Dagene som kom og gikk….

Jeg er flinkere til å oppdatere instagramkontoen min, enn bloggen om dagen, så tenkte jeg skulle gjøre som andre bloggere å legge ut de siste bildene derfra.

1. Selvportrett i sengen 2. Frokost for gravide damer 3. Endelig converse-vær 4. Det bygges på tomta 5. På besøk hos mamma og pappa 6. Tidlig krøkes om god avisleser skal bli 7. Snø? Nå? 8. Uke 32 9. Take away Dynastiet

1. Selvportrett i sengen
2. Frokost for gravide damer
3. Endelig converse-vær
4. Det bygges på tomta
5. På besøk hos mamma og pappa
6. Tidlig krøkes om god avisleser skal bli
7. Snø? Nå?
8. Uke 32
9. Take away Dynastiet

Siden jeg fortsatt er sykemeldt om dagen, faktisk frem til permisjonen starter, er det ikke så mye som skjer. Husarbeid og annet rask er ikke så mye å skrive om. Kan selvfølgelig si noe om Jostein Bever, men altså, det giddder jeg ikke bruke tid på. Tror jeg 😛

Ønsker alle en fantastisk fredag og helg når den intreffer!!

Hva er det med Petter Northug jr. som provoserer oss sånn?

Jeg leser aviser. Og ikke minst leser jeg kommentarfeltene under artiklene. Av og til skulle jeg ønske jeg ikke gjorde det, for det er så mye hat og negativitet der at man kan bli skremt av mindre. Samtidig er det greit å vite hva som rører seg i hodene på de som bruker tid på å skrive.

Over en lang periode har jeg lagt merke til all den negative kritikken som rettes mot Petter Northug jr. Svenskene elsker å hate ham, media benytter enhver mulighet til å skrive om ham og nordmenn ser ut til å ha lagt ham for hat. I det minste ser det ut til at vi elsker å kritisere ham. Nå sist for at han ikke møtte opp på premiutdelingen under ski NM på Hamar.
La meg være den første til å innrømme at også jeg har hatt mine negative tanker og kommentarer rundt Petter Northug. Ikke minst syns jeg det var direkte usportslig å ikke stille opp for å ta i mot medaljen nå i helgen. Har du ikke tid til det, kan du la være å gå løpet. Nå var det tre til som ikke møtte til medaljesermonien, men det nevnes mer som en digresjon i media. Og etter kommentarene å dømme, så var det Northug folk hengte seg opp i. At de andre ikke møtte, var tydeligvis helt greit.
Personlig syns jeg det var direkte frekt, ja for ikke å si skuffende, at 4 av 6 medaljevinnere uteble. Vil tro det var mange unge, håpefulle som hadde møtt opp for å få ett ekstra glimt av idolene sine.

Men til spørsmålet, hva er det med unge hr. Northug som irriterer og provoserer sånn?
Det kan jo ikke være at han er en god skiløper, for det er det jo andre som er og, som ikke høster kritikk av denne typen. Og vi elsker tross alt vinnere her i landet. Er det det faktum at han ikke oppfører seg slik vi forventer av en idrettsstjerne i Norge? Han blir sur når han taper, han mobber svenskene, fremstår som kjepphøy, og stikker til skogs istedenfor å snakke med media når ting ikke går veien. Er det så enkelt at det er vår egen forventning til en norsk stjerne som får ett skudd for baugen, og dermed hudfletter vi ham ved enhver anledning?
Ja, jeg tror faktisk det. Vi er så vant med sympatiske menn som Dæhli, Ulvang og Alsgård, at noe annet blir nærmest sjokkerende. Det virker nesten som om den norske folkesjela forventer at alle skal være sånn. Så får vi hakeslepp og angsanfall når noen ikke gidder å svare på medias idiotiske spm av typen «hva føler du nå» når alt har gått til helvete.

At han virker kjepphøy til tider skal jeg da være enig i, men hva så? Tåler vi ikke det her på berget? Tåler vi virkelig ikke at han blir sur etter å ha prestert mindre enn det han forventet selv? For ikke å snakke om mindre enn hva VI forventer av ham? For vi og blir sure hvis han ikke vinner. Forskjellen er at det store «viet» sitter godt plantet i sofaen og slipper idiotiske journalister som forventer svar på intetsigende spørsmål.

