og om man får sove en hel natt eller ikke.

For hvordan det er å sove en hel natt det hadde jeg faktisk helt glemt følelsen av. Nå har vi vært velsignet med en jente som ikke har krevd stort om natten (før nå i det siste), men likevel. En gang opp har det jo vært hver natt likevel.
Forrige uke startet jeg derimot med 2-dagerskonferanse på hotell. Med overnatting. Uten barn. Jeg holdt ut til halv elleve i selskap med de andre, men så fant jeg sengen. Og himmel…. Jeg har vel ikke sovet så godt på evigheter. På godt over ett år faktisk. Riktignok så våknet jeg i 01-tiden av at jeg i desperasjon lette etter Thea under senga osv, men sånn er det vel å være vant med at hun er i nærheten. Jeg kunne trygt konstantere at hun ikke var der, men hjemme hos sin far og at jeg kunne legge meg til å sove igjen.

Nå er det sikkert noen av dere som tenker at jeg er en dårlig mor, som lenger etter en natt uten barn, og som stråler over å slippe å være mer hjemme, men dere om det. En noe bastant og satt på spisen påstand av meg, er at mødre som synes at ett år hjemme ikke er nok, de lyver. Eller har en dørgende kjedelig jobb. Alt etter som.

Thea er i barnehagen og stortrives, jeg er på jobb og stortrives. Ingenting er vel bedre enn det? Og ja, jeg syns kansjke det er litt tidlig å sende henne i barnehagen før hun er året. Men samtidig så ser jeg at hun har hatt så veldig godt av det. Utviklingen har skutt i været, hun har begynt å gå og det sosiale vesnet har trådd kraftig frem. Ikke minst er hun blitt mye mindre avhengig av meg. Akkurat det er jo litt trist, for meg, men det er jo så utrolig mye bedre for oss alle at hun nå føler seg like trygg hos pappaen, besteforeldre osv som hos meg. Nå strekker hun like gjerne armene i været til pappaen som til meg når det er noe galt. Det er fint for pappaen sin selvtilitt og godt for mammaen med avlastningen det medfører.

Hipp hurra for muligheten til lang permisjon, som atpåtil er betalt. Men også hipp hurra for å være tilbake i jobb igjen!

Dette er endelig atter en del av hverdagen min:

20121114-121922.jpg

Din kommune – ditt valg (2)

Som aktiv deltager i valgkampen og kandidat på listen til Lier AP har jeg skrevet leserinnlegg i avisen. Jeg aner ikke hvilken dag det kommer på trykk, men jeg kan uansett legge det ut her på bloggen også. Kanskje spesielt siden jeg antar at det ble litt langt for avisen, og dermed vingeklippet til noe annet enn det som er skrevet orginalt.

Din kommune – ditt valg!

Å drive valgkamp er ingen enkel sak. I stedet for å snakke om hva man kan gjøre bedre de neste 4 årene, handler det stort sett om hvem som har gjort de største blemmene i perioden som har gått. Høyresiden skyter på venstresiden og omvendt.

Jeg er relativt nyinnflyttet i Lier. Har dermed ikke all verden med kunnskap om alt som har skjedd tidligere. Jeg kjenner ikke til alle argumentene for/imot kulturhus eller for/imot sykehjem her eller der. Det jeg derimot kjenner til, er grunnverdiene til Arbeiderpartiet. Verdier som jeg tror på, og som jeg kan stå for. Verdier som jeg helt og fullt tror er det beste for kommunen vår.

  • Jeg ønsker meg en kommune som tar var på de svake, som har gode skoler og ett godt velferdstilbud til de som trenger det. Ikke bare for de som har penger.
  • Jeg ønsker meg en kommune med gode skiløyper og attraktive friluftsområder
  • Jeg ønsker meg en kommune som gir ungdommen mulighet til å drive med fritidsaktiviteter i trygge rammer og under gode forhold.
  • Jeg ønsker meg en kommune hvor lærlingene kan være sikre på at de får fullført den videregående utdannelsen sin uten å måte vente i årevis på en plass.

