Ny hobby?

Det er da jammen meg mye rart man skal begynne med, men dette er da i det minste positivt for kropp og sjel. Også er det litt spennende og. En moderne skattejakt om du vil.

Svigers holder på med det, svoger/svigerinne holder på med det og iallefall ett vennepar av oss. Det jeg snakker om er:

images (1)

 

Hva i alle dager er nå dette, tenker du sikkert. Jo, det skal jeg fortelle deg.
Det er rett og slett en god gammeldags skattejakt, med moderne verktøy i form av en gps. Man navigerer seg frem til riktig gps-punkt også leter man etter «skatten». Den skal ikke være begravd, men den gjemmes i naturlige omgivelser. Den første cachen jeg fant var lagt inn i en utvekst på ett tre. Må innrømme jeg strakk min egen komfortgrense litt der jeg rotet rundt i skogen alene og i tillegg stakk hånden inn i ett tre. Men altså. Etter første funn var jeg bitt av basillen. I de aller fleste cacher er det bare en logg man skal signere i, samt registrere funnet på nett (via appen på tlf osv), men noen cacher er det gjenstander som man bytter. Men tar med seg den som ligger der og legger igjen en ny (innenfor temaet) til neste mann.
Da første var funnet fant jeg ut at det var flere i nærområdet. Og siden solen skinte, Thea var levert i barnehagen og jeg ikke hadde andre planer enn å underholde Kaja, så var det bare å finne resten. Det endte med at fra vi gikk ut av døra hjemme for å levere Thea i barhenhagen, trillet vi i 5 timer og fant 5 cacher. Det skal sies at vi rakk en tur innom frisøren for en hårklipp og en lunsj bit hos bakeren før vi gikk hjem, men likevel. Det var strålende vær, varmt og godt, vi fikk både trim og frisk luft. Det kan jo ikke være den dummeste aktiviteten å drive med?

IMG_4704Ikke minst ender man opp steder man sjelden eller aldri er. Dette bildet er tatt inne i Buttkvern naturreservat. Det er en liten skog som ligger omtrent midt i sentrum av Brumunddal. En skog jeg aldri har satt mine bein i før, men som jeg godt kan ta med ungene i når de blir litt større. Det var håpløst å gå der med barnevogn. Iallefall nå som det er vår.

Bakgrunnen for at jeg lagde med en konto her, er at vi er litt for dårlige til å komme oss ut. Greit nok, det blir litt lettere nå som ungene vokser til, men greit å ha en unnskyldning for å komme seg ut i skog og mark. Eller på byvandring for den saks skyld. Og er det noe unger liker så er det vel skattejakt. Klarer vi å engasjere de, så må det jo være positivt for alle.

Jeg er iallefall bitt av basillen. Så får vi se om jeg klarer å få med de andre og hvor lenge basillen varer 😉

Hva er det med Petter Northug jr. som provoserer oss sånn?

Jeg leser aviser. Og ikke minst leser jeg kommentarfeltene under artiklene. Av og til skulle jeg ønske jeg ikke gjorde det, for det er så mye hat og negativitet der at man kan bli skremt av mindre. Samtidig er det greit å vite hva som rører seg i hodene på de som bruker tid på å skrive.

Over en lang periode har jeg lagt merke til all den negative kritikken som rettes mot Petter Northug jr. Svenskene elsker å hate ham, media benytter enhver mulighet til å skrive om ham og nordmenn ser ut til å ha lagt ham for hat. I det minste ser det ut til at vi elsker å kritisere ham. Nå sist for at han ikke møtte opp på premiutdelingen under ski NM på Hamar.
La meg være den første til å innrømme at også jeg har hatt mine negative tanker og kommentarer rundt Petter Northug. Ikke minst syns jeg det var direkte usportslig å ikke stille opp for å ta i mot medaljen nå i helgen. Har du ikke tid til det, kan du la være å gå løpet. Nå var det tre til som ikke møtte til medaljesermonien, men det nevnes mer som en digresjon i media. Og etter kommentarene å dømme, så var det Northug folk hengte seg opp i. At de andre ikke møtte, var tydeligvis helt greit.
Personlig syns jeg det var direkte frekt, ja for ikke å si skuffende, at 4 av 6 medaljevinnere uteble. Vil tro det var mange unge, håpefulle som hadde møtt opp for å få ett ekstra glimt av idolene sine.