Så hva er det med Petter Northug jr. som gjør at vi elsker å kritisere ham?

petter-northug

(Bildet er lenket til der jeg hentet det fra)

En rolig kveld….

Sitter her på sofaen overlatt helt til meg selv. Gubben og dragen ligger begge og sover søtt, mens jeg nyter stillheten på sofaen. Dragen sovnet tidlig i dag og gubben er utslitt etter jobb.

Vi har vært en liten familie i 17 dager. 17 spennende, skremmende, slitsomme, artige og utfordrende dager. De tre første dagene etter at vi kom hjem fra sykehuset måtte vi tilbake for å ta blodprøver pga gulsotten. Ikke noe ille i seg selv, men det tar litt på når man aldri har vært i foreldrerollen før. Uvant at ting tar lenger tid og at man ikke kan forutse noe. Hehe….  I tillegg ble noe så «enkelt» som å vekke dragen for å gi henne mat, litt skummelt. Ble noe alvorlig over hele greia. Det var i grunnen befriende da verdiene gikk nedover og hun ble friskmeldt 🙂
Etter det har alt egentlig gått i ett eneste stort kjør. Masse besøk av familie og venner, i tillegg til å skulle lære å mestre nye ting daglig. Kjenner at jeg begynner å bli litt sliten.

Heldigvis har vi verdens snilleste lille drage. Hun sover nesten hele natten gjennom, gråter bare når hun er sulten eller trenger ny bleie og «snakker» stille med seg selv når hun ligger på sofaen og koser med mammaen sin. Ok, i går gråt hun litt ekstra mye, men overlever det når hun er så snill ellers. Vi har ikke begynt med smokk (ikke vil hun ha heller), så når det står på som verst må far ut og gå med henne. Utrolig hva pappaen kan trøste med en liten gåtur i stua… Hehe….

I går hadde vi vår første utetur i vintersnøen. Folkemuseet på Bygdøy hadde julemarked for siste gang i år, og det måtte jo oppleves. Endelig har jo snøen kommet, og ingenting er vel triveligere enn å traske rundt blandt juleboder osv når det er passe kaldt og hvitt av snø. Så jeg inviterte med meg Linda og pakket med meg Thea.
Må jo innrømme at jeg var litt usikker på om det egnet seg å legge ut på tur i kulda med en 16 dager gammel baby, men med ulltøy, voksipose og dyne hadde hun det som plommen i egget nede i vognen. Litt kaldere var det for oss voksne som trasket rundt. Uansett var det en superfin tur på julemarkedet. Veldig glad for at Linda takket ja til å være med. Eneste er at jeg ikke tok noen bilder. Glemte helt det. Vel, får ta det neste år 🙂

Juleforberedelser har det derimot blitt litt værre med. Har ikke engang fått opp adventstaken i vinduet. Vel, får ta det i morgen før mamma og pappa kommer på besøk.
Har i det minste fått bestillt julekortene fra FotoKnudsen. Håper bare de blir ferdig så jeg får sendt de ut før jul. Ser de er satt i produksjon, så kommer nok snart. Skal jo hente de selv uansett, så det hjelper jo på.
I tillegg har jeg fått skrevet liste over hva alle skal få til jul i dag, så da er det bare å komme seg på ett eller annet senter som har de fleste butikkene. Tipper det blir Gulskogen senter i Drammen som får pengene mine i år. Stor og romslig senter, hvor det går ann å gå med barnevogn. Uansett så blir det mye lettere når jeg har planlagt på forhånd hva alle skal få. Da er det jo bare å poppe innom de aktuelle butikkene, betale og gå igjen. Sweet…. Jeg elsker juleshoppingen, køene og alt, men det egner seg dårlig med vogn, så da blir det litt planlegging i forkant 🙂

Nå skal jeg kose meg forran tv’n en liten stund. Regner med at dragen snart våkner og skal ha mat, så tar med meg det før jeg kryper under dynen selv 🙂

I morgen får vi forresten hjemmebesøk av helsesøster. Blir spennende å se hva dragen veier og generellt høre hva hun har å si om ting og tang 🙂

Fototema: Snø

Jada, jeg vet jeg er en dag for sent ute, men regner ikke med at temaet går ut på dato 🙂
Hild Frøya la ut ett nytt fototema i går. Nemlig snø. Og er det noe jeg elsker så er det snø. Ikke det at jeg er så voldsomt aktiv ute om vinteren, men jeg elsker snø. Elsker det kalde, hvite, nydelige. Kanskje fordi jeg er født i desember, kanskje fordi vinteren er den eneste årstiden som nå er anderledes enn de tre andre 🙂

