Dagene som kom og gikk….

Jeg er flinkere til å oppdatere instagramkontoen min, enn bloggen om dagen, så tenkte jeg skulle gjøre som andre bloggere å legge ut de siste bildene derfra.

1. Selvportrett i sengen 2. Frokost for gravide damer 3. Endelig converse-vær 4. Det bygges på tomta 5. På besøk hos mamma og pappa 6. Tidlig krøkes om god avisleser skal bli 7. Snø? Nå? 8. Uke 32 9. Take away Dynastiet

1. Selvportrett i sengen
2. Frokost for gravide damer
3. Endelig converse-vær
4. Det bygges på tomta
5. På besøk hos mamma og pappa
6. Tidlig krøkes om god avisleser skal bli
7. Snø? Nå?
8. Uke 32
9. Take away Dynastiet

Siden jeg fortsatt er sykemeldt om dagen, faktisk frem til permisjonen starter, er det ikke så mye som skjer. Husarbeid og annet rask er ikke så mye å skrive om. Kan selvfølgelig si noe om Jostein Bever, men altså, det giddder jeg ikke bruke tid på. Tror jeg 😛

Ønsker alle en fantastisk fredag og helg når den intreffer!!

Advertisements

Ut i solen.

Nå har det vært strålende solskinn i mange dager, men jeg er litt for dårlig til å komme meg ut. Henfaller lett til gjøremål inne, i stedet for å utsette det til en regnværsdag.
De siste dagene har minien våknet i halv syv tiden, og selv om hun får litt mat vil hun ikke sove mer. Det betyr jo at mor må opp og dagen får plutselig flere timer. Så i dag var jeg ferdig med husvasken før klokken var elleve og ute i solveggen var det steike varmt. Hadde det ikke vært for at man har litt vett i skolten, så hadde det nesten vært bikiniføre.

Minien er ikke noen mini lenger heller. På søndag blir hun hele 4 måneder og det er straks slutt på å bruke bærebagen i vogna. Ikke fordi hun er for gammel, men rett og slett fordi den snart er for liten. Begynner å bli litt trang til at hun kan veie rundt og kose seg. Så i dag var det dags for å sprette opp alle «hullene» i voksiposen sånn at den passer til selen i vogna. Så lenge hun har støtte i ryggen, sitter hun veldig fint av seg selv.

Med solbriller ble det også litt mer behagelig å sitte ute i solen for minien. Skjønt, hun satte i å hylre rett etter at bildet ble tatt. Tror det ble litt varmt med ulldress i solen. Kjenner at jeg er en uerfaren mor der. Hva og vor mye klær skal jeg ha på henne. Tenkte at siden hun satt uten noeover seg, så var det greit med dressen på, men tror nesten jeg heller skal putte henne i vogna med tynn ull og dyne/pledd. Iallefall midt i solsteiken.
Eller hva sier dere, erfarne mødre der ute?

 

Jeg er rar, jeg vet :-)

På vei hjem fra jobb i dag kjøpte jeg med meg bladet Henne. Ikke ofte jeg kjøper slike blader, men i mangel av en god bok så var det greit å ha ett blad. Bussturen tar tross alt 45 minutter.

I lederartikkelen ( heter det leder når det er et moteblad?) så skriver sjefsredaktør Laila Madsø, følgende: «Hvis du måtte velge å leve i en årstid resten av livet, tør jeg vedde på at du ville svart det samme som jeg: sommeren».

Bildet er lånt fra http://linatherese.wordpress.com

Med meg så ville du tapt det veddemålet. Jeg elsker nemelig høsten og vinteren. For all del, jeg liker våren og sommeren også jeg. Kjenne varmen mot kroppen, lette klær, grilling og sene kvelder på terassen. Men det er noe annet med høsten og vinteren. Jeg elsker den kalde klare luften når oktober og november står for tur. Jeg elsker fargene på trærne og jeg elsker de tykke ullgenserne, luer og votter.
For ikke å snakke om selve kong Vinter. Snøen som legger seg så lett over bakken, de mørke kveldene med en god bok, stearinlys og en varm armkrok å krype inn i når frosten tar skikkelig tak.

