Snøvær, sykt barn og innspurten.

Slenger rundt på sofaen i dag med en syk Kaja. Det er snørretid i barnehagen og det påvirker jo en liten kropp. Har nesten ikke sovet i natt fordi hun var så tett, så vi endte opp på sofaen til slutt. Så lenge hun kunne ligge oppå meg på rygg så var det greit i 30 min av gangen. Ikke mye søvn på noen av oss med andre ord. Sånn er det 😉

IMG_1267.JPGUte snør det digre kjærringer, men det legger seg ikke. Litt slaps på vegen osv, men ikke noe mer enn det. Gleder meg faktisk til snøen kommer for fullt. En ting er en tørr høst, men når regnet kommer kan det godt byttes ut med hvite filler for min del. Thea proklamerte så fint på vei til barnehagen i dag at hun skulle gå på ski, men vi får vel vente på føret tenker jeg.

Har forresten begynt på Skappelgenseren til Thea, så jeg kan kanskje benytte dagens stillesitting til å komme videre på den.

Ellers så er dette min nest siste uke på jobben. Ikke at jeg har vært der pga syke unger osv, men det er jo sånn det er på denne tiden. Tre dager på jobb neste uke, avslutningsfest på onsdag, og o dager fri før nye eventyr starter. Gleruder meg, som løveungen til Karsten sier 😉

 

Advertisements

Osloanorakken.

«Alle» snakker om Osloanorakken, så da tenkte jeg at jeg også måtte strikke den. Den er jo kjempefin og nå som vi går mot mildere dager, er det jo greit å ha bare en ullgenser på ute.
Bestemte meg for at både Thea og Kaja skal få. Pickles har bare den minste størrelsen liggende gratis på nett, så i påvente av oppskrift på større str. fant jeg ut at jeg kunne teststrikke den minste. Den passer jo uansett på Kaja resten av vinteren.

IMG_4612

Begynnelsen

IMG_4621

Ermestrikking er noe herk, men det må til.

IMG_4624

Ser ut som en genser.

IMG_4639

Ferdig.

Dette er altså i størrelse 6-12 måneder. Den er strikket i Østlandsgarn fra Nille og ble ferdig på under en uke. Garnvalget er så enkelt at jeg ikke ville bruke mye penger på dyrt garn, hvis jeg ikke likte å strikke genseren. Nå er allerede Fabel-garnet fra Drops kjøpt inn til neste versjon, så mye tyder på at jeg syns det var en ok genser å strikke.

Jeg har forøvrig aldri prøvd meg på raglanfelling før, men det gikk jo helt ypperlig. Tror det er noen småfeil der, men det lærer jeg av til neste gang 🙂

IMG_4646

Vakreste i ny genser ❤

Ny hobby!

Da jeg gikk gravid med Thea lærte jeg meg å strikke. Det har blitt noen plagg siden da. Og ikke minst tepper. Men den siste tiden har jeg gått litt lei. Rart med det. Ting går vel kanksje i perioder. Ikke fant jeg noe jeg hadde lyst til å strikke heller, så da ble det lagt på is så lenge. Holder forsåvidt på med ett vognteppe til den kommende babyen, men det blir antageligvis sånn sykehusarbeid.

Men så kom jeg over en bok jeg hadde fått i gave. Nemlig Arne og Carlos sin bok «Håndarbeid fra hagen».

arne-og-carlos-handarbeid-fra-hagenHer er det mest hekleoppskrifter, men også strikk og brodering. Uansett, jeg har alltid hatt lyst på ett teppe med heklede bestemorruter, og da oppskriften dukket opp i boken, var det jo bare å sette i gang. Det fine med oppskriftene her, er jo at det meste handler om restegarn, så det er bare å ta for seg av de fargene man har. Heklenål hadde jeg jo også, så da var det greit.

Så med boken på fanget og instruksjonsvideoene fra dropsdesign på pc’n, satte jeg igang. Resultatet er foreløbig dette:

IMG_2657Siden dette er mine første to lapper, og jeg er selvlært, så syns jeg egentlig at jeg har vært ganske så flink. Har absolutt ikke teknikken inne, så jeg blir sliten i fingrene, men det kommer seg etterhvert. Skal få svigermor til å lære meg noen triks.