Med hånda på hjertet kan jeg si at jeg ønsker meg alt dette og mer til, men uten at kommunen skal gå konkurs av den grunn. For å få til det må vi tørre å si nei. Vi må tørre å si at kulturhuset ikke kan bygges før vi vet hva kostnadene blir. Vi må tørre å vente på utredningene som har sett på alle løsningene. Vi må tørre å stå imot presset om at alt skal skje akkurat nå.

Hva står Lier Arbeiderparti for?
Frihet fra fattigdom, likhet i rettigheter og i muligheter, solidaritet mellom de som har og de som ikke har, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.”

Vi ønsker oss en kommune som har skoler hvor barna er i gode pedagogiske hender. En barnehage hvor de ansatte er rustet til å avdekke omsorgssvikt og overgrep. Et Lier hvor de kommunale tjenestene er tilpasset brukerne og ikke de som tjener penger på å være tilbyder. Vi ønsker oss en kommune som er attraktiv for unge mennesker, en kommune som gir de mulighet til å bo og utvikle seg.  Vi ønsker en eldreomsorg som er til for de eldre. Ikke en eldreomsorg som ser pen ut på papiret, men som ikke fungerer bak kulissene.

”Vi ønsker oss ett levende og attraktivt Lier. For alle.”

Egentlig burde overskriften vært: Din kommune – ditt ansvar! Gjennom valgdeltagelse har du en unik mulighet til å være med på å bestemme hvem som skal stå for løsningene i kommunen. Til syvende og sist er det faktisk du som avgjør om kommunen skal styres mot en felleskapsløsning hvor alle får eller mot en løsning som dreier seg om individbasert betaling av tjenester.

Jeg skulle selvfølgelig ønske at du stemte på Arbeiderpartiet og meg, men til syvende og sist er det faktisk viktigst at du benytter deg av stemmeretten din. Så gjenstår spørsmålet:

”Hvem vil DU skal styre kommunen din?”

Nina Elisabeth Tollan
9. kandidat, Lier Arbeiderparti

Pannekaker og kollektivtrafikk.

Hva har de to tingene til felles mon tro?

Aboslutt ingenting. Iallefall ikke annet enn at jeg skal ha pannekaker til middag i dag og jeg skal ta bussen hjem fra jobb.
Nå kjører jeg kollektivt til og fra jobb hver eneste dag. Med buss. Forskjellen i dag og en tid fremover er at den køen jeg aldri blir rammet av ellers, den kommer jeg til å merke nå. Og i mange uker fremover.

Hvorfor?

Jo, fordi NSB, nei Jernbaneverket, skal utbedre linjene på Østlandet. Noe jeg syns er superflott. Og jeg har i tillegg stor forståelse for at de velger å gjøre det nå som «nordmenn flest» er på ferie. Det lager mindre heft og plunder enn om de skulle legge dette arbeidet til utenfor ferien.
Men det betyr også mye mer kø. Mer kø fordi langt flere nå velger å kjøre bil. I stedet for å ta bussen som NSB har satt opp som erstatning for tog. Det er jo ikke til å legge under en stol at en full buss belaster veinettet mindre enn om 50 stk setter seg i hver sin bil på samme strekning.

Det er helt greit at ikke alle kan ta bussen. Men det er relativt mange fler som kan enn som ikke kan. Likevel setter mange seg i bilen og turer frem. Og man skaper kø for de som av en eller annen grunn velger å kjøre kollektivt. Og ikke minst, man blir sittende i kø selv. Til og med jeg som er elendig i logikk skjønner jo at køene blir mindre dersom flere kjører kollektivt (les: buss i disse dager).

Resulatet blir at jeg i dag må sitte mye lenger i kø for å komme meg hjem til pannekaker og spinatsuppe.
Så det så 😛

Her er forresten min oppskrift på pannekaker:

3 egg
5 dl melk
2 dl mel
1 ts sukker (kan sløyfes)
1 ts salt

Miks alt til en røre, la stå i 15 min og stek etter hjertets lyst.