Jeg har kjøpt meg nye ski. Bortover ski. Det er ikke så ofte jeg kommer meg ut i løypene, men når jeg gjør det så er det noe helt spessielt med det å kjenne den iskalde luften bite i kinnene, høre minusgradene knittre under skiene og se frostrøyken komme fra etthvert levende vesen.
Men det beste med vinteren er julen. Ikke fordi jeg har bursdag på den tiden, eller fordi man får pakker, men fordi fargene, tradisjonene, bakingen og forberedelser tiltaler meg. Å sitte rundt ett bål ved sjøen St.Hans er heller ikke å forakte, men jeg liker pepperkakebaking bedre:-)

Missforstå meg riktig. Jeg har absolutt ikke noe imot å kunne gå tynnkledd, bli brun og fin. Ei heller har jeg noe imot å slå ett slag golf eller være på båttur. Blomstene i sine flotte farger, biene som surrer, gresset som kiler under tærne. Jeg liker bare vinteren bedre. Eller skal jeg si at jeg liker vinteren anderledes. På en bedre måte.

Selvfølgelig er det ting som ikke er så positivt med vinteren også. Snømåking er en av de. På den andre siden er ikke det å klippe gresset så veldig mye artigere heller 🙂

Det er rart med det, ikke før snøen så vidt har blitt borte så gleder jeg meg på nytt til at den skal komme tilbake:-)

Jeg er rar, jeg vet. Men jeg elsker vinteren;-)

Nei, har du hørt….

Vi nordmenn har ikke overveldende mye fridager iløpet av året i tillegg til vanlig ferie. På den andre siden kan vi vel strent tatt ikke klage heller dersom vi sammenligner oss med mange andre land.

Men nå leser jeg i VG på nett at Jan Risan, en profilert Frelsesarme-offiser, vil korte ned påsken. Jaha ja, tenkte jeg. Hvorfor i alledager vil han nå det? Kan det være at han ikke liker fri? Kan det være at han ikke unner andre fri? Eller kan det være så enkelt at han ikke syns påsken er noe å feire?
Ingen av mine antagelser ser ut til å være rett.

Nei, det viser seg nemlig at han ønsker å fjerne noen fridager for å fylle tomme påskekirker. Han mener det at en lang påskeferie hvor folk reiser på hytta osv er årsaken til det dårlige oppmøtet hos folk under påskegudstjenestene.
Personlig så kan jeg si to ting:

  1. Lang påskeferie er ikke årsaken til at jeg ikke går i kirken. Jeg går ikke i kirken annet enn på juleaften og ved dåp/konfirmasjon/bryllup.
  2. Blir påskeferien kortet ned så kan jeg garantere at jeg iallefall ikke kommer til å møte opp i kirken. Da skal hytta og ferien utnyttes alt hva den kan.

Den norske kirkes presteforening er derimot ikke enig med Risan, og anser fridagene i påsken for viktig både for kirken selv og den kulturelle identiteten vår.

Hva mener dere? Skal vi korte ned påskeferien for å gå i kirken, eller beholde den som den er, så får de som vil gå i kirken?

Bloggtørke?

Jeg kan vel karakteriseres som en person med meninger om det meste og som har for vane å yttre de. Noe av det værste jeg vet er folk som ikke kan ta ett standpunkt på noe som helst og som ikke bryr seg om noenting.

