Takknemlighet!

For de av oss som er aktive på sosiale medier, ser vi at det florerer av utfordringer av både det ene og andre slaget. Det som har fått mest oppmerksomhet er kanskje badeutfordringen som utviklet seg til noe positivt for en rekke interesseorganisasjoner. Den siste er av det mer private slaget, men det sprer iallefall om seg med litt glede. Det jeg snakker om er den hvor man skal utfordre tre venner til å skrive tre positive ting i tre dager. Selvfølgelig er det noen surpomper som syns at det blir for mange positive ord, men personlig så kan jeg ikke se at det skal være noe negativt i år fokusere på det som er bra, istedet for å henge seg opp i alt som er dårlig.

Nina Hanssen som blant annet driver firmaet Flowcom skriver i dette innlegget om hvorfor det er bra å skrive om ting vi er takknemlige for. I samme artikkelen forteller hun om at hun i mange år har skrevet en takknemlighetsdagbok for seg selv.

Altfor mange av oss går rundt går rundt og bekymrer oss for det som kan gå galt eller stresser for ting vi ikke har fått gjort. Gjennom arbeidet med positiv psykologi har jeg blant annet lært å sette pris på det som går bra i livet for oss selv og andre mennesker – Nina Hanssen

Alle vet at ikke alt er perfekt hele tiden. Huset er rotete, ungene er syke, sjefen er en dust, man skulle gjort ditt og man skulle gjort datt, politikere/politikk er noe dritt og verden suger balle. Men selv om man skal være ærlig både med seg selv og omgivelsene så er det vel ikke sånn at man ikke likevel kan fokusere på det positive?
Det er noe som heter «smil til verden, og verden smiler tilbake». Dette tror jeg det er noe i. En eller annen gang i 2010 så testet jeg ut dette på vei til bussen fra jobb. Jeg smilte til menneskene rundt meg. Og jammen meg fikk jeg ikke en haug med smil tilbake. Noen riktignok forfjamset over at ett fremmed menneske smilte til de på gata, men dog, de gav ett smil tilbake. En og annet trodde nok også det hadde rablet for meg, men seriøst, verden er jo ett mye bedre sted å være når folk er positive og smiler.

Heretter tror jeg at jeg skal begynne å skrive en takknemlighetsdagbok. Ikke for alle andre, men for meg selv. Og jeg begynner her. I offentligheten.

Jeg er takknemlig for:

ungene
samboeren
solen som skinner
gode naboer
familien
spennende jobb med gode kolleger
snart sommerferie
jobbreise neste uke
god helse
masse, masse ISKREM

Hva er du takknemlig for?

 

Advertisements

Hverdag!

Noen publiserte en lenke på facebook til denne bloggen.
I alt hverdagskjaset hvor man skal gjøre klar to unger, seg selv, levere i barnehage og hos dagmamma, samt å selv rekke toget i tide, så er denne en god påminnelse på hva som betyr noe.

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.
 Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek…

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda’n blir til sønda’,
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan’ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Send inn høringssvar til regjeringen!

I høringsbrevet vedrørende legers reservasjonsrett åpnes det for at alle kan sende inn sitt svar/mening.
Susanne Kaluza har gjort en heidundrandes jobb for å sette fokus på saken både i debatter, via bloggen og andre oppslag. Nå er hun ute og maner alle til å sende inn sitt eget høringssvar.

Her er mitt bidrag:

Høringsbrevet av 21.01.2014 om reservasjonsordningen for fastleger åpner for at de som ikke står oppført på høringslisten kan gi en uttalelse. Her er mitt syn på saken.
 
Tilliten som er bygd opp mellom pasient og lege gjennom fastlegeordningen er viktig når det dreier seg om spørsmål pasienten synes er vanskelig. Med andre ord vil reservasjonsretten sette legens behov for å reservere seg mot ubehag over behovet til pasienten. Personlig henvender jeg meg til legen for god, nøytral og faglig veiledning. Ikke hans/hennes personlige mening.
 
Det hevdes at med reservasjonsmuligheten vil det blir lettere for kvinner å vite om legen vil være til hjelp eller ikke. Men dersom regjeringen åpner for henvisningsnekt kan kvinner fortsatt møte reservasonsleger. Det være seg vikarer for ens egentlige fastlege, leger som ikke har fått reservere seg fordi det er for få leger der de bor, eller det at kvinnen ikke har ønsket å utbrodere årsaken til legetimen for sekretæren og dermed ikke har kunnet unngå en reservasjonslege. For ikke å snakke om at svært få av oss kommer til å huske å kikke innom HELFO for å se om legen vår har reservert seg  før vi skal bestille time.
 
Politiet kan ikke reservere seg mot bevæpning, farmasøytene kan ikke nekte å gi ut abortfremkallende midler, leger kan ikke reservere seg mot å stelle pasienter før/etter ett inngrep, eller nekte å skrive journal.
 