Men til spørsmålet, hva er det med unge hr. Northug som irriterer og provoserer sånn?
Det kan jo ikke være at han er en god skiløper, for det er det jo andre som er og, som ikke høster kritikk av denne typen. Og vi elsker tross alt vinnere her i landet. Er det det faktum at han ikke oppfører seg slik vi forventer av en idrettsstjerne i Norge? Han blir sur når han taper, han mobber svenskene, fremstår som kjepphøy, og stikker til skogs istedenfor å snakke med media når ting ikke går veien. Er det så enkelt at det er vår egen forventning til en norsk stjerne som får ett skudd for baugen, og dermed hudfletter vi ham ved enhver anledning?
Ja, jeg tror faktisk det. Vi er så vant med sympatiske menn som Dæhli, Ulvang og Alsgård, at noe annet blir nærmest sjokkerende. Det virker nesten som om den norske folkesjela forventer at alle skal være sånn. Så får vi hakeslepp og angsanfall når noen ikke gidder å svare på medias idiotiske spm av typen «hva føler du nå» når alt har gått til helvete.

At han virker kjepphøy til tider skal jeg da være enig i, men hva så? Tåler vi ikke det her på berget? Tåler vi virkelig ikke at han blir sur etter å ha prestert mindre enn det han forventet selv? For ikke å snakke om mindre enn hva VI forventer av ham? For vi og blir sure hvis han ikke vinner. Forskjellen er at det store «viet» sitter godt plantet i sofaen og slipper idiotiske journalister som forventer svar på intetsigende spørsmål.

Så hva er det med Petter Northug jr. som gjør at vi elsker å kritisere ham?

petter-northug

(Bildet er lenket til der jeg hentet det fra)

My baby rocks :-)

Jeg er ofte innom bloggen «Familieliv i Praksis«, og tidligere i år så kom jeg over ett innlegg hvor hun hadde handlet tøy på nett. Sorry Hild Frøya, men jeg måtte bare herme 🙂

Det har seg jo sånn at det er jeg som har fått mest oppmerksomhet i denne svangerskapstiden. Det er kanskje naturlig siden det er min mage som vokser, og jeg som bokstavelig talt kjenner det på kroppen. Men jeg syns jo mannen også fortjener litt oppmerksomhet i disse tider. Sånn at han også føler seg litt verdsatt.
Aller først satte jeg meg ned og forhåndsbestillte Complete Star-Wars Saga collection på Blue-Ray. Mannen er jo gal etter den sagaen, og jeg visste at det ville falle i smak. Han har forøvrig fyllt senga til den kommende frøkna med Star-Wars bamser i alle former og farger. Fast bestemt på å overføre dette til babyen. Hehe…

Men så var det dette med babyen og pappaen da. Joda, det er ganske naturlig at det blir mye rosa når det er en liten pike som skal ankomme verden. Og kanskje er det litt irriterende for pappaen som plutselig befinner seg i en rosa verden, som tilsynelatende aldri tar slutt.
I tillegg så har det seg jo sånn at både jeg og samboeren danser. Vel, vi gjorde iallefall før. Han er instruktør i swing, og jeg i Line-Dance. I tillegg er han en sånn gammel leikaring-gutt, mens jeg har rasket med meg litt tango og salsa, i tillegg til sving og Line-Dance.
Gubben er en racer i Rocka-billy, sverger til veeeldig rask sving musikk og digger Johnny Cash. Så da jeg kom meg ut av den lille rosa skyen jeg bor i for tiden, fikk jeg søkt på ett eller annet og plutselig så dukket My Baby Rocks opp. Den kuleste nettbutikken jeg har sett på lenge. Massevis av klær til store og små (mest små), med band logoer osv. Jeg fant rett sjanger og der dukket det opp, masse bodyer og diverse med Johnny Cash logo på. Happy 🙂

Forrige dagen ramlet altså dette ned i postkassen:

Pappaen ble jo superfonøyd. Endelig noe annet å kle på babyen enn rosa-sukkerspinn-helvete 😀
Jeg er i grunnen ganske så fornøyd selv jeg, men dette skal få være far-datter klær. Prøvde å finne matchende til pappaen, men det fant jeg altså ikke.

Så gjenstår det å se da om lille baby arver fars sans for musikk og film 😉

Oh, happy day!!