Server med det du har lyst 🙂
Jeg skal ha blåbærsyltetøy og gubben skal ha sukker og sitronsaft.

(Bildet er hentet fra minkokebok.net)

Provoserende svakt…

Siter på jobb og blar meg gjennom nettavisene mens jeg tar meg en liten pause fra foredragsskrivingen. Kommer over følgende artikkel i Dagbladet: «Måtte spise pulver etter NAV-rot» Ble litt nysgjerrig på titelen og tenkte at her kan det jo ligge så mye bak. Det er jo ikke noe nytt at NAV roter til livet for folk, og jeg kjenner at jeg dras mot disse artikklene. Ikke av nysgjerrighet, men fordi man har hatt noen dårlige erfaringer selv. Det viste seg jo at heller ikke denne artikkelen hadde noe lykkens historie å fortelle. Selvfølgelig innbød ikke tittelen heller til å tro noe slikt, men jeg er evig optimist og håper i det lengste.

Jeg skal ikke «skryte» på meg å selv ha hatt personlig erfaring med NAV. Men min kjære samboer har. Han ble sykemeldt pga av betennelse i skulderen, noe som etter lang tid med behandling endte med operasjon. For å gjøre en laaaaang NAV historie kort, så fikk også han beskjed om å si opp jobben sin for at de skulle kunne hjelpe videre. Han skulle over på arbeidsrettet tiltak eller hva det heter og da kunne han ikke ha en arbeidsgiver. Dette skulle bare være i en overgangsperiode, til han fikk tilbake full kontroll over skulderen. Med andre ord var det restarbeidsevnen hans de skulle hjelpe med. Han stusset på beskjeden, sjekket med flere saksbehandlere og fikk bekreftet der at det var sånn det var. Så han gjorde som han fikk beskjed om. Og stod da plutselig som arbeidsledig. NAV trakk selvfølgelig tilbake beskjeden om at han måtte si opp jobben han hadde og der stod han da. Uten jobb og uten penger. For hva skjer når du sier opp jobben din selv? Jo, du blir arbeidsledig og satt i «karantene» i 8 uker. Det hjelper f*** ikke at det er NAV som har sagt at du skal si opp jobben din. Her innrømmet de saksbehandlingsfeil, men de kunne ikke gjøre noe med det.
Så stod vi der da. Jeg var (er) heldigvis i full jobb, med god lønn. Men vi hadde likevel utgifter for to. Hus, bil, strøm, osv. Vi har ikke overveldende store utgifter, bor ikke dyrt og har heller ikke dyr bil. Men en lønn er uansett mindre enn to. Jeg krøp til banken etter en stund (litt skamfull, enda det ikke var min/vår feil) og ba om å få avdragsfrihet på huset en periode. De var veldig behjelpelig med det. Jeg syns uansett det var flaut. I det minste så var det ekkelt. Lykken var at jeg har den inntekten jeg har, for hvis ikke hadde dette gått lukt til h***** og enda lenger. Hadde han vært alene, så hadde han ikke klart seg. Han ville endt opp som mannen i artikkelen. Hvor alle krever å få pengene sine, du har ingen og NAV skyver alle problemer fra seg.

Det jeg ikke fatter er at NAV ikke klarer å ta innover seg at det er folk de har med å gjøre. Og er det en ting du ikke kødder med så er det pengene deres. Vi har ett system her i landet som tilsier at man har krav på sykepenger når man er syk. Og man har krav på trygd når man er arbeidsledig, ufør osv. Mange snylter på systemet, men det skal ikke gå utover de som faktisk trenger den støtten de skal ha. NAV Alna som denne saken omfatter, unskylder seg med at de har hatt en stor økning i krav om sykepenger og at behandlingstiden derfor har vært noe lenger enn normalt. Beklager, men en så tynn unskyldning hjelper faktisk ikke denne mannen som stod i fare for å miste huset, bilen, telefonen osv. Han stod ikke i fare for å miste dette grunnet egen skjødesløshet. nei, han stod i fare for å miste dette pga en statlig institusjon som ikke makter å saksbehandle sakene i riktig tid. Både jeg, denne mannen og de fleste andre skjønner at ting av og til kan ta lenger tid enn hva som er ansett som normalt, men likevel.

