#Kamillepuls_challenge 1/30

Jeg er ikke akkurat den sprekeste dama i verden. Ikke er jeg den mest sunne heller.
Med to svangerskap bak meg, stillesittende jobb og ett trangt tidsskjema har det blitt en kilo eller ti for mye. Skjønt, jeg er ikke så opptatt av kiloene i seg selv, men midjemålet har økt litt, og det er jo ikke bare bra.

Så nå prøver jeg å ta meg selv i nakkeskinnet for å gjøre noe med det.
I dag dro jeg med meg ungene ut for en liten spasertur. De trygt plassert på kjelken, med mor travende forran. Det ble ikke mer enn ca 30 min. Men jeg avsluttet det hele med å dra de opp en bakke på ca. 200m. Ikke noe å skryte av tenker du. La meg da legge til at den er skiltet med 16% helningsgrad. Kan tro jeg var skjelven i beina og tungpustet da vi nådde toppen.

2015/01/img_1587.jpg
Det frister uansett til gjentagelse. Skal øke med litt jogging etterhvert, men får se an føret litt og.
Har forøvrig byttet ut smågodtet med grønnsaker og kesamdip. Men sistnevnte var så lite godt at jeg tror jeg sniker meg innom det som er igjen av lørdagsgodtet til ungene 😉

Nytt år, nye muligheter …

Jeg har aldri hatt noe sans for nyttårsforsett. De er så lette å bryte. Av en eller annen grunn er de mye lettere å bryte enn alle andre mål man setter seg. Likevel har jeg i år (og ja, jeg kom på det i 2010) kommet opp med noen glupe ideer for hva jeg skal gjøre dette året. Trene, lese mer, bli litt mer sosial, spare penger osv. Alt har vel vært innom det lille hodet mitt flere ganger tidligere, men nå tar jeg tak i det.

Når det kommer til trening har jeg vel ikke vært i nærheten av et treningsstudio på mange, mange år. Ikke siden jeg var aktiv håndballspiller. Har tenkte og tenkt på at jeg burde melde meg inn ett eller annet sted. Men det er akkurat det. Jeg syns ikke det er så innmari artig å vite at jeg må betale avgiften hver måned selv om jeg ikke trener. Og med tanke på at jeg mest sannsynlig ville blitt ett støttemedlem, har det liksom bare blitt med tanken. Intill nå. Elixia har fått ett nytt medlem. Og jeg akter ikke å bare gi de pengene mine uten at jeg får noe tilbake. Så jeg gikk hardt ut og meldte meg på Zumba. Det var nesten like moro som det ser ut som på tv-reklamen. Og til tross for at jeg ett lite øyeblikk trodde jeg skulle dø, har jeg allerede bestemt meg for å gå tilbake på mandag. Jeg har til og med vurdert å gå på yoga i morgen tidlig kl. 0700. Akkurat det har jeg mine tvil om at jeg kommer til å gjennomføre. Puta frister nok litt mer.  Og kanskje step på lørdag formiddag?? Nja, ville overraske om jeg fant det for godt å møte opp da. Men, man skal aldri si aldri.

Om ikke annet, heier jeg på meg selv:-)