Hva er det med Petter Northug jr. som provoserer oss sånn?

Jeg leser aviser. Og ikke minst leser jeg kommentarfeltene under artiklene. Av og til skulle jeg ønske jeg ikke gjorde det, for det er så mye hat og negativitet der at man kan bli skremt av mindre. Samtidig er det greit å vite hva som rører seg i hodene på de som bruker tid på å skrive.

Over en lang periode har jeg lagt merke til all den negative kritikken som rettes mot Petter Northug jr. Svenskene elsker å hate ham, media benytter enhver mulighet til å skrive om ham og nordmenn ser ut til å ha lagt ham for hat. I det minste ser det ut til at vi elsker å kritisere ham. Nå sist for at han ikke møtte opp på premiutdelingen under ski NM på Hamar.
La meg være den første til å innrømme at også jeg har hatt mine negative tanker og kommentarer rundt Petter Northug. Ikke minst syns jeg det var direkte usportslig å ikke stille opp for å ta i mot medaljen nå i helgen. Har du ikke tid til det, kan du la være å gå løpet. Nå var det tre til som ikke møtte til medaljesermonien, men det nevnes mer som en digresjon i media. Og etter kommentarene å dømme, så var det Northug folk hengte seg opp i. At de andre ikke møtte, var tydeligvis helt greit.
Personlig syns jeg det var direkte frekt, ja for ikke å si skuffende, at 4 av 6 medaljevinnere uteble. Vil tro det var mange unge, håpefulle som hadde møtt opp for å få ett ekstra glimt av idolene sine.

Men til spørsmålet, hva er det med unge hr. Northug som irriterer og provoserer sånn?
Det kan jo ikke være at han er en god skiløper, for det er det jo andre som er og, som ikke høster kritikk av denne typen. Og vi elsker tross alt vinnere her i landet. Er det det faktum at han ikke oppfører seg slik vi forventer av en idrettsstjerne i Norge? Han blir sur når han taper, han mobber svenskene, fremstår som kjepphøy, og stikker til skogs istedenfor å snakke med media når ting ikke går veien. Er det så enkelt at det er vår egen forventning til en norsk stjerne som får ett skudd for baugen, og dermed hudfletter vi ham ved enhver anledning?
Ja, jeg tror faktisk det. Vi er så vant med sympatiske menn som Dæhli, Ulvang og Alsgård, at noe annet blir nærmest sjokkerende. Det virker nesten som om den norske folkesjela forventer at alle skal være sånn. Så får vi hakeslepp og angsanfall når noen ikke gidder å svare på medias idiotiske spm av typen «hva føler du nå» når alt har gått til helvete.

At han virker kjepphøy til tider skal jeg da være enig i, men hva så? Tåler vi ikke det her på berget? Tåler vi virkelig ikke at han blir sur etter å ha prestert mindre enn det han forventet selv? For ikke å snakke om mindre enn hva VI forventer av ham? For vi og blir sure hvis han ikke vinner. Forskjellen er at det store «viet» sitter godt plantet i sofaen og slipper idiotiske journalister som forventer svar på intetsigende spørsmål.

Så hva er det med Petter Northug jr. som gjør at vi elsker å kritisere ham?

petter-northug

(Bildet er lenket til der jeg hentet det fra)

Luciadagen i går – oppdatering!

I dette innlegget beklaget jeg meg over at barnehagen til minien ikke hadde feiret Luciadagen. Jeg sendte mail til lederen og spurte hvorfor. Her er svaret jeg fikk:

Ang Luciafeiringen i xxx barnehage, så er det første året i år, vi har valgt bort denne tradisjonen.
Det er fordi vi opplever mye gråting, spesielt blant småbarna, denne morgenen med luciafeiringen. De blir redde når det blir mørkt (vi slår av lyset i hele barnehagen), og de fleste barna ønsker å ha en hånd å holde i, eller bli båret. Det er vi naturlig nok ikke nok voksne til å få til. Alle ansatte kan ikke være på jobb denne morgenen, fordi noen må jobbe seinvaktene også (vi hadde nok ikke vært nok voksne uansett)
I evalueringsprosessen vår i januar 2012, var vi innom flere alternativer, bla m at bare de eldste skulle gå i toget, eller en markering uten foreldre. Vi valgte å gå for lysfest i stedet for lucia, for å prøve ut dette i stedet. Noe som også blir gjort i andre barnehager, og som vi hadde hørt var et godt alternativ.

