Hva slags verden er det vi lever i?

Aller mest hadde jeg lyst til å ha overskriften «Hva f**n er det som feiler folk», men tenkte at det kanskje ville være litt drøyt. Dog ikke langt unna det jeg tenker.

De siste dagene har det vært en og annen artikkel i media rundt den nye trenden hvor gravide slanker seg for å få små, nette unger. Det er da jeg lurer på hva som er alvorlig galt med den verden vi lever i.
Er ikke norsk jenter/kvinner såpass opplyst at de vet at slanking og graviditet ikke akkurat går sammen som hånd i hanske?
Neida, å være gravid er ikke ensbetydende med at man må spise for to, ei heller spise alt man kommer over. Men å gå inn for å slanke seg? Jeg er hverken lege eller psykolog, men noe tyder på at  noe er galt, når kroppen etter fødselen er viktigere enn kroppen og barnets beste under graviditeten.

Personlig gikk jeg opp nesten 20 kg med førstejenta, og rundt 15 kg med andrejenta. For all del, jeg kunne helt sikkert gått opp mindre, men jeg var mer opptatt av at både jeg og babyen hadde det bra. Lite vann i kroppen, aldri høyt blodtrykk og ellers ingenting å utsette på det helsemessige. Jeg er høy og slank av natur, og med en naturlig høy forbrenning, så jeg tvilte aldri på at jeg ville komme ut av kiloene. Dessverre så ammet jeg meg ned altfor mange kg første gangen, men det var ikke med en intensjon om å gå ned i vekt.

Ser også at mange vil ha en minst mulig baby å føde fordi de er redde for å revne, redd for en hard fødsel osv. Kom igjen jenter…. Å føde er ingen lek uansett hvor glamourfyllt kjendisene får det til å høres ut. Meg bekjent er det forøvrig ikke bare de med store unger som revner. Kan jo melde om at mine var 4325g og 4310g da de ble født. Revnet ikke på noen av de. Og den ene født uten smertestillende. Ikke fordi jeg er tøff, men fordi det gikk fort for seg.

Kjære norske jenter og kvinner. Å føde er noe dritt. Uansett. Det er vondt, det er det jævligste du noen gang skal gjøre, men det er sant at du glemmer det relativt fort. Det viktigste er ikke hvor slank du er når du går ut av fødestuen, men at babyen har det bra når den ligger i magen. Og det er absolutt mye mer befriende herlig med en unge med Michelin-valker enn en spjælk som man nesten ikke tørr å ta i.

Slutt å vær så jævlig selvopptatt, og ta innover dere at babyens velferd i magen er langt viktigere enn buksestørrelsen din rett etter fødselen!!

Slanking har nådd helt til livmoren

Nettjordmor får ukentlig slankespørsmål

 

Så er vi her igjen.

I dag går jeg offisielt ut i permisjon.
Det er med andre ord 3 uker igjen til termin.

Det er litt rart altså. At vi er her igjen. Dette svangerskapet har jo flydd avgårdet som en virvelvind. Greit, nå har jeg jo hatt mer å henge fingrene i også da. Det er ikke bare meg selv å ta hensyn til lenger. Gubben klarer jo seg selv, men lille frøken fryd derimot krever jo både pass og oppmerksomhet 🙂

Fikk forresten erfare det på en ny måte på søndag. Vi var nemlig oppe hos naboen og grillet litt. De har ei jente som er 6 måneder eldre enn Thea, og nå har de blitt jevnstore nok til å leke sammen. Riktignok løper Sofia først og Thea stormer så fort hun kan etter, men det så ut som om de hadde det kjempemoro. Uansett, poenget mitt var dette med å passe på henne.
Hjemme har vi en balje formet som en båt, som vi bruker som basseng. Det hadde vi gjort tidligere på dagen. Akkurat samme greia har naboen. Mens vi sitter og skravler observerer vi Thea som sitter på huk utenfor «båten» og stikker hånden i vannet. Jeg gikk bort og trakk opp ermene hennes for at hun ikke skulle bli bløt, men ellers fikk hun holde på. Plutselig bryter naboen ut i ett latterbrøl. Når vi alle vender blikket i samme retning, er det dette som møter oss:

IMG_2707Her har altså lillensupp funnet ut at hun ikke var ferdig med badingen for dagen og i reneste «stealth-mode» sneket seg opp i vannet. Der satt hun blid og fornøyd, med sandaler, bleie og klær på. Superfornøyd med egen innsats 🙂
Nå er det sikkert noen som tenker at vi er dårlige foreldre og naboer som ikke passer på bedre. Men det er ingen grunn til å sende bekymringsmelding til barnevernet. Det hele foregikk ganske så udramatisk 🙂
Jenta storkoste seg og fikk løpe rundt i bare bleia resten av kvelden. Jadda, en ny og tørr en. Det var jo så varmt ute at det var liten grunn til å kle på før vi skulle hjem.