Konstanterer at han ikke har gått lenger enn 3 mnd uten penger, men dersom du ikke har hatt mulighet til å spare opp egenkapital, så er det tre måneder for mye. At banken ville si opp lånet var vel unødvendig strengt. De fleste banker er villig til å hjelpe deg i en slik situasjon. Men det fordrer jo at du snakker med de om det. Staten er vel litt værre, veiavgiften skal inn åkke som, men det finnes løsninger der også.

For vår del så var det ikke nok med at NAV feilet, nektet å rette opp og vi ble stående uten inntekt nr. 2. Neida, gubben undersøkte muligheten for omskolering, sånn i tilfelle han ikke kunne fortsette innen faget sitt. Han har tidligere kjørt utrykning, men trengte noen kurs for å kunne jobbe som sjåfør. Førstehjelp osv. Førerkortet er i orden med de tillatelsene man trenger der. Han visste om ett kurs som skulle starte opp i regionen der vi bor, søkte NAV om støtte til omskoleringen, for det kostet jo penger. Hva var svaret vi fikk? Avslag på søknaden om støtte, med begrunnelse i at dette ikke var ett kurs NAV tilbød. Han måtte gjerne ta kurset, men NAV gav ikke støtte.
Hva f****? Her har du en mann som ønsker å komme tilbake i jobb, han vet hva han vil, men grunnet omstendighetene (dårlig saksbeghandling hos NAV) så har han ikke midler til å betale det selv. Så i stedet for å innvilge søknaden og betale det utgiftene kommer på, så vil heller NAV betale ut arbeidsledighetstrygd etter karantenetiden. Den alene er jo mye høyere enn hva kurset ville kommet på. Jeg fatter ikke at de kan ha slike prioriteringer. Det må da være mye bedre å ha folk i jobb? Samfunnet sparer/tjener penger på at folk er med og bidrar.

Jeg vet at det er mange NAV ansatte der ut som gjør en fabelaktig jobb. Som kan regelverket, utviser skjønn der de kan og som gjør sitt beste for å hjelpe folk i en vanskelig situasjon. Desverre så er det ikke disse vi hører om. Og det er ikke disse de fleste møter når de havner i systemet. Jeg kan ikke la være å undres over at man feilet ett eller annet sted når man opprettet NAV. Ofte så hører man jo også at de unskylder seg med at de har for mye å gjøre, for mange saker, for mye sykefravær osv. Da er det på tide å rydde opp litt. Alt dette kan endres med flere ansatte, fokus på arbeidsmiljø og en bedre fordeling av arbeidsoppgaver. Men det er vel for mye for langt antar jeg. At man har ett system som fungerer altså. At man er villig til å bruke noen kroner på flere ansatte for å gjøre hverdagen til brukerne bedre.

Er det en ting du ikke kødder med her i verden, så er det penga til folk!

Bil til salgs!

Trenger du konebil, *hente-unger-på-trening-bil*, *må-ha-en-rimelig-bil-bil* osv? Da er det bare å fortsette å lese nedover.

Jeg skal selge bilen min, men siden den ligger sammen med altfor mange andre på finn.no så legger jeg den ut her også.
Selve annonsen finner dere ved å trykke her.

Det er ingenting galt med bilen, som er meg bekjent iallefall. Den har fulgt alle servicer, og det som er gjort av arbeid er utført hos Billia i Drammen. Har vært to eiere før meg, er pent kjørt og i god stand.
Jeg liker’n godt, men har av en eller annen grunn likevel kjøpt meg ny bil og da må jeg nesten kvitte meg med denne. Har selvfølgelig gått til anskaffelse av en annen Volvo. Finnes intet annet merke å kjøre. Så det så 🙂

For de som ikke gidder å klikke seg inn på finn.no, så har jeg limt inn annonsen under. Trykker du på bildet antar jeg at det blir større. Men for all del, kan være at det er informasjon jeg ikke har fått med meg hit, så anbefaler å se på selve annonsen også.
Jada, det er samboeren dere må kontakte for å få sett på den. Og prøvekjøre den.  Men da må dere inn på annonsen, for jeg tror ikke jeg blir så populær om jeg legger ut nr. hans her 🙂 Eventuelt kan dere sende meg en mail på: mintenketank(at)gmail.com eller legge igjen interessen i kommentarfeltet.