Jeg skal ta til meg at vi nok ikke har informert dere foreldre godt nok om hvorfor vi valgte å ikke markere lucia i år, og i stedet gå for lysfest. Mens erfaringen vår fra lysfesten i år, var at det var en hyggelig og rolig markering. Denne tilbakemeldingen har jeg også fått fra flere foreldre i etterkant.

I kjent friskusstil foreslo jeg at man kanskje burde ha vurdert å engasjere noen foreldre til å stille opp denne dagen jeg da. Det er snakk om en liten time på morgenen. Jeg er selvfølgelig klar over at ikke alle foreldre har mulighet til å stille, men det er mange av oss som har både snille sjefer, fleksible arbeidstider osv som kunne ha stillt. Så spørs det selvfølgelig på viljen da. Den er av og til vond hos enkelte, uten at vi skal dvele ved hvorfor.

Hvordan har man løst det i ditt barn/barnebarns barnehage?

De gamle historiene…. (del 1)

Selv om jeg skrev i ett innlegg tidligere om at jeg skulle slutte å lese VG, så må jeg kjøpe papirutgaven på søndager. Det er bare en grunn for det, og det er at den kommer på døra, levert av verdens mest pliktoppfyllende 15-åring. Han trasker fra dør til dør hver søndag, uansett vær og egen tilstand. En gang stod han på trappa her dryppende våt, ute regnet det som det skjelden har gjort, men han gikk ruta si. Spiller ingen rolle om det er en solfyllt søndag eller en søndag med 30 cm snø i veien. Han går. Selvfølgelig er det egengevinst i det for ham, siden han tjener mer penger på det, men de fleste 15-åringer ville snud seg under dyna igjen på de verste dagene.

Anyway, det var jo ikke det dette innlegget skulle handle om. Men i den avisa jeg i dag kjøpte, så var det en ganske interessant kommentar av Gunnestad/Mørland. Det er vel Astrid Gunnestad som har skrevet denne. Essensen kort fortalt er historiene de gamle kan fortelle de små, om en fortid som var helt annerledes enn hva fremtiden vil bli. Hun forteller om historiene hennes mormor fortalte om ett Christiania som har lite til felles med dagens Oslo og om hvor mye hun elsket disse historiene da hun var liten. I samme åndedrag legger hun ut om dagens besteforeldre som er mer opptatt av å realisere seg selv og om hvordan de prøver å være på alder med sine barn, samtidig som de synes småbarnsforeldrene er egoistiske vesener som forventer at besteforeldrene skal stille opp som barnevakt, mens de selv reiser på kosetur til utlandet.

Jeg kan ikke huske at mine bestemødre (har aldri opplevd mine bestefedre) noen gang fortalte historier fra sin egen barndom. Det betyr ikke at det ikke skjedde, men jeg har så sabla dårlig hukommelse ser det ut til, at jeg ikke husker mer enn en uke bak i tid. Dette betyr ikke at jeg er uten minner, for jeg husker mange fine opplevelser med mine bestemødre. Aller flest er med min mormor (Beppe), men det har sin naturlige årsak i at vi var der mye oftere enn hos min farmor (bestemor). Dessverre døde Beppe så altfor tidlig, og kontakten med bestemor har dessverre ikke blitt bedre med årene.
Men jeg husker lukter, overnattingsturer til Beppe, skiturer på Skeikampen, oldemor, slakting av gris på Tolga (vi fikk ikke se, men satt gjemt under vinduet som vente mot gårdsplassen og hørte). Husker familieselskapene 1. dag, kortspillet som de voksne alltid skulle spille og som varte langt over min og lillebror sin tålmodighetsgrense. Jeg husker at jeg som eldstemann alltid måtte ta med meg de små søskenbarna ut for å leke i juleselskapet, selv om jeg aller helst ville krølle meg sammen i den blå stolen med en bok. Traumatisk nok for ei som ikke var så veldig barnevennlig 😉 Jeg husker Kongen av Danmark (drops), kål og ikke minst saltkjøtt og løksaus. Jeg husker lekeskuffen og flatbrødskuffen. Jeg husker at min yngste onkel fikk kamp om kokesjokoladen i skapet. Jeg husker de skinninnbundne Asterix og Obelix-bøkene til tante som jeg kunne kose meg med når vi besøkte bestemor, jeg husker kjelleren hvor vi sov når vi var på besøk. Jeg husker mye, men alt er mine minner. Ikke historier som ble fortalt meg. Av mine besteforeldre. Dette er i alle fall ting jeg kan fortelle til mine barnebarn om jeg skulle være så heldig å få noen 🙂