Nei, dette er ikke nok ett innlegg om voksende mage og evig inntullet *jeg-skal-bli-mamma-lykke* innlegg. Det hender seg nemlig at det skjer andre ting i hverdagen min også. Sånn som i går.

Etter å ha ligget som slakt på sofaen etter middag, fant gubben ut at han vill på shopping. Iallefall så ville han ta seg en tur på kjøpesenteret borti veien. Jeg slengte meg med enda jeg egentlig ville bli igjen på sofaen. Er vel ingen jenter som sier nei til en runde på senteret vel? Iallefall ikke når gubben inviterer 😛
Tusslet innom Thorsov bilrekvesita for å se hva slags type speil de de hadde (sånn til å henge på seteryggen for å se bakovervendt baby). Men der var det ingen som falt i smak hos mor. Vil ikke ha sånn kjedelig rundt. Vil ha med bamse eller noe, sånn at babyen også har noe moro å se på. Når hun er lei av å se på seg selv 🙂

Øhh…. Dette skulle jo ikke handle om kommende baby da, men måtte visst nevnes likevel. Ups….

Anyway…. Tusslet oss opp i etasjene og innover i gangene helt til vi kom til GameStop (?). Gubben er jo som så mange andre litt opptatt av pc-spill osv, så måtte jo kikke innom. Tror ingen av oss hadde intensjoner om å handle, men det var før jeg så dette:

Monkey Island lyste mot meg som sommersolen på himmelen. Spillet over alle spill 😀
Det skal sies at jeg ikke er så voldsomt på dette med å spille, men akkurat denne type spill kan jeg kose meg med. Har spillt alle sammen tidligere, men det var x’en sine spill, så han tok de med seg da vi gikk fra hverandre. Har ikke funnet disse noe sted, enda jeg har lett både høyt og lavt. Men nå… Nå stod det plutselig der. For en lykke.

Det er «bare» første og andre spillet, men ett sted må man jo begynne. Kanskje dukker resten opp ett sted etterhvert også.

Spørsmålet nå blir jo om jeg skal spille eller strikke 😛 Får nok tid til begge….

I hardt vær.

Kjenner nok en gang at jeg er sjeleglad for at jeg IKKE er en av norges toppbloggere.

Etter å ha ligget under lesernes vg med dette innlegget her, så har jeg plutselig fått ørtenhundre kommentarer og mye pes. Jeg gikk plutselig fra å ha fire-tusen-ett-eller-annet klikk til å ha over 15 000. For all del, jeg syns det er stas å få mye klikk (selv om det ikke betyr så veldig mye). Syns det er stas å komme på forsiden av vg også. Det er mye bra innlegg som havner der. Er for all del ikke enig i alt som står i de, men det kan man da heller ikke være.

Men det jeg merker meg er at folk er så forferdelig ufine til tider. For første gang i min bloggtid så har jeg faktisk måttet slette enkelte kommentarer. Det var noe jeg aldri trodde jeg skulle oppleve å måtte gjøre på min blogg. Jeg er tilhenger av at alle skal få ytre sine meninger osv, men ser jo at det må gå en grense ett eller annet sted. Jeg gav vedkommende en mulighet til å skjerpe seg, men da det ikke skjedde, så anså jeg de som advart og dermed tok jeg meg den frihet å slette det som ble skrevet. Det var ikke mange, men likevel.
Kommentarene som gikk på meg som person har fått stå uansett hvor kjipe de har vært, men det som gikk på hets mot folkegrupper, sjikane osv har jeg tatt bort.

Men hva er det som får folk til å tro at de kan gjøre som de vil på nett? Jeg nekter å tro at følgende kommentar hadde blitt sagt til meg hvis vedkommende hadde snakket med meg på gata.

«hun er et jævla brødhue av en feminist tøs som jeg regner med knuller rundt som en hore.

