Snøvær, sykt barn og innspurten.

Slenger rundt på sofaen i dag med en syk Kaja. Det er snørretid i barnehagen og det påvirker jo en liten kropp. Har nesten ikke sovet i natt fordi hun var så tett, så vi endte opp på sofaen til slutt. Så lenge hun kunne ligge oppå meg på rygg så var det greit i 30 min av gangen. Ikke mye søvn på noen av oss med andre ord. Sånn er det 😉

IMG_1267.JPGUte snør det digre kjærringer, men det legger seg ikke. Litt slaps på vegen osv, men ikke noe mer enn det. Gleder meg faktisk til snøen kommer for fullt. En ting er en tørr høst, men når regnet kommer kan det godt byttes ut med hvite filler for min del. Thea proklamerte så fint på vei til barnehagen i dag at hun skulle gå på ski, men vi får vel vente på føret tenker jeg.

Har forresten begynt på Skappelgenseren til Thea, så jeg kan kanskje benytte dagens stillesitting til å komme videre på den.

Ellers så er dette min nest siste uke på jobben. Ikke at jeg har vært der pga syke unger osv, men det er jo sånn det er på denne tiden. Tre dager på jobb neste uke, avslutningsfest på onsdag, og o dager fri før nye eventyr starter. Gleruder meg, som løveungen til Karsten sier 😉

 

Advertisements

Takknemlighet!

For de av oss som er aktive på sosiale medier, ser vi at det florerer av utfordringer av både det ene og andre slaget. Det som har fått mest oppmerksomhet er kanskje badeutfordringen som utviklet seg til noe positivt for en rekke interesseorganisasjoner. Den siste er av det mer private slaget, men det sprer iallefall om seg med litt glede. Det jeg snakker om er den hvor man skal utfordre tre venner til å skrive tre positive ting i tre dager. Selvfølgelig er det noen surpomper som syns at det blir for mange positive ord, men personlig så kan jeg ikke se at det skal være noe negativt i år fokusere på det som er bra, istedet for å henge seg opp i alt som er dårlig.

Nina Hanssen som blant annet driver firmaet Flowcom skriver i dette innlegget om hvorfor det er bra å skrive om ting vi er takknemlige for. I samme artikkelen forteller hun om at hun i mange år har skrevet en takknemlighetsdagbok for seg selv.

Altfor mange av oss går rundt går rundt og bekymrer oss for det som kan gå galt eller stresser for ting vi ikke har fått gjort. Gjennom arbeidet med positiv psykologi har jeg blant annet lært å sette pris på det som går bra i livet for oss selv og andre mennesker – Nina Hanssen

Alle vet at ikke alt er perfekt hele tiden. Huset er rotete, ungene er syke, sjefen er en dust, man skulle gjort ditt og man skulle gjort datt, politikere/politikk er noe dritt og verden suger balle. Men selv om man skal være ærlig både med seg selv og omgivelsene så er det vel ikke sånn at man ikke likevel kan fokusere på det positive?
Det er noe som heter «smil til verden, og verden smiler tilbake». Dette tror jeg det er noe i. En eller annen gang i 2010 så testet jeg ut dette på vei til bussen fra jobb. Jeg smilte til menneskene rundt meg. Og jammen meg fikk jeg ikke en haug med smil tilbake. Noen riktignok forfjamset over at ett fremmed menneske smilte til de på gata, men dog, de gav ett smil tilbake. En og annet trodde nok også det hadde rablet for meg, men seriøst, verden er jo ett mye bedre sted å være når folk er positive og smiler.

Heretter tror jeg at jeg skal begynne å skrive en takknemlighetsdagbok. Ikke for alle andre, men for meg selv. Og jeg begynner her. I offentligheten.

Jeg er takknemlig for:

ungene
samboeren
solen som skinner
gode naboer
familien
spennende jobb med gode kolleger
snart sommerferie
jobbreise neste uke
god helse
masse, masse ISKREM

Hva er du takknemlig for?

 

Hverdag!

Noen publiserte en lenke på facebook til denne bloggen.
I alt hverdagskjaset hvor man skal gjøre klar to unger, seg selv, levere i barnehage og hos dagmamma, samt å selv rekke toget i tide, så er denne en god påminnelse på hva som betyr noe.

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.
 Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek…

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda’n blir til sønda’,
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan’ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Hæ??!!??

Jeg: Thea, det er middag!
Thea: Hæ??

Jeg: Thea, det er leggetid.
Thea: Hæ?

Jeg: Nå skal vi gå i barnehagen.
Thea: Hæ?

Jeg: Thea, vil du ha noe å drikke/spise?
Thea: Hæ?

Jeg: Lillesøster er lei seg. Vil du gi henne en kos?
Thea: JAAAAAAAA.

Jeg: Skal vi besøke tante og onkel?
Thea: JAAAAAAAA.

Jeg: Mamma er glad i deg.
Thea: Oooookei!!!

Og sånn går no dagan 😉

Siste dagen.