Men nå har jeg fått barn selv. Ei lita jente som har besteforeldre på begge sider. Bestemor og bestefar i Drammen, og mormor og bestefar i Brumunddal. Selv om begge disse besteforeldre-parene er moderne mennesker som reiser og opplever verden, håper jeg at de har tid og ikke minst lyst til å dele sine barndomshistorier med vår lille drage. De er tross alt vokst opp i en helt annen tid enn hva vi er i nå. Jeg håper også at lille drage blir ett ”hvorfor-barn” som alltid stiller spørsmål som gjør at besteforeldrene må fortelle historiene og dele av sin visdom.

Gunnestad reflekterte over dette med at ”de gamle er blitt inn” etter en henvendelse fra sin grandniese i statene. Jeg har alltid tenkt at de gamle er inn. Det er spennende å høre om ting som skjedde ”for lenge, lenge, lenge siden”. Det er morsomt å få levende innblikk i hvordan ekte mennesker opplevde tiden vi bare leser om i historiebøkene. Bøker som bare beskriver de store hendelsene.
Da jeg vokste opp elsket jeg bøkene om barna i Bakkebygrenda. Så romantisk og flott alt var. Selvfølgelig var det ikke så flott i i virkeligheten, men historiene beskrev en tid som var annerledes enn den jeg vokste opp i. Og det var spennende 🙂

Deler dere historier med barn og barnebarn?

Another year over….

… sang John Lennon og Yoko Ono i sangen Happy Christmas (War is over). Snart er det en realitet for oss alle. 2011 er straks forbi og for meg har det vært ett veldig anderledes år.
Jeg har ikke tenkt til å ta noen kavalkade over hva året har innebært for min del, for jeg tror det ville blitt en veldig kjedelig affære. Dere som leser meg fast vet jo at svangerskapet har opptatt stort sett hele året for meg.
Men kort oppsumert kan vel 2011 beskrives slik for meg:

  • Gravid
  • Lært, og blitt relativt flink til, å strikke
  • Kommunevalg
  • Stiftet nye bekjentskaper på godt og vondt

Året som snart har gått har satt sine spor hos meg som hos så mange andre. Noen kan gå inn i 2012 med bare glede bak seg, andre går inn i 2012 med sorg og ett savn som er tungt å bære.

Nyhetsåret 2011 har vært en begredelig greie. Det er mulig jeg bare henger meg opp i de negative tingene som har stått, men jeg syns jeg stort sett bare har lest om land som går konkurs, finansuro generellt, drap, krig og elendighet. Det gjelder både norsk og internasjonal presse. Det er jo ikke til å komme unna at 22. juli har tatt mye, til tider nesten all, spalteplass i norske aviser. Annet har ikke vært å vente. Det skuffende har vært sensasjonsjaget som har preget spaltemeterne. Hvem har skyld i hva, hva kunne vært gjort anderledes/raskere/bedre, hvem skal stå til ansvar, osv har fått så mye fokus at jeg nesten syns gjerningsmannens handling blir unskyldt av alle andres håndtering. Jeg syns ikke det er riktig, og det har jeg sagt hele veien. Det er bare en mann som er skyld i 22.juli og det er hverken foreldre, justisminister, WoW, FrP, barnevern, naboer, klassekamerater eller noen andre.
Noe av det værste jeg opplevde med dette i etterkant, var debatten på tv, hvor overlevende fra Utøya nærmest tryglet redaktørene i VG og Dagbladet om å ikke trykke bilde av gerningsmannen på hver eneste forside, hver eneste dag, hvorpå redagktørene i fullt alvor svarer at det kan de ikke gjøre fordi det er deres ansvar å bringe nyhetene ut i verden. Joda, men jeg tror faktisk de fleste av oss ville syntes det var greit å slippe å se gjerningsmannen i avishylla hver bidige dag. Hva de trykte inni avisa var det ingen som mente noe om, bare forsiden. Men neida, medmenneskelige hensyn kan jo ikke gå forran tabloidtanken. Skjønner seriøst ikke hvorfor jeg gidder å lese de to avisene.
Noe to self: VG og Dagbladet skal leses minst mulig i 2012.