Men nå er jeg altså offisielt i permisjon. Igjen. Det er ikke like spennende som sist. Da hadde jeg tid til å vente på terminen. Tålmodigheten er slettes ikke like stor denne gangen. Flere vondter, sammenhengende sykemeldt siden rett før påske, og generellt mer sliten. Ser frem til å få det overstått og tar sikte på helgen allerede. Nå gikk jeg jo 12 dager over med Thea. Det har jeg ingen planer om å gjøre denne gangen. Som om jeg har noe jeg skulle ha sagt.
Håpet om at det skjer før ble iallefall styrket hos JM sist. Da hadde hodet festet seg nesten helt, og hun ligger så langt nede i bekkenet at JM ble litt overrasket. Så vi satser på at noen spaserturer, hvor gravitasjonen er med på å bidra, samt litt vindusvask osv gjør susen.

Termin er 11. juni. Noen som vil gjette på når hun kommer??
En liten påskjønnelse venter den som treffer riktig dato 😉

Ny hobby!

Da jeg gikk gravid med Thea lærte jeg meg å strikke. Det har blitt noen plagg siden da. Og ikke minst tepper. Men den siste tiden har jeg gått litt lei. Rart med det. Ting går vel kanksje i perioder. Ikke fant jeg noe jeg hadde lyst til å strikke heller, så da ble det lagt på is så lenge. Holder forsåvidt på med ett vognteppe til den kommende babyen, men det blir antageligvis sånn sykehusarbeid.

Men så kom jeg over en bok jeg hadde fått i gave. Nemlig Arne og Carlos sin bok «Håndarbeid fra hagen».

arne-og-carlos-handarbeid-fra-hagenHer er det mest hekleoppskrifter, men også strikk og brodering. Uansett, jeg har alltid hatt lyst på ett teppe med heklede bestemorruter, og da oppskriften dukket opp i boken, var det jo bare å sette i gang. Det fine med oppskriftene her, er jo at det meste handler om restegarn, så det er bare å ta for seg av de fargene man har. Heklenål hadde jeg jo også, så da var det greit.

Så med boken på fanget og instruksjonsvideoene fra dropsdesign på pc’n, satte jeg igang. Resultatet er foreløbig dette:

IMG_2657Siden dette er mine første to lapper, og jeg er selvlært, så syns jeg egentlig at jeg har vært ganske så flink. Har absolutt ikke teknikken inne, så jeg blir sliten i fingrene, men det kommer seg etterhvert. Skal få svigermor til å lære meg noen triks.

To lapper er altså i boks, ørten er igjen. Men det er moro. Og med en lapp om dagen (minst… hehe) så får vi se hvor lang tid det tar. Forøvrig så ser dere jo hva slags farger jeg pleier å strikke i. Det er faktisk en stor mulighet for at jeg klarer å få ett teppe i bare disse fargene 🙂

30 days challenge!

Det er 36 dager igjen til termin, jeg er sykemeldt og har egentlig ikke så veldig mye å blogge om for tiden. Kunne jo ha lagt ut bilder av alle cupcakene jeg baker, men det er ikke så populært å være «hjemmeværende», bakende mamma. Det ødelegger liksom for alle andre som ikke orker/har lyst. Hehe…. Neida, det kommer ett bakeinnlegg om litt.

Uansett, jeg har lest flere blogger i det siste, og mange har hivd seg på 30-dagers utfordringen. Og siden jeg har tenkt til at lille frøken fryd skal komme før termin, kan jeg jo ta sikte på at hun kommer på dag 30 av utfordringen. Uansett så har jeg jo noe å skrive om fremover og dere noe å lese om. Kanskje får dere vite noe om meg som dere ikke ville forestilt dere en gang.