To lapper er altså i boks, ørten er igjen. Men det er moro. Og med en lapp om dagen (minst… hehe) så får vi se hvor lang tid det tar. Forøvrig så ser dere jo hva slags farger jeg pleier å strikke i. Det er faktisk en stor mulighet for at jeg klarer å få ett teppe i bare disse fargene 🙂

Hjemmeværende husmor eller hjernedød amøbe?

Dette er spørsmålet jeg stiller meg om dagen.
Jeg er jo hjemmeværende husmor, i barselperminsjon. Men jeg tror faktisk jeg er en hjernedød amøbe også.

Lammelåret  svarte på innlegget mitt hvor jeg spurte om hva jeg skulle skrive om. Hun ville gjerne høre noe om mine forventninger til barselperioden. Og det er i denne sammenhengen jeg kom til å se på meg selv som en hjernedød amøbe. I allefall holder jeg på å bli en om ikke annet.

Det har seg nemlig sånn at jeg bestemt meg for før minien kom til verden at jeg skulle bruke dette året på å kose meg. Kose meg og bli kjent med dette lille mennesket som skulle se verdens lys. I motsetning til «alle» andre skulle jeg ta livet med ro og ikke planlegge særlig mye. Sistnevnte skyldes rett og slett at jeg kan være litt for flink til å være med på alt. Og det kommer det jo ikke noe godt ut av når man skal bli kjent med dette lille nye mennesket.

Nå faller det seg egentlig ganske lett å ikke planlegge for mye i barselperioden. Hittil iallefall. Det har seg sånn at jeg ikke har det aller største nettverket rundt meg av venner. Og med ett par unntak, er de jeg har mer enn ett steinkast unna. I tillegg så jobber de jo tross alt. Familie har jeg jo, men kan ikke renne ned dørene der heller. Har noen naboer som går hjemme, men det er grenser for hvor mye jeg gidder å henge med de også. De er superherlige mennesker, så det er ikke det. Det er meg det er noe «galt» med.

Men dette resulterer jo i at når minien sover, så blir jeg sittende å rote rundt på nett, strikke, sove eller se på tv. Og det er sistnevnte som får meg til å føle meg som en hjernedød amøbe. For makan til tanketomme programmer som går på dagtid skal man jammen meg lete lenge etter. Her snakker vi «ungkarskvinnen», «Real housewives (…)», og såpeserier ad mass.
Føler at jeg har gått fra å være ei oppegående dame med mye meninger, til å ikke mene noe om noe og med en hjerne som forvittrer for hver dag som går. Jeg kan faktisk forstå av i damer blir hengende litt etter både i samfunnet og i jobb etter å ha vært hjemme en periode.

Jeg leser fortsatt aviser og følger med på nyhetene. Men jeg får jo ikke diskutert eller utvekslet meninger med noen. Joda, jeg kan jo skrive om det her, men av og til er det den muntlige diskusjonene som er best. Og selv om jeg og Thea har noen fine samtaler hver dag, så går det mest i lyder og regler. Blir ikke de helt store diskusjonene av det. Ikke enda i allefall.

Mine forventninger til barseltiden var absolutt ikke å bli en hjernedød amøbe, men det kjennes ut som om det er dit jeg er på vei. Derimot oppfyller jeg tanken om å kose meg sammen med minien, for det gjør jeg virkelig. Bare det å få følge utviklingen hennes hver dag er fantastisk. Det vil jeg ikke bytte bort, uansett hvor mye amøbe jeg måtte finne på å bli ellers!

En herlig morgen…

Må si jeg nyter morgener som det her altså.

Thea sover stort sett hele natten. Enten skal hun ha mat i 01-02 tiden, eller så drøyer hun til rundt 06.00. Uansett så sovner hun igjen etterpå og gløtter på øynene i 9-tiden. På barselgruppen får jeg nesten dårlig samvittighet over å snakke om hvor heldig jeg er, når de andre legger ut om både gråting, og mating natten lang.

