Norske menn og kvinner!!

Etter å ha skrevet innlegget om at Laila Naverud endelig fikk bli i Norge og lest alle kommentarene som kom inn, har jeg tatt meg i å tenke litt. Hender seg jeg gjør det nemlig.
Mange støttende kommentarer til familien Naverud kom inn og endel ufine kommentarer kom også. Ventet ikke noe annet egentlig. Jeg vil tørre å påstå at vi er ganske så fordømmende her i dette langstrakte landet.
Og nei, det er ikke sånn at enhver negativt ytrykt mening om invandring osv er fordømmende, men mange av de er det. Man er heller ikke rasist om man setter nødvendige spørsmålstegn ved enkelte ting her til lands. Men det går ann å uttryke seg på en fornuftig og saklig måte.

Spesielt la jeg merke til en kommentar, som er bakgrunn for dette lille innlegget. Og det er ikke meningen å henge ut deg som skrev kommentaren, for jeg skjønte hva du mente og har nok tenkt det selv også. Men kommentaren kunne leses som at «Norge burde beholde hardtarbeidende innvandrere, og hive på hue og ræva ut de som lever på trygd og andre ytelser». (Min formulering av kommentaren, satt på spissen).

Og her er kjernen i dette innlegget. Hva med de etniske nordmenn som lever på tryd og andre ytelser? De som ikke er syke, men som rett og slett ikke gidder å jobbe. For de finnes de også nemlig. Hva skal vi gjøre med de? Vi kan jo ikke hive de ut, og g***** skal vite at det finnes tiltak for å få de ut i jobb.
Nå leste jeg på Statistisk sentralbyrå sine sider at det bare er 3,7% arbeideldighet i Norge. Og det er lavt. Kjempelavt i forhold til store deler av Europa, og verden for den saks skyld. Vi har en arbeidsstyrke på 72.6%. Sykefraværet er på 7,0%. Bare for å ha nevnt det. 

Så hva skal vi gjøre med de 3,7% som ikke er i arbeid? En god del av de vil jobbe, men får ikke jobb. Atter andre kan få jobb, men vil ikke jobbe. De får trygd, men yter svært lite tilbake til samfunnet slik mange påstår det er med de «late innvandrerne».
Hvor mange av de 3,7% er invandrere som ikke får jobb fordi de har ett anderledes navn enn Kari og Ola? I tillegg har utdannelse som er langt bedre enn mange nordmenn. Mange av de har til og med tatt den i Norge. Det har stått spalte opp og spalte ned om slike tilfeller i avisene.

Forresten, hvem henviser dere til når dere snakker om innvandrere? Bare de som ser anderledes ut? I såfall bør dere huske på at de fleste innvandrere i Norge kommer fra Polen, SVERIGE, Tyskland og Irak (SSB). I de fleste butikker og serveringsteder i Oslo møter du en svenske bak disken. Men det er kanskje greit det?
Og en ting til, når dere snakker om å forstå språket vårt. De holder norskkurs for svensker. Fordi de har problemer med å kommunisere her i landet. I fjor sommer kan jeg huske at det stod et stykke om noen svenske jenter som hadde deltatt på ett slikt norskkurs, men sluttet fordi det var så vanskelig. Vet ikke hva det sier om svenskene, men det øker iallefall forståelsen for at de som kommer fra helt andre land med ett språk som skiller seg grunnleggende fra norsk sliter med å lære.

Så hva sier dere? Hva skal vi gjøre med late nordmenn som ikke gidder å jobbe, men som lever på tryd og ytelser fra staten??

Advertisements

Mottagelse på skattebetalernes regning…..

Leser i VG i dag at Fabian Stang ikke får ha mottagelse på Rådhuset på kommunens regning i forbindelse med bryllupet sitt i juni. Det skulle da for f**** bare mangle. Selv om du er ordfører er det da pokker ikke hardtarbeidende Oslo-borgere som skal betale for at du skal få vise frem deg og fruen. At du er ordfører i Oslo går meg en høy gang. At du ikke får nok publisitet ellers går meg også en høy gang. Jeg vet ikke engang hvorfor noen kan finne på å tro at det er greit å bruke skattebetalernes penger på dette. At noen gifter seg er da vel en privat sak og ikke noe andre skal måtte betale for. Regner ikke med at Oslo-borgerne blir bedt i mottagelsen.

På spørsmål om Stang syns kritikken er smålig svarer han «(…) kom skjevt ut fra starten, med fokus på kostnaden på 70 000 kr. Dette beløpet skulle jo også dekke leie av Rådhuset». Dette gjør jo ikke akkurat saken noe bedre da. Og når han får spørsmål om kritikken går inn på ham, kommer svaret: «Det blir jo litt personlig for oss når det er snakk om brylluppet vårt». Ja, nettopp. Dette er en personlig greie. Da skal det vel ikke gå utover Oslo-borgernes skatteinnbetaling iallefall. At du velger å gifte deg er faktisk en personlig sak og dermed personlig utgift. Ikke alle andres.

Beklager om jeg har vært litt krass nå og såret noen følelser, men dette går bare ikke ann. Ønsker forøvrig Hr. og kommende fru Stang en riktig så fin bryllupsdag i juni. Måtte hell og lykke følge dere begge!!