Kan nok ikke skryte på den altfor mye utstyr, men den har det man trenger. Varme i setene, elektroniske vinduer, cd-spiller (og kasettspiller… hehe), xenonlys, skistativ og sykkelstativ (som settes på hengerfestet) osv. Veiavgiften er allerede betalt.
Og dere, prisen er oppe for diskusjon ved rask avgjørelse.
Navnte jeg at det er en knallgod bil å kjøre?? 😉

Værfast i Geiranger.

Ja, nettopp. Jeg er værfast i Geiranger.

Jeg hadde sjekket yr.no før jeg reist hjemmefra og visste at det var meldt dårlig vær her på nordvestlandet. Men at det skulle bli så ille hadde jeg ingen formening om. Det er forresten ikke det at jeg som østlandsjente syns det er ille. De innfødte syns også det er ille nå.
Iallefall… Gikk av flyet på Vigra og holdt på å blåse ned flytrafikken. Mest fordi styrken i kastene kom litt brått på meg. Men for all del, det var ingen mild fønvind som tok i mot meg. I tillegg så regnet det noe så inne h******* mye. Jeg har bodd 7 år i Bergen, så jeg vet hvordan ett skikkelig regnvær føles, men dette var mange ganger mer.

Hentet leiebilen som ventet på meg og satt snuten mot Geiranger. Forsåvidt en grei tur, bortsett fra litt dårlig sikt, men det klarer man jo alltid å overleve. Kom til Linge fergekai, det stod båten fantastisk nok og ventet på meg. Eller, den stod i allefall der. Kjørte om bord og rullet ned vinduet til fergebillettøren.

Skal du til Geiranger spør mannen.
Ja, svarer jeg som sant er.
– Da må du ringe 175 og høre om veien er oppe, for der går det ras fikk jeg tilbake.

Panikk…. Ras….. Stengt vei…. Hva faan gjør jeg da???
Rakk så vidt å taste nummeret før mannen var tilbake med følgende beskjed:

– De stenger veien kl. 16.00. Du rekker akkurat over. Det har ikke gått ras enda, men med alt regnet så er det like før.

Jeg er ikke vant med ras. Oversvømmelse ja, men ras? Det har jeg bare sett på tv. Ble litt ivrig på å komme meg fort over fjellet og nei Ørneveien før «hva-som-helst» kom og tok meg. Sånn rent bortsett fra mye vann i veibanene og en evig angst for å få vannplaning, så gikk turen fra kaia og til Geiranger smertefritt. Hadde rast litt småstein og greier ned i veien, men det var ikke mye å snakke om.

Men nå sitter jeg her. Fra hotellet kan man se rasene som har gått i fjellsidene rundt oss og veien er fortsatt stengt. Hører de lokale tisker om at det er like greit, så da er det sikkert det.
De har derimot hentet inn en ferge som ligger i vinteropplag slik at det er mulig å komme seg herfra. Men det tar jo en halv evighet og litt til har jeg skjønt. Har måttet utsette flyet mitt og håper jeg rekker det. Er det siste som går i kveld, så da må jeg jo bare. Desverre så er båten en sånn som skal innom alle småsteder osv, fordi det er eneste muligheten for folk å komme seg til og fra, så den alene tar jo 2-2 1/2 time. Istedet for de 15 min den egentlige fergen tar. Sa jeg forresten at jeg måtte ta to båter nå?? Jauda…. Men jeg kommer meg hjem til slutt. Ikke for det. Kan godt tilbringe noen dager her inne jeg. Hotellet har spa, badebasseng osv, så noe skal jeg jo kunne slå ihjel tiden med.