Det er ikke til å komme unna at kommunevalget har vært en stor greie for meg i år. Ny kommune, nytt valg og nye posisjoner. Jeg fikk min plass, får være med å styre kommunen og ta valg som påvirker alle som bor her. Jeg føler ansvaret og jeg gleder meg til å kunne gjøre mitt ytterste de neste årene for å gjøre kommunen til ett enda bedre sted å bo.
Provoserende nok var det mange som var ute i forkant av valget og delvis beskyldte oss (AP) for å bruke tragedien til vår fordel under valget, samtidig var det de som var frekk nok til å yttre at vi kom til å gjøre tidenes valg pga tragedien. Vel, resultatene gav de (heldigvis) ikke rett. At det mange steder var flere som stemte var nok riktig, men ingenting tyder på at de stemte AP. Sitter vel med inntrykk av at det er mange andre som har brukt tragedien i langt større grad enn hva man kan beskylde AP for.

Det største som skjedde i 2011 for min del, var selvfølgelig at lille Thea kom til verden 25.11. En vond, ikke altfor lang fødsel brakte ett nytt liv inn i vår verden og jeg kan vel si at det er en følelse hinsides noe annet. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli sånn, men det er stort å bli mor. Det er veldig stort. Samtidig så er det stort å se kjærligheten i øynene og handlingene til pappaen. Hvordan han så varsomt holder henne og vugger henne. Hvordan han snakker til henne og gir henne en klem hver dag når han kommer hjem fra jobb. Jeg ville ikke vært dette foruten. Nyter dagene med «dragen» og syns tiden går altfor fort 🙂

Jeg kan ikke annet enn å håpe at 2012 blir bedre for verden enn hva 2011 har vært. Har mine tvil, men uten håpet har man ingenting. Her på berget har vi vært rammet av en handling ingen av oss trodde ville skje innenfor våre landegrenser. Vi fikk oss en real vekker.
Noen er rammet av personlige tragedier, andre av lykke. Sånn vil det alltid være. Livet er urettferdig sånn sett. At tiden leger alle sår er nok en mager trøst for mange.

For 2012 ønsker jeg:

  • at nordmenn innser hvor godt vi faktisk har det
  • at vi begynner å bry oss mer om menneskene rundt oss, og mindre om materielle verdier
  • at vi her på berget skal innse at vår aller største fiende er oss selv
  • at menneskene i denne verden skal innse at hat ikke er en fuktbar tanke/følelse

Jada, jeg vet at dette er luftige og lite gjenomførbare ønsker. Mennesket vil alltid være seg selv nærmest. Noen evner å se utover sin egen nesetipp og være ett medmenneske, men det gjelder de færreste. For min egen del håper jeg iallefall at jeg i 2012 skal strekke meg litt lenger for å være ett medmenneske. Strekke meg litt lenger for å stoppe opp i hverdagen og gjøre noe for andre som trenger min hjelp og støtte.

Hva er deres håp og ønsker for 2012?

De beste ønsker til dere alle. Måtte 2012 bringe lykke og glede til dere alle sammen. Jeg er utrolig glad for at deres veier har krysset min i bloggverden. Noen har jeg vært så heldig å få treffe i virkeligheten også. Når ammetåka legger seg skal jeg lese, skrive og kommentere mer enn hva jeg har hatt kapasitet til i det siste. Som en viss herremann har sagt: «I’ll be back….»

zwani.com myspace graphic comments
Graphics for Happy New Year Comments Les videre

Juleevangeliet påvirket av sosiale medier :-)

For dere som er på facebook og twitter, her kommer juleevangeliet i ny språkdrakt. Jeg leste den på fb-siden til en kollega, men jeg vet ikke om det er han som har skrevdet den. Tar meg den friheten å legge det ut her, så får jeg heller fherne det om det skulle bli protester 🙂

Dette er forøvrig ikke emnt til forkleinelse for de som helst  ser at ingen kødder med hverken dette eller andre evangelier 🙂

———————————————————————————————
Juleevangeliet
 
Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.
Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens eng­ler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG!», og engelen bare: «Slapp av, gutta! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel 🙂 🙂 🙂 … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»

Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»

Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å kolla läget.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.