Utfordringens punkter ser dere under her, og det er vel like greit å gå i gang. Skal jeg rekke dette før termin, har jeg 6 dager å gå på 😀

Dag 1:  Ditt siste innkjøp
Dag 2: 10 fakta ingen vet om deg
Dag 3: Noe eller noen du savner
Dag 4: Dine 3 yndlingssanger akkurat nå
Dag 5: En sang som får deg til å gråte
Dag 6: En ting du aldri kommer til å gjøre
Dag 7: Favorittmaten din
Dag 8: Et 3 år gammelt bilde av deg
Dag 9: Smykkene dine
Dag 10: Et bilde av deg selv tatt i dag
Dag 11: Et bilde av håndskriften din
Dag 12: Mobilen din
Dag 13: 5 ting du ønsker deg
Dag 14: Noe du er redd for
Dag 15: Rommet ditt
Dag 16: En sang du er skikkelig lei av
Dag 17: 10 personer/gjenstander du ville tatt med på en øde øy
Dag 18: Et bilde av deg selv som barn
Dag 19: Innholdet i vesken din
Dag 20: Parfymen du bruker
Dag 21: Din verste uvane
Dag 22: Dine 5 yndlingsvesker
Dag 23: Nattbordet ditt
Dag 24: Et bilde av deg med en gang du har våknet
Dag 26: Favorittproduktet ditt akkurat nå
Dag 27: En sang som beskriver hvordan du føler deg i dag
Dag 28: En vits/sketsj du syns er morsom
Dag 29: En kjendis du ligner på
Dag 30: Den rareste tingen du har

—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*—*

Dag 1: Mitt siste innkjøp!

Stort sett så dreier mine innkjøp seg om mat, eller ting Thea trenger. Nå er det lenge siden hun har trengt noe, så det siste innkjøpet som ikke er dagligvarer var faktisk til meg selv. Jippi!
Jeg er litt av den oppfatningen om at jeg ikke gidder kjøpe meg nye klær nå. For det første så er det kort tid igjen til magen er på vei nedover igjen, og jeg gidder ikke bruke penger på klær som ikke passer etterpå. Da skal jeg heller shoppe meg noen nye sommerklær når småttet er ute. Uansett, var hjemme hos mamma for en tid tilbake og hun mente jeg skulle ha noe «pent» å ha på meg, så da tok vi en liten shoppingrunde da.

IMG_2584

Resultatet ble blant annet en hvit tunika med blå broderier. Den kan jeg strengt tatt bruke etter fødselen også, så da var det liksom greit. Dere får unskylde alle skrukkene, men jeg måtte dra den frem fra skittentøyskurven 😛

Dette var kanskje ikke så spennende, men det er iallefall en start.
Hiv dere gjerne på dere også 🙂

Hormonbombe deluxe!

 

Bortsett fra trøtthet og litt plager med bekkenet er det ikke mange plagene jeg har hatt i dette svangerskapet heller. At jeg er litt mer sliten nå enn jeg var da er jo bare naturlig i grunn. Situasjonen er jo tross alt en helt annen. Sist trengte jeg bare tenke på meg selv (og mannen). Denne gangen er jo Thea her også.

gravid-hormonbombeJeg var heller ikke spesiellt preget av hormoner sist. Denne gangen derimot… Ohoi. Jeg er riktignok ikke sint, sånn som skiltet antyder, men tårene derimot. De triller jo for et godt ord. Eller for ingen ord. Eller for alt. Og ingenting.
Stakars gubben vet jo ikke helt hva han skal gjøre for noe. Tårene triller og triller. Også ler jeg. Fordi det er helt tåpelig. Ikke kan jeg kontrollere det heller. De bare kommer.

Det er igrunnen litt slitsomt. Jeg kan jo nesten ikke gå på butikken uten at jeg blir tårevåt og rød i øynene. Alt trigger om dagen. Jeg må nesten kaste fra meg Thea i barnehagen og løpe, for hvis hun begynner å gråte, kommer jeg til å gjøre det og da slutter ingen av oss. Slettes ikke noe jeg vil utsette tantene, de andre ungene eller Thea, for den saks skyld, for.

Så når gubben spør hva som er galt, og jeg svarer ingenting, så ler han bare og gir meg en klem. Det funker og ikke er det så mye annet han kan gjøre heller.

Noen av dere som har slitt med hormonelle tårer i svangerskapet? Eller som har slitt med hormonsvngninger i det store og hele?

70 dager igjen…

Eller 10 uker om du vil.

Det er så lenge det er igjen til lillesøster etter planen skal se verden. Det er nesten så jeg glemmer å følge med på hvor langt jeg er på vei og hvor lenge det er igjen. Eller lenge og lenge. 10 uker går fort det. Særlig nå som det våres og solen smelter snøen over en lav sko.
Jeg klarer jo ikke følge med like godt heller denne gangen. Tar meg i å lure på hva som skjer inne i magen. Hehe… rart med det når man «akurat» har vært gjennom det.