Meg bekjent er det ikke noe krav til leger om å være en del av fastlegeordningen. Dersom man ikke ønsker å utføre de oppgaver som det medfører å være fastlege, så er det vel ikke kvinners rett til lik behandling på fastlegekontoret som skal ofres?
Det er vel større grunn til å følge opp de fastlegene som i dag ikke gjør gjør jobben sin enn å innskrenke en allerede utsatt gruppe kvinner for mer ubehag?

Jadda, så ser jeg jo nå at siste setning er to tanker skrevet på en gang, men det får gå. Innføringen av reservasjon eller ikke, står og faller nok ikke på mitt innlegg alene 😉
Dersom Kaluza skulle komme over denne posten (noe jeg tviler på), så ser hun at ordene er mistenkelig lik hennes egne. Men hennes måte å uttrykke seg på har festet seg ganske godt. Og noe fester seg bedre enn annet 🙂

Delta i en av 2014’s viktigste kampsaker for kvinners rettigheter og send inn ditt inspill du også!!

En får vara som en er….

I Aftenposten kan man lese en artikkel om Elin som fikk ansiktet retusjert på skolebildene. Du kan jo knappast se at hun har røde merker etter skrubbsårene på haken.
At en 6-åring har skrubbsår og blåmerker er forhåpentligvis ganske hverdagslig. Mye tyder vel på at jaget etter perfektsjon er i største laget. Nå skal det sies at denne retusjeringen var gjort av skolefotografen, og ikke på forespørsel fra moren.

Jeg syns at unger skal få være unger. Med og uten blåmerker og skrubbsår. Bilder skal jo fange «nuet» og har de slått seg, så har de slått seg. Bare se her:
B0BB691B-69B7-406E-B463-5C9BEBC8906EPå dagen en uke før barnehagebildene skulle tas, ble Thea påkjørt av en sykkel i barnehagen. Blødende, åpne skrubbsår på både overleppe og nese. Og det gjorde vondt. Så vondt at hun selv nå måneder etter kvier seg for å måtte tørke nesen fordi hun husker hvor vondt det gjorde da.
Ok, så skal jeg innrømme at jeg tenkte «typisk at dette skulle skje nå, en uke før fotografering». Men aldri i verden om jeg tenkte at de måtte photoshoppe ungen.

Sier som mammen i artikkelen jeg:

«Jeg liker ungene mine slik de er til enhver tid».

Why fix what’s not broken? Verdivalget 2013!

9. september er vel antageligvis den viktigste dagen i 2013. Vi står overfor ett Stortingsvalg som strengt tatt handler om verdier. Ett valg som handler om hvilken retning vi vil at Norge skal ta.

Det er overhodet ingen hemmelighet at jeg både stemmer og er medlem av Arbeiderpartiet. Jeg har tatt mitt valg. Ett valg basert på hvilke verdier jeg vil skal styre samfunnet vårt. Selvfølgelig er jeg ikke enig i alt AP mener. Jeg tror ikke man noensinne vil finne ett politisk parti man er 100% enig med. Det er forøvrig mange sitt argument for at de ikke vet hva de skal stemme på: «det er ingen jeg er helt enig med». Nei, og det tar jeg som ett sunnhetstegn. Strengt tatt så gjelder det vel å finne det partiet man kjenner seg mest igjen i. Eller som man har mest til felles med. Jeg er mest enig med AP. Det har jeg vært siden jeg var gammel nok til å stemme første gang, og det er jeg fremdeles.

Det er vel heller ingen hemmelighet at, når jeg ikke er i permisjon, så har jeg arbeidssted i ett LO-forbund. Det er ikke LO som har påvirket meg til å stemme AP. Det er mitt politiske engasjement som har fått meg til å ville jobbe i fagbevegelsen. Jeg meldte meg inn i AUF og AP lenge før LO var i mine tanker.

Men som sagt, det handler om retning og verdier. Hvilken vei ønsker vi at det norske samfunnet skal ta, og hvilke verdier vil vi at skal være gjeldende.

Ønsker vi ett Norge hvor helse, omsorg og skole skal settes ut på anbud? Hvor anbudsgiverne har egen profitt i tankene fremfor det å gi ett helhetlig og godt tilbud til alle. Ett Norge hvor skattekuttene kommer kun de rikeste til gode (nei, formueskatt er ikke noe de fleste av oss betaler)? Hvor du som arbeidsledig skal klare deg på 70,- kr dagen? At du med karensdager skal straffes for å være syk, fordi ett lite mindretall utnytter systemet? En forringelse av arbeidsmiljøloven synes jo å være god politikk. Iallefall i følge de på høyresiden. Rett til fast stilling? Nei, det er da mye bedre for arbeidsgiver å kunne ha alle ansatte på midlertidig kontrakt. Det fremmer jo både lojalitet, kunnskap og kontinuitet. Forresten, hvem tror arbeidsgiver står der med deg i banken den dagen du vil kjøpe din egen bolig, men bare har en midlertidig stilling å vise til?