Til jul i fjor ønsket jeg meg ski. Ikke fordi jeg ikke hadde fra før, men fordi de begynte å bli litt korte og utgåtte. Fikk de tross alt på ungdomsskolen, og tro det eller ei, men de var faktisk godt brukt.
Anyway….. Bildet under er tatt på min første skitur med de nye skiene. Det var en iskald januarsøndag 2011. Helt alene (nesten) i skogen. Det ble en av to skiturer den sesongen. Den andre var på hytta helgen før jeg tok graviditetstesten. Kunne ikke skjønne hvorfor jeg var utslitt etter 200 m, og hvorfor balansen var som en danske som aldri har stått slalom før. Gikk opp ett lite lys da jeg testet positivt.

20111208-115952.jpg

I år blir det vel litt dårlig med skigåing. Men skal vel ta med både frøken drage, mann og ski opp på hytta sammen med mormor og morfar, og kan ikke tenke meg noe annet enn at de mer enn gjerne passer frøkna mens vi tar oss en skitur.
Ellers så står pulk på ønskelisten, men syns kanskje hun er litt i minste laget for det i år. Vi får se 🙂

Kikk innom Hild og se hvordan du kan legge ut ditt snøbilde. Eller ta en kikk på de andre som har lagt ut bilde.

Strikkeprosjekt: Kirkens Bymisjon

Etter at jeg la ut innlegget om å glede noen som gruer seg til jul, har jeg gått gjennom strikkeskuffen og sett hva jeg har av overskuddsgarn. Fant endel som kunne brukes, så har brukt ett par dager på å strikke litt. Jeg har aldri strikket hverken lue eller sokker, men en gang må jo være den første 🙂

1. Lue:

Lua ser veldig lilla ut her, men den er mer mørkerosa. Størrelse S/M…. Den er litt vid til meg, men er ganske sikker på at den vil passe noen andre. Hvis jeg skulle hatt alt håret under den (som jeg pleier) så passer den perfekt.
Lua er strikket med en tråd alpakka og en tråd fabel fra Drops. Pinne 3,5 (40 cm). Egentlig skulle hele luen vært i ribbestrikk, men jeg ble så utolmodig at det ble bare 4-5 cm med det nederst. Vurderer å sette i dusk, men tror ikke jeg gidder.

2. Ørevarmer

Ett par ørevarmer med knapper i. Ser kanskje litt smal ut, men den blir bred og fin når den kommer på hodet. Tykk ble den også, så den som får denne holder seg nok varm på ørene.
Knappene satt jeg på bare for å pynte opp litt. Prøvde å lage en blomst med å hekle, men siden jeg ikke kan hekle, ble det bare frustrerende. Men har lært meg å legge opp luftmasker da, så har kommet i gang 😛
Ørevarmeren er strikket med 2 tråder Lanett Superwash (100% merinoull) fra Sandnes garn. Ble supermyk og god.

Har mer garn å gå løs på, så kanskje ett par sokker eller votter blir neste prosjekt 🙂

Strikkeprosjekt 5

Jeg må jo bare innrømme at jeg er blitt skikkelig bitt av strikkebasillen. Koser meg på sofaen med de hovne beina høyt, gubben på den andre sofaen og ett eller annet på tv’n. Nissedrakta ble jo kjempefin (overrasket over meg selv ja), og neste prosjekt måtte bare settes igang rett etterpå. Da Linda hadde ryddet og sortert i garnet sitt, satt jeg plutselig med masse nytt, fint og rosa garn.

Tenkte så det knakte, besøkte Drops sine sider og etter litt rådføring med inspirator og mentor Linda, endte jeg opp med ett nytt prosjekt. Resultatet ble dette:

De vordende besteforeldre holder på å bygge seg ny hytte som skal stå ferdig i desember. Buksa er strikket i str. 6-9 mnd, og tanken er at lille baby tross alt må ha noe å «krabbe» rundt i når vi besøker de der etter nyttår. Hun vil jo være for liten til å gjøre så mye med en gang, så vi får håpe den passer når «krabbetaktene» slår inn. Den er ganske tykk og dermed muligens ganske slitesterk, og passer dermed utmerket til en passe kald vinterdag på fjellet 🙂