I dag har Thea hatt siste dagen i barnehagen sin. Som foreldre har vi vært utrolig fornøyd med absolutt alt. Kjempehyggelige ansatte, ikke minst er de dyktige, trivelige unger, fine lokaler osv. Ikke en eneste dag har vi følt oss usikkre på om Thea har blitt tatt godt vare på. Selv ikke de gangene hun har vært uheldig eller blitt påkjørt har vi følt at det er noe barnehagen kunne ha gjort fra eller til.
Hver eneste dag har hun blitt tatt imot med ett smil og sendt hjem med en klem. De har trøstet på kjipe dager og hoppet med henne i søledammer på fine dager.

Huff, kjenner at jeg har lyst til å ta til tårene her. Noe både jeg og tantene gjorde da vi både leverte og hentet henne i dag. Barnehagetantene tok til tårene så godt som alle sammen. De klemte og koste med Thea som de aldri har gjort før. Jeg er ganske sikker på at de oppriktig mente at det er trist at skulle slutte.
Med oss hjem fikk vi en bok de hadde laget med bilder fra tiden hennes der. Utrolig flott gave å få med seg. Den er jeg sikker på at hun kommer til å sette pris på når hun blir litt større.

IMG_4106 IMG_4110 IMG_4113 IMG_4114 IMG_4116Barnehagen er det eneste jeg virkelig kommer til å savne herfra. Og en nabo. Men jeg er sikker på at ny barnehage og nye naboer kommer til å bli like bra 🙂

Hektiske tider!

Det har vært litt hektisk i det siste, så blogging er vel ikke akkurat det jeg har hatt tid til.

For 1 1/2 uke siden gikk flyttelasset. En svææææær bil tok med seg alle tingene våre og vi flyttet det over på lager. Siden huset ikke er helt ferdig enda, flyttet vi inn hos svigers.
Forrige uke gikk med til utvasking og overlevering av kåken til ny eier.

Thea ble 2 år på mandag og det har selvfølgelig blitt feiret behørlig. Over tre dager faktisk. Og enda er vi ikke ferdig. Det blir mer feiring til helgen. Håper hun ikke tror dette blir standarden. Hehe….

IMG_4075

Ny baby i hus som skal ha mat 😉

IMG_4087

Duplotoget slo virkelig ann. Det er tut-tut fra morgen til kveld 🙂

Vi har også vært igjennom 2 årskontrollen på helsestasjonen. Det gikk som en lek. Ikke det at noen stryker, og for meg så det ut som vanlig lek mellom helsesøster og Thea, men jeg antar at det er ting de ser etter. Hun kledde av og på bamsen, gav ham mat og la ham tilbake i senga under teppet. Riktignok i en annen rekkefølge enn hva helsesøster ville, men det tyder jo bare på at hun har sin egen vilje.
Kunne derimot ikke la være å legge merke til en ting. Hun fikk ett pusslespill hvor hun skulle sette på plass brikkene. Store trebrikker med sånn «stang» på. Det var litt trøblete å få på plass disse brikkene på rett sted. Gi derimot jenta en iPad, så svisjer og svosjer hun delene på rett plass med en gang. Selv helt nye bilder. Jeg tror jenta må få et godt gammeldags pusslespill til jul.

I helgen flytter vi videre til mine foreldre. Ikke akkurat optimalt å bo hjemme, men det går for en kortere periode. Har da fungert fint hos svigers. Vi har fått dato for huset, så det er bare snakk om kort tid uansett. Thea begynner i ny barnehage på mandag allerede, jeg skal bruke tiden på å handle julegaver og gubben skal vel jobbe litt her og der.
Gleder meg vilt til vi kan sette nøkkelen i døra på nye huset og begynne innflyttingen. Ikke lenge igjen nå!!

Det var en liten oppdatering herifra. Nå er det straks henting i barnehage, men aller først skal jeg lese litt hos dere jeg pleier å kikke innom 😉

En får vara som en er….

I Aftenposten kan man lese en artikkel om Elin som fikk ansiktet retusjert på skolebildene. Du kan jo knappast se at hun har røde merker etter skrubbsårene på haken.
At en 6-åring har skrubbsår og blåmerker er forhåpentligvis ganske hverdagslig. Mye tyder vel på at jaget etter perfektsjon er i største laget. Nå skal det sies at denne retusjeringen var gjort av skolefotografen, og ikke på forespørsel fra moren.

Jeg syns at unger skal få være unger. Med og uten blåmerker og skrubbsår. Bilder skal jo fange «nuet» og har de slått seg, så har de slått seg. Bare se her:
B0BB691B-69B7-406E-B463-5C9BEBC8906EPå dagen en uke før barnehagebildene skulle tas, ble Thea påkjørt av en sykkel i barnehagen. Blødende, åpne skrubbsår på både overleppe og nese. Og det gjorde vondt. Så vondt at hun selv nå måneder etter kvier seg for å måtte tørke nesen fordi hun husker hvor vondt det gjorde da.
Ok, så skal jeg innrømme at jeg tenkte «typisk at dette skulle skje nå, en uke før fotografering». Men aldri i verden om jeg tenkte at de måtte photoshoppe ungen.

Sier som mammen i artikkelen jeg:

«Jeg liker ungene mine slik de er til enhver tid».