Eller ønsker vi ett samfunn der alle, fattig som rik har krav på blant annet skolegang og helsetjenester? Et tsamfunn hvor vi tar vare på de svakeste fremfor å la alle seile sin egen sjø. Ett Norge hvor alle som kan skal få jobbe, og som vi samtidig tar vare på de som ikke kan? Ett samfunn der du,dersom du blir syk, får full lønn fra første dag og demed kan sette fokus på å bli frisk fremfor hvordan du skal ha råd til å betale huslånet.
Helsekø sier du? Tja, hvem er det som står i kø da? Hjertepasienten, eller han med slitte korsbånd? Det handler om å prioritere, men man prioriterer ikke bort de svakeste.

Jeg sier ikke at Norge er i perfekt stand. For det er det slettes ikke. Det er mye som kan bli bedre. Men det er ikke uten grunn at vi år etter år blir kåret til ett av verdens beste land å bo i. Ett av verdens beste land å være foreldre i og ett av verdens beste land å vokse opp i.

Når det kommer til valg pleier jeg å si at det viktigste er at du stemmer, ikke hva du stemmer på. Forutsatt at du har satt deg inn i det grunnleggende selvfølgelig. I år tror jeg det er viktigere enn noen gang at du setter deg skikkelig inn i hva du stemmer på. Dette handler om verdier og retning.

Det er ikke hjelp i all verdens med skattelette og billigere varer dersom du ikke har en jobb å leve av!!

30 days challenge!

Det er 36 dager igjen til termin, jeg er sykemeldt og har egentlig ikke så veldig mye å blogge om for tiden. Kunne jo ha lagt ut bilder av alle cupcakene jeg baker, men det er ikke så populært å være «hjemmeværende», bakende mamma. Det ødelegger liksom for alle andre som ikke orker/har lyst. Hehe…. Neida, det kommer ett bakeinnlegg om litt.

Uansett, jeg har lest flere blogger i det siste, og mange har hivd seg på 30-dagers utfordringen. Og siden jeg har tenkt til at lille frøken fryd skal komme før termin, kan jeg jo ta sikte på at hun kommer på dag 30 av utfordringen. Uansett så har jeg jo noe å skrive om fremover og dere noe å lese om. Kanskje får dere vite noe om meg som dere ikke ville forestilt dere en gang.

Utfordringens punkter ser dere under her, og det er vel like greit å gå i gang. Skal jeg rekke dette før termin, har jeg 6 dager å gå på 😀

Dag 1:  Ditt siste innkjøp
Dag 2: 10 fakta ingen vet om deg
Dag 3: Noe eller noen du savner
Dag 4: Dine 3 yndlingssanger akkurat nå
Dag 5: En sang som får deg til å gråte
Dag 6: En ting du aldri kommer til å gjøre
Dag 7: Favorittmaten din
Dag 8: Et 3 år gammelt bilde av deg
Dag 9: Smykkene dine
Dag 10: Et bilde av deg selv tatt i dag
Dag 11: Et bilde av håndskriften din
Dag 12: Mobilen din
Dag 13: 5 ting du ønsker deg
Dag 14: Noe du er redd for
Dag 15: Rommet ditt
Dag 16: En sang du er skikkelig lei av
Dag 17: 10 personer/gjenstander du ville tatt med på en øde øy
Dag 18: Et bilde av deg selv som barn
Dag 19: Innholdet i vesken din
Dag 20: Parfymen du bruker
Dag 21: Din verste uvane
Dag 22: Dine 5 yndlingsvesker
Dag 23: Nattbordet ditt
Dag 24: Et bilde av deg med en gang du har våknet
Dag 26: Favorittproduktet ditt akkurat nå
Dag 27: En sang som beskriver hvordan du føler deg i dag
Dag 28: En vits/sketsj du syns er morsom
Dag 29: En kjendis du ligner på
Dag 30: Den rareste tingen du har

—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*

Dag 1: Mitt siste innkjøp!

Stort sett så dreier mine innkjøp seg om mat, eller ting Thea trenger. Nå er det lenge siden hun har trengt noe, så det siste innkjøpet som ikke er dagligvarer var faktisk til meg selv. Jippi!
Jeg er litt av den oppfatningen om at jeg ikke gidder kjøpe meg nye klær nå. For det første så er det kort tid igjen til magen er på vei nedover igjen, og jeg gidder ikke bruke penger på klær som ikke passer etterpå. Da skal jeg heller shoppe meg noen nye sommerklær når småttet er ute. Uansett, var hjemme hos mamma for en tid tilbake og hun mente jeg skulle ha noe «pent» å ha på meg, så da tok vi en liten shoppingrunde da.

IMG_2584

Resultatet ble blant annet en hvit tunika med blå broderier. Den kan jeg strengt tatt bruke etter fødselen også, så da var det liksom greit. Dere får unskylde alle skrukkene, men jeg måtte dra den frem fra skittentøyskurven 😛

Dette var kanskje ikke så spennende, men det er iallefall en start.
Hiv dere gjerne på dere også 🙂