Hva jeg skulle her inne sier du? Jo, jeg skulle holde ett to timers foredrag på en konferanse 😉

Her er forresten bilder fra forrige tur inn hit. Det var i september (?) i fjor. Nydelig 🙂
(Dette er mine egne biler. Jeg har ikke rukket å merke de)

Geiranger fra Ørneveien

 

 

Geirangerfjorden fra Ørneveien

Fergekaia

På ferga over til Linge

Kampen mot liberaliseringen av postmarkedet!! Del 2

Her kommer oppfølgeren til ett tidligere innlegg, med litt mer dypgående informasjon om liberaliseringen av postmarkedet og dens konsekvenser for Norge. Mesteparten av denne informasjonen kan dere finne på www.postdirektivet.no

Fakta om EUs tredje postdirektiv
EUs tredje postdirektiv ble vedtatt av EU i 2008 og er EØS-relevant. Norge har implementert de to foregående postdirektivene i norsk lovverk som har åpnet for konkurranse på pakker og brev ned til 50 gram. Det tredje direktivet medfører full liberalisering av all brevpost, noe som er hovedkjernen i postens infrastruktur. Posten Norge har i dag enerett på å formidle brevpost under 50 gram.
Bondevik II ønsket å fjerne denne eneretten og vedtok liberalising av posttjenester allerede fra 2007. Dette vedtaket ble reversert av den rødgrønne regjeringen da de vant valget i 2005.

EUs tredje postdirektiv skal etter planen innføres i EU innen 2010, men en rekke medlemsland har allerede fått aksept for utsettelse frem til utgangen av 2012. I regjeringserklæringen, Soria Moria II, er det besluttet at direktivet skal utsettes, men ikke avklart hvor lenge eller hvilken prosess som skal igangsettes ovenfor EU. Regjeringen må i nær fremtid ta stilling til om Norge skal implementere direktivet eller benytte reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen.

http://77.88.102.62/lomediavideo/view.swf

Konsekvenser for folk flest
I Norge er vi vant med rimelige og gode posttjenester uansett hvor vi bor.
At vi kan få utført posttjenester og få levert post i postkassene hver dag, tar vi for gitt.  Dette er viktig for å kunne opprettholde bosetting i hele landet, noe det er bred politisk enighet om.

Dyrt.
Det er feil at posttjenestene blir billigere og bedre i et liberalisert marked. Posten er en viktig del av landets infrastruktur. Postdirektivet kan føre til at brevpost prises ut ifra de reelle kostnadene. Ett brev fra Kjøllefjord til Sotra kan koste 80 kroner, mens ett brev fra Grefsen til Grünerløkka kan sendes for 5 kroner.

Det er 4 måter å finansiere et likt posttilbud i hele landet:

  1. Enhetsporto:dette er den ordningen vi har i dag.Det er den beste og den billigste måten, men også den mest realistiske.Dette fungerer slik at Postens overskudd fra lokalposten på Østlandet brukes til å dekke kostnadene for posttjenester i resten av landet. Denne ordningen faller bort om direktivet innføres.
  2. Statlig kjøp: Staen finansierer ulønsomme posttjenester ved å bevilge penger til Posten Norge over statsbudsjettet.
  3. Kompensasjonsfond: Staten pålegger alle selskaper som tilbyr posttjenester en avgift. Disse pengene går inn i ett fond, som brukes til å dekke kostnadene i de ulønsomme områdene i Norge. Finland har innført denne ordningen. Dette har ført til liten konkuranse på det finske markedet og det er derfor sansynlig at EU vil stemple ordningen som konkuransehemmende og dermed ulovlig.
  4. Nettleie: Posten leier ut sitt nett til konkurentene. Inntektene brukes til å betale kostnadene i de ulønsomme områdene.

Dårlig.
Liberalisering betyr i praksis at konkurrentene kan velge hva de vil distribuere selv og overlate den lønsomme delen til Posten.
Fri konkurranse vil medføre at internasjonale selskaper «skummer fløten» i den lønsomme delen av postmarkedet, mens staten og skattebetalerne må betale for den ulønsomme delen.