I dag våknet jeg av at hun lå og pludret og snakket med seg selv i sengen. Hun sover på eget rom (har hun gjort nesten fra første stund), så jeg våkner som regel av at hun lager lyder. Til mitt forsvar skal det sies at jeg er skikkelig b-menneske, våkner av alle lyder hun lager og at jeg både titt og ofte er oppe før hun rekker å våkne. Puh…. Ingen dårlig mor nei…. Hehe….
Da jeg kom inn til henne i dag, så lysnet hun opp i ett svært smil og ble enda ivrigere på å pludre. Det varmer om hjertet vet du 🙂

Gubben var en tur i Sverige i går, sammen med lærlingen i bedriften. Kom hjem med alskens «svenskevarer», blant annet godt pålegg. Men hadde man brød i hus til å kunne nyte dette pålegget i dag tidlig mon tro? Nope…. Så da ble løsningen på akutt sult dette:

"Amerikanske" pannekaker 🙂

Kan vel ikke akkurat si at vi har lagt oss til noen form for rutine her i huset enda, men i den grad vi har det, så er det at minien sstort sett tar seg en formiddagshvil rundt klokken 11.00. Da har hun fått mat og sovner som regel på puppen. I grunnen greit det, for da er det bare å flytte henne i andre enden av sofaen og og tulle pleddet rundt henne. Gidder ikke dille med å få henne i seng eller andre steder når hun likevel sover.
Så der ligger hun til hun våkner noen timer senere. Timer som jeg kan bruke på å gjøre helt andre ting. Hun sover heldigvis så rolig at jeg trygt kan la henne ligge der uten å måtte sitte pal ved siden av. Spørs hvor lenge det varer, men enn så lenge får hun ligge der.

Mens minien sov fikk jeg bestilt de siste kakene til dåpen. Greit å ha gjort unna alt sånt før det er for sent. I tillegg har jeg fått gjort litt mer på strikkeprosjektet mitt. Jeg har aldri strikket mønster før, så var litt spent på hvordan det kom til å gå. Her er foreløbig resultat:

Stolt ja 🙂

Har forøvrig registrert at enkelte klager over at kvinnelige bloggere i dette landet bare skriver om hus, hjem og barn. Ja, også mote da. Har ikke tenkt til å gå inn i den diskusjonen, men de fleste av oss skriver vel om det som opptar oss, enten det er politikk eller hjemmelige syssler. Personlig så er det jo bare en ting som skjer i livet mitt om dagen og det er minien, så det er ikke rart det blir mange innlegg som omhandler henne.  Så får jo bare folk lese det de liker å lese, og holde seg unna det de ikke liker. Er vel ikke værre enn som så tenker jeg 🙂

Ha en strålende ettermiddag 🙂

Another year over….

… sang John Lennon og Yoko Ono i sangen Happy Christmas (War is over). Snart er det en realitet for oss alle. 2011 er straks forbi og for meg har det vært ett veldig anderledes år.
Jeg har ikke tenkt til å ta noen kavalkade over hva året har innebært for min del, for jeg tror det ville blitt en veldig kjedelig affære. Dere som leser meg fast vet jo at svangerskapet har opptatt stort sett hele året for meg.
Men kort oppsumert kan vel 2011 beskrives slik for meg:

  • Gravid
  • Lært, og blitt relativt flink til, å strikke
  • Kommunevalg
  • Stiftet nye bekjentskaper på godt og vondt

Året som snart har gått har satt sine spor hos meg som hos så mange andre. Noen kan gå inn i 2012 med bare glede bak seg, andre går inn i 2012 med sorg og ett savn som er tungt å bære.

Nyhetsåret 2011 har vært en begredelig greie. Det er mulig jeg bare henger meg opp i de negative tingene som har stått, men jeg syns jeg stort sett bare har lest om land som går konkurs, finansuro generellt, drap, krig og elendighet. Det gjelder både norsk og internasjonal presse. Det er jo ikke til å komme unna at 22. juli har tatt mye, til tider nesten all, spalteplass i norske aviser. Annet har ikke vært å vente. Det skuffende har vært sensasjonsjaget som har preget spaltemeterne. Hvem har skyld i hva, hva kunne vært gjort anderledes/raskere/bedre, hvem skal stå til ansvar, osv har fått så mye fokus at jeg nesten syns gjerningsmannens handling blir unskyldt av alle andres håndtering. Jeg syns ikke det er riktig, og det har jeg sagt hele veien. Det er bare en mann som er skyld i 22.juli og det er hverken foreldre, justisminister, WoW, FrP, barnevern, naboer, klassekamerater eller noen andre.
Noe av det værste jeg opplevde med dette i etterkant, var debatten på tv, hvor overlevende fra Utøya nærmest tryglet redaktørene i VG og Dagbladet om å ikke trykke bilde av gerningsmannen på hver eneste forside, hver eneste dag, hvorpå redagktørene i fullt alvor svarer at det kan de ikke gjøre fordi det er deres ansvar å bringe nyhetene ut i verden. Joda, men jeg tror faktisk de fleste av oss ville syntes det var greit å slippe å se gjerningsmannen i avishylla hver bidige dag. Hva de trykte inni avisa var det ingen som mente noe om, bare forsiden. Men neida, medmenneskelige hensyn kan jo ikke gå forran tabloidtanken. Skjønner seriøst ikke hvorfor jeg gidder å lese de to avisene.
Noe to self: VG og Dagbladet skal leses minst mulig i 2012.