Akkurat nå er jeg av en eller annen merkelig grunn havnet i sistnevnte kategori. Jeg klarer ikke finne noe som engasjerer meg.
Normalt sett ville jeg ha kommentert etthvert innlegg som handler om enigheten mellom LO og NHO hva lønnsoppgjøret angår. Iallefall de som mener at oppgjøret er for dårlig. Jeg ville normalt sett i dag kommentert eventuelle innlegg om den mulige «hjemkomsten» til Maria Amelie, men næ….. Jeg finner ikke engasjementet til å si noe om hvor teit jeg synes SV sin løsning er.
Forresten, i dag tør jeg ikke mene noe om noe som står i avisen likevel. Jeg er ikke så god på å gjennomskue 1. aprilspøker. Har tatt en, og det er den hvor de skal bruke hunder på t-bane og trikk i Oslo for å sniffe frem snikere. Jeg vil jo ikke dumme meg ut med å skrive ett heftig innlegg om noe som bryr meg

Jeg har fått dato for når vi skal ha første møte med listekandidatene for AP i hjemkommunen min i forbindelse med høstens valg. Noe jeg egentlig gleder meg til, men ikke klager å hente frem inspirasjon til.
Skal holde kurs neste uke i forbindelse med jobben. Det er spennende, men jeg finnes ikke inspirert. Det er ikke lovende for deltagerne. Men jeg lover å skjerpe meg når onsdagen kommer og kurset starter. Det skal ikke gå utover de at jeg ikke er helt meg selv.
Prøver å tenke på ett sted å reise på ferie til. Ett sted med sol og varme strender. Men ingen gode ideer rinner meg i hu. Og det til tross for at ethvert reisemål egentlig er interessant.
Snøen er på vei bort og golfsesongen er i sikte. Sitrer jeg av glede som jeg gjorde i fjor? Næ… kan ikke si at jeg gjør det.
Bare det å produsere middagsideer er ett herk om dagen.

Hva er det som skjer med meg?????

Samtidig er jeg jo vel vitende om at dersom jeg vil ha lesere på bloggen min, så bør det jo komme noen innlegg fra tid til annen. Kanskje litt oftere enn det også. Men jeg kan jo ikke tvinge de frem heller. Dårlig skrevet innlegg, bare for å skrive noe, det gidder jeg ikke begi meg utpå. Til tross for at dette begynner å minne stygt om det 😛

Men det er store ting på gang. Det vet jeg. Kanskje jeg skriver noe om det senere. Eller ikke. Jo, det gjør jeg nok.
Inntil da får dere bare smøre dere med tålmodighet. Kanskje jeg finner igjen inspirasjonen på vei hjem fra jobb. Eller i solen som jeg har bestemt skal skinne i helgen 🙂

 

Værfast i Geiranger.

Ja, nettopp. Jeg er værfast i Geiranger.

Jeg hadde sjekket yr.no før jeg reist hjemmefra og visste at det var meldt dårlig vær her på nordvestlandet. Men at det skulle bli så ille hadde jeg ingen formening om. Det er forresten ikke det at jeg som østlandsjente syns det er ille. De innfødte syns også det er ille nå.
Iallefall… Gikk av flyet på Vigra og holdt på å blåse ned flytrafikken. Mest fordi styrken i kastene kom litt brått på meg. Men for all del, det var ingen mild fønvind som tok i mot meg. I tillegg så regnet det noe så inne h******* mye. Jeg har bodd 7 år i Bergen, så jeg vet hvordan ett skikkelig regnvær føles, men dette var mange ganger mer.

Hentet leiebilen som ventet på meg og satt snuten mot Geiranger. Forsåvidt en grei tur, bortsett fra litt dårlig sikt, men det klarer man jo alltid å overleve. Kom til Linge fergekai, det stod båten fantastisk nok og ventet på meg. Eller, den stod i allefall der. Kjørte om bord og rullet ned vinduet til fergebillettøren.

Skal du til Geiranger spør mannen.
Ja, svarer jeg som sant er.
– Da må du ringe 175 og høre om veien er oppe, for der går det ras fikk jeg tilbake.

Panikk…. Ras….. Stengt vei…. Hva faan gjør jeg da???
Rakk så vidt å taste nummeret før mannen var tilbake med følgende beskjed:

– De stenger veien kl. 16.00. Du rekker akkurat over. Det har ikke gått ras enda, men med alt regnet så er det like før.