Er det noen som med hånda på hjertet tror at vedkommende ville turt å si det til meg direkte? Det tror ikke jeg iallefall. De færreste er så tøffe i trynet når det kommer til en face-to-face situasjon.
Tviler også sterkt på at vedkommende har lest noe særlig av bloggen min, for ingen av påstandene i setningen finnes det belegg for. Men det får nå så være 🙂

Jeg har også innsett at når enkelte ikke når frem med det de sier, så tyr de til heller ufine karakteristikker av vedkommende de kommenterer. Personlig har jeg i løpet av innlegget jeg henviser til fått høre at jeg er idiot, mentalt handicapet (ikke vondt ment seff… hmm…), tilbakestående, uten logisk sans (forøvrig riktig) osv.
Kan ikke helt si at jeg skjønner hvorfor folk må ty til slike henvisninger. Hvis du går tom for argumenter, eller ser at du ikke kommer noen vei med det du sier, så er det kanskje bedre å avslutte diskusjonen for egen del? Du står jo selv fritt i valget om å besøke blogger igjen eller å la være. Hvorfor hisse seg opp over sånne som meg i dette tilfellet? Hvorfor la det gå frustrasjon i at du ikke klarer å overbevise ett menneske? Det er vel ikke sånn at hverken din eller min tolkning og meningsføring er den eneste rette? Tolkning handler jo tross alt om min, din og alle andres oppfatning av en sak, gjenstand osv. Om du tolker ett kunstverk i en retning, så er det ikke feil om jeg tolker det i en annen retning. Vi trenger ikke bli enige en gang.

Jeg håper forøvrig at jeg får muligheten til å komme på forsiden flere ganger. Det er der man blir møtt med ulike meninger og kan til og med ende opp med å endre standpunkt i saker. Det har skjedd meg 🙂
Til tross for dette noe «sutrete» innlegget så tåler jeg godt å bli møtt med både kritikk og andres ulike meninger. Tåler til og med å bli kalt feministtøs, hore og brødhue. Slike utsagn står for seg selv, og sier ingenting om meg, men veldig mye om den som har sagt det 🙂

Ønsker dere en strålende dag!

(Og ja, bildet på forsiden har jeg stjålet fra vg.no. Dere får g imeg ett hint om dere finner det helt utidig, men syns igrunn dere får se på det som reklame ;-))

 

Hva skal jeg lese nå?

Sommer er lesetid. Eller, egentlig er hele året lesetid. Men av en eller annen grunn så har jeg bedre tid til å lese om sommeren. På stranden, i hagen, på ferie, på sofaen en regnfull julidag osv. På bussen til og fra jobb leser jeg alltid. Året rundt.

Men nå har jeg godt tom for gode ideer om hva jeg skal lese.
Siste boken jeg leste var «Den siste gode mann» av A.J Kazinski

Bilde er lånt fra bokklubbene.no

Boken handler om at en rekke gode mennekser verden over blir drept. Felles for de alle, bortsett fra at de er gode mennesker, er at de har ett stort brennmerke som strekker seg fra skulder til skulder på ryggen. Likhetstrekkene mellom dødsfallene blir oppdagen av en italiensk politimann som sender saken videre til Niels Bentzon, en dansk politimann og forhandler. Ifølge italieneren er det mye som tyder på at neste drap vil skje i København.

Jeg liker slike bøker. Med ett snev av religion, overtro, historie og en god krimfortelling. Egentlig er jeg ganske så altlesende, men det er ofte krim jeg hengir meg til når det kommer til litteratur. Krim og fantasy. Jeg elsker bøker som er litt mystiske. Med trolldom, magi og uforklarlige ting. Ikke uten grunn at jeg elsker både Ringenes Herre og Harry Potter. På bokhandelen finner du meg ofte gjemt bak reolene hvor ungdomsbøkene står. Der er det mye magi å finne nemlig. Og det er ikke sånne lettleste 50 siders bøker med stor skrift heller. Det er svære mursteiner av noen bøker.

Men så var det det store spørsmålet:

Hva skal jeg lese nå?

Som sagt er jeg altlesende. Men jeg orker ikke sånne «hjerte-smerte-han-får-henne-til-slutt-alt-er-så-trist-og-leit-kjærlighetssorg» bøker. Sanne historier om triste skjebner som ender godt eller vondt leser jeg. Men ikke hjerte-smerte-kjærlighet. Mulig jeg går glipp av noen gode bøker, men det får gå. Jeg gråter gjerne mens jeg leser, så det er ikke der det ligger 🙂

Har du noen tips til hva jeg bør begi meg ut på fremover? Er det en bok du elsker over alle bøker og som bare måååååå leses av andre? Kom med tipset da vel. Jeg tar deg kanskje helt på ordet 🙂