Det er ikke til å komme unna at kommunevalget har vært en stor greie for meg i år. Ny kommune, nytt valg og nye posisjoner. Jeg fikk min plass, får være med å styre kommunen og ta valg som påvirker alle som bor her. Jeg føler ansvaret og jeg gleder meg til å kunne gjøre mitt ytterste de neste årene for å gjøre kommunen til ett enda bedre sted å bo.
Provoserende nok var det mange som var ute i forkant av valget og delvis beskyldte oss (AP) for å bruke tragedien til vår fordel under valget, samtidig var det de som var frekk nok til å yttre at vi kom til å gjøre tidenes valg pga tragedien. Vel, resultatene gav de (heldigvis) ikke rett. At det mange steder var flere som stemte var nok riktig, men ingenting tyder på at de stemte AP. Sitter vel med inntrykk av at det er mange andre som har brukt tragedien i langt større grad enn hva man kan beskylde AP for.

Det største som skjedde i 2011 for min del, var selvfølgelig at lille Thea kom til verden 25.11. En vond, ikke altfor lang fødsel brakte ett nytt liv inn i vår verden og jeg kan vel si at det er en følelse hinsides noe annet. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli sånn, men det er stort å bli mor. Det er veldig stort. Samtidig så er det stort å se kjærligheten i øynene og handlingene til pappaen. Hvordan han så varsomt holder henne og vugger henne. Hvordan han snakker til henne og gir henne en klem hver dag når han kommer hjem fra jobb. Jeg ville ikke vært dette foruten. Nyter dagene med «dragen» og syns tiden går altfor fort 🙂

Jeg kan ikke annet enn å håpe at 2012 blir bedre for verden enn hva 2011 har vært. Har mine tvil, men uten håpet har man ingenting. Her på berget har vi vært rammet av en handling ingen av oss trodde ville skje innenfor våre landegrenser. Vi fikk oss en real vekker.
Noen er rammet av personlige tragedier, andre av lykke. Sånn vil det alltid være. Livet er urettferdig sånn sett. At tiden leger alle sår er nok en mager trøst for mange.

For 2012 ønsker jeg:

  • at nordmenn innser hvor godt vi faktisk har det
  • at vi begynner å bry oss mer om menneskene rundt oss, og mindre om materielle verdier
  • at vi her på berget skal innse at vår aller største fiende er oss selv
  • at menneskene i denne verden skal innse at hat ikke er en fuktbar tanke/følelse

Jada, jeg vet at dette er luftige og lite gjenomførbare ønsker. Mennesket vil alltid være seg selv nærmest. Noen evner å se utover sin egen nesetipp og være ett medmenneske, men det gjelder de færreste. For min egen del håper jeg iallefall at jeg i 2012 skal strekke meg litt lenger for å være ett medmenneske. Strekke meg litt lenger for å stoppe opp i hverdagen og gjøre noe for andre som trenger min hjelp og støtte.

Hva er deres håp og ønsker for 2012?

De beste ønsker til dere alle. Måtte 2012 bringe lykke og glede til dere alle sammen. Jeg er utrolig glad for at deres veier har krysset min i bloggverden. Noen har jeg vært så heldig å få treffe i virkeligheten også. Når ammetåka legger seg skal jeg lese, skrive og kommentere mer enn hva jeg har hatt kapasitet til i det siste. Som en viss herremann har sagt: «I’ll be back….»

zwani.com myspace graphic comments
Graphics for Happy New Year Comments Les videre