Jeg er ikke vant med ras. Oversvømmelse ja, men ras? Det har jeg bare sett på tv. Ble litt ivrig på å komme meg fort over fjellet og nei Ørneveien før «hva-som-helst» kom og tok meg. Sånn rent bortsett fra mye vann i veibanene og en evig angst for å få vannplaning, så gikk turen fra kaia og til Geiranger smertefritt. Hadde rast litt småstein og greier ned i veien, men det var ikke mye å snakke om.

Men nå sitter jeg her. Fra hotellet kan man se rasene som har gått i fjellsidene rundt oss og veien er fortsatt stengt. Hører de lokale tisker om at det er like greit, så da er det sikkert det.
De har derimot hentet inn en ferge som ligger i vinteropplag slik at det er mulig å komme seg herfra. Men det tar jo en halv evighet og litt til har jeg skjønt. Har måttet utsette flyet mitt og håper jeg rekker det. Er det siste som går i kveld, så da må jeg jo bare. Desverre så er båten en sånn som skal innom alle småsteder osv, fordi det er eneste muligheten for folk å komme seg til og fra, så den alene tar jo 2-2 1/2 time. Istedet for de 15 min den egentlige fergen tar. Sa jeg forresten at jeg måtte ta to båter nå?? Jauda…. Men jeg kommer meg hjem til slutt. Ikke for det. Kan godt tilbringe noen dager her inne jeg. Hotellet har spa, badebasseng osv, så noe skal jeg jo kunne slå ihjel tiden med.

Hva jeg skulle her inne sier du? Jo, jeg skulle holde ett to timers foredrag på en konferanse 😉

Her er forresten bilder fra forrige tur inn hit. Det var i september (?) i fjor. Nydelig 🙂
(Dette er mine egne biler. Jeg har ikke rukket å merke de)

Geiranger fra Ørneveien

 

 

Geirangerfjorden fra Ørneveien

Fergekaia

På ferga over til Linge

Gledergruer meg!!

Sitter her og legger siste hånden på verket. Må ta en liten pause for å klarne hodet og hva er vel bedre enn å skrive litt her.
I går snødde det filler store som fy ute. I dag skinner solen fra skyfri himmel. Håper det varer ut dagen og litt til. Trenger solen i dag. Trenger forsåvidt alltid solen 🙂

Sitter her med sommerfugler i magen. Skal nemlig kjøre mitt første ungdomskurs i forbundet over to dager. Jeg gledergruer meg litt. Gleder meg masse fordi vi har fylt opp med glade ungdommer fra hele landet, gruer meg litt for gjennomføringen. Har overhodet ingen problemer med å snakke for forsamlinger (selv om det kribler i magen), men denne gangen er det så viktig å lykkes. Heldigvis har jeg med meg utvalget som kan stå meg last hvis noe skulle gå på trynet.
Merkelig nok er egentlig det værste som kan skje at vi får for god tid. Da må jeg fylle det med noe jeg ikke er forberedt på. Og det er ikke alltid like enkelt. Får håpe noen har tatt med seg gitaren, så kan vi ta en arbeidersang eller to. Greit å lære de opp… hehe.

Har store planer for kurset. Kanksje for store planer. Men man må jo kunne være litt ambisiøs også til tider. Det sosiale fikser vi jo lett som ingenting, maten forventer jeg er god (det pleier den å være), gjennomføringen av kurset håper jeg går lekende lett. Hey….. Nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg gruer meg lenger.

Ønsker alle en strålende dag med sol og varme. Selvfølgelig en strålende dag til dere som har snø/regn/vulkaner eller lignede å bekymre dere for og 🙂

En liten trall med på veien kanskje? Ikke? Joda, det tror jeg så vist 🙂 Begynte på den i går, men snøen ødela. I dag derimot:

Kom mai du skjønne milde.
Kom, mai, du skjønne, milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!