I England har det nasjonale postselskapet Royal Mail sett resultatene av den frie konkuransen. I løpet av to år har resultatene gått fra stort overskudd til underskudd som en følge av denne liberaliseringen.

Men dette handler ikke bare om prisen på porto og hvor ofte du får regningene dine i postkassen. Dette handler nemlig om så mye mer. For å kunne tilby lavest mulig priser, og dermed vinne kundene, viser erfaringene internasjonalt at konkurransen mellom selskaper i stor grad handler om å ha lavest mulig personalutgifter, noe som igjen fører til sosial dumping. Liberaliseringen i Europa har medført at betingelsene for postansatte er rasert. Konkurrentene har dumpet lønningene, arbeidstiden er tilpasset variasjonene i volum, heltid blir omgjort til deltid og det har blitt flere midlertidige ansettelser.
Bare i Tyskalnd er 150.000 stillinger i Posten borte. Løsningen har vært lønninger i fritt fall, helt ned i 50 kroner i timen. Og Tyskland er ikke ett billigere land enn Norge å leve i. Faktisk har det gått så langt at minstelønna i nye postselskaper er så lav at det kvalifiserer til sosialhjelp, selv om man er i 100% stilling.

Distriktsfiendtlig.
De fleste av oss tar det for gitt at vi får posten hver dag. Innføringen av direktivet kan sette en stopper for dette. Svekkes nnæringslivet i distriktene, svekkes grunnlaget for bosettning, noe som igjen vil gå utover kommuneøkonomien og velferdstilbud. Postdirektivet kan med andre ord føre til dårligere vilkår for næringslivet i mer usentralse strøk.
Dagens postmarked er i dag med på å gjøre det mulig å etablere bedrifter andre steder enn i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger osv. I et liberalisert postmarket vil bedrifter i sentrale strøk gjøres mer konkuransedyktige fordi andre aktører er med på å senke prisene på fremsending av post. I distriktene vil ikke bedriftene få den samme muligheten. Dette svekker konkuranseevnen til distriktsnorge og det blir vanskeligere å etablere seg der.
Et likeverdig tilbud trygger arbeidsplasser og bosetning over hele landet. Liberalieringen har motsatt virkning og vil forsterke fraflytting og sentralisering.

Miljøaspektet.
Økt CO2 utlipp vil være en av følgende av postdirektivet. Hvis flere skal drive posttransport, fører dette nemlig til parallellkjøring både på vei, bane og i lufta. I de store byene vil det blir flere postbud som skal kjøre til de samme postkassene. Dermed øker også miljøbelastningen.

Stor motstand mot Postdirektivet

Det er gjennomført en rekke meningsmålinger som viser at det er stor motstand mot å innføre EUs tredje postdirektiv i Norge og en generell motstand mot å liberalisere postmarkedet ytterligere.

Her er noen av funnene i undersøkelsene:

  • 64 % av det norske folk ønsker at regjeringen skal nedlegge veto mot direktivet.
  • Kun fire prosent mener at direktivet bør innføres i løpet av 2010, slik EU har vedtatt.
  • Et klart flertall av norske ordførere mener at vetoretten i EØS-avtalen bør benyttes mot postdirektivet.
  • Det er også gjennomført undersøkelser blant folkevalgte i kommunene. Også der er motstanden mot direktivet stort, og det er flertall mot direktivet i alle partier bortsett fra Høyre og FrP.

Uten å henge ut noen av de politiske paritene mener jeg det er på sin plass å si at både Høyre og FrP vil ha en 6 dagers omdeling med statlig garanti for de ulønsomme tjenesten.
Hvem tror dere kommer til å betale den regningen? Staten eller skattebetalerne?
Om det så er staten, kommer denne ekstrakostnaden til å gå på bekostning av andre velferdsgoder i Norge som feks helse og utdanning.

Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at selv det ultra liberalistiske USA, med Bush i spissen, mente at posttjenestene var best å beholde i monopol. Det sier vel litt?