Og Maria bare: «#DenFølelsen»

Og gjeterne bare: «Helt konge!!!»

Svigermor fra h…..

….. immelen…..
Lurte dere der eller? Hehe…. Jeg har svigermoren fra strikkehimmelen. Bare se hva hun har strikket til dragen vår:

Superflinke, snille svigermor. Fatter ikke at det er mulig å strikke mønsker når det er så lite, men noen klarer det og. Selv har jeg strikket en rød sokk i str. 0-3 mnd. Det blir med den ene sokken. Som forøvrig ser slik ut:

Jeg har prøvd å strikke nr. 2 altså, men ribben ble ikke noe pen og etter utallige forsøk orker jeg ikke mer. Det blir for smått. Skal heller strikke sokker som er litt større etterhvert jeg 🙂
I mellomtiden har jeg jo svigermor 🙂

Jeg har bestillt ett prosjekt av henne og det er Mariusdress. Heldress til neste vinter. Syns Mariusmønsteret er så fint og selv om dragen er en jente, så vil jeg at den skal være i orginalfarger. Jeg syns det er finest. For all del, jeg har sett noen i hvitt, med rosa og brunt mønster som er superfine og. Men jeg syns Mariusmønsteret er finest orginalt.

Kanskje jeg skal strikke en eller annen heldress til henne, som kan brukes til påske? Er mye fine tradisjonsmønster ute på markedet. Som er lettere enn Marius. Vi får se 🙂

Ble nektet å bruke nisselue….

Leser i Drammens Tidende at elever ved Øren skole i Drammen ble nektet å bruke nisselue under juleavslutningen. Bakgrunnen var at man skulle vise respekt for de med annen kulturell bakgrunn og tro.
Som om ikke det var nok fikk de beskjed om at de ikke lenger skulle ha juleavsluttning, men vintermarkering.

SAY WHAT??

Har vi virkelig kommet så langt her i landet at vi til enhver tid og i enhver sammenheng skal forsake våre egne tradisjoner? Man kan si hva man vil om julen, kjøpepresset, pengebruken, smørmangel osv. Men å nekte bruk av nisselue under en juleavsluttning er vel å trekke det litt vel langt. For ikke å snakke om at man redefinerer det hele til å være en vintermarkering.
Og ja, det ble invitert til juleavslutning, med bilde av nisse og greier på invitasjonen. Det var først under oppmøte at de fikk beskjed om at det var endret til vintermarkering.

Selvfølgelig skal vi ta hensyn til at vi er flerkulturelle, men det betyr ikke at vi skal forsake våre egne tradisjoner i ett og alt. Jeg sitter desverre med ett inntrykk av at dersom våre tradisjoner kan «såre» noen, så må vi kvitte oss med de. Skulle det derimot gjelde tradisjonene som andre tar med seg hit til landet så skal vi møte de med forståelse og aksept.

Kommer den dagen hvor min lille drage ikke skal få gå med nisselue, gå på juleverksted og ha juleavsluttning på skolen så kommer det til å bli bråk. Fremtidige rektor du er herved advart. En illsint meg, med en prustende drage på slep kommer ikke til å være noe du vil utsettes for.

En av de koseligste dagene på skolen som jeg kan huske er jo den dagen vi hadde juleverksted og hvor matboksen var fyllt opp med julekaker istedet for tørre skiver. Og hvor man fikk ha med en flaske brus i tillegg. Julebrus…. Namme-nam…..

Jeg blir lettere oppgitt av og til. Dette er kritikkverdig fra ende til annen. Det kan ikke være sånn at vi alltid skal legge vårt eget til side.