Sånn skal det stå til i allefall:

Fra 30 uker og 0 dager til 30 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 1600 g
CRL: 26,5 cm
Full lengde: 36 cm

OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 28 uker gammelt. Hjernens overflate blir stadig mer rynkete etter hvert som vindingene dannes. Forskere mener intelligensen kommer fra dette laget. Når vindingene snor og bukter seg på overflaten, maksimeres antallet hjerneceller og overflaten blir større. Nå kontrollerer hjernen den rytmiske pusteøvelsen og regulerer temperaturen selv!
Lanugohårene begynner å forsvinne, men forblir lengst på ryggen og skuldrene. Fosteret har nå ordentlige hår på hodet. Fettlaget under huden blir tykkere og glatter ut huden. Fettet isolerer og fungerer som energikilde.
Fosteret fortsetter å bevege seg så mye som mulig på den begrensede plassen og sparker med føttene og dunker med hendene. Noen fostre begynner også å snu seg med hodet ned nå. Dette kjenner du når fosteret sparker og dunker mot mellomgulvet og ribbeina, og hodet presser mot bekkenbunnen.

Forrige svangerskap gikk jo relativt smertefritt for seg. Denne gangen kjenner jeg det mye mer. Har vært sykemeldt de to siste ukene før påske, rett og slett på grunn av søvnmangel. Thea er urolig om natten, og jeg klarer ikke helt å ligge hverken på rygg eller noen av sidene. Da sier det seg selv at kroppen blir litt mer sliten denne gangen. I tillegg krever jo Thea sitt når hun kommer hjem fra barnehagen. Det hjelper jo ikke på at hun bare vil «henge» på meg heller. Pappaen er liksom ikke bra nok om dagen. Vel, det er koselig, men det tærer på kreftene.

Sist jobet jeg jo litt lenger enn jeg skulle, denne gangen har jeg sverget på å ta litt mer vare på meg selv. Derfor tar jeg legen på ordet uten diskusjon når han mener at jeg trenger å slappe av litt. Han er tross alt fagmannen 😉

70 dager går fort. Lurer på hvordan jeg skal rekke alt!

Liten har blitt litt større.

Thea har egentlig sovet i egen seng fra den dagen hun ble født. Med unntak av de første 2-3 ukene da hun hadde gulsott i allefall. Da jeg sluttet å amme henne i romjulen (hun var vant med å bli ammet i søvn om kvleden) ble det til at jeg la meg sammen med henne i vår seng. Mye skrik og hyl noen dager, men et var en løsning som funket helt fint. For oss. Jeg stod selvfølgelig opp igjen når hun var sovnet. HUn derimot ble værende i sengen til hun våknet om morgenen.

Men nå begynner det å bli litt trangt. Litt fordi Thea syns det er på sin plass å ligge tvers over, mye fordi jeg begynner å ta mer plass. Og ikke minst er det litt vanskeligere for meg å snu meg rundt om natten. Særlig når jeg ikke skal hompe for mye for ikke å vekke alle andre.
Før vi begynte å ha henne i sengen vår, merket vi at hun slettes ikke ville ligge i sprinkelsengen sin. Tror kanskje hun følte seg litt innestengt. Så da vi nå begynte å tenke på å få henne tilbake i egen seng, måtte vi jo tenke litt alternativt.

Løsningen ble å gå fra dette:

barnerom2IMG_0854

Til dette:

IMG_2228

Sprinkelsengen ble med en skrutrekket og litt arbeid til en «storjente» seng. Den er jo så lav at det ikke er noe problem å komme seg inn og ut på egenhånd. Tenker jeg får legge en dyne eller noe på gulvet likevel, siden hun fint kan rulle ut av den, men hun slår seg iallefall ikke så mye.
Har ikke fått henne til å sove der enda, det ene forsøket i helgen førte til en hysterisk unge, som klamret seg til mammaen sin. Så vi får bruke litt tid på prosjektet. Første skrittet er å leke mye på rommet hennes, sånn at hun blir vant med «atmosfæren». Så får vi ta leggingen etterhvert.

Til sjuende og sist så tror jeg det blir vært for mammaen at hun flytter tilbake på rommet sitt. Jeg syns det er grådig koselig når jeg kommer og legger meg og hun ruller rundt og legger armen rundt halsen på meg. En aldri så liten snugglepus 🙂