Fastelaven og 5 mila i Kollen.

I dag er det fastelavenssøndag og avluttende 5 mil i Kollen. Solen skinner og livet er egentlig ganske flott 🙂

Fastelaven kommer fra det middelnedertyske ordet vastel-avent, og ble tidligere brukt aftenen før faste. Fasten ble innledet askeonsdag, som er 6,5 uke før 1.påskedag. Senere ble fleskesøndag (fastelavensøndag), blåmandag (fleskemandag), hvitetirsdag (fetetirsdag) innlemmet i fastelaven. Enda senere enn dette ble fastelaven en hel uke. Etter navnene å dømme kan vi vel konkludere med at denne fasten var alt annet enn faste. Men tidsmessig er den knyttet til dette og den minner folk om at fasten kommer.

Jeg derimot faster ikke. Og det tror jeg ikke du gjør heller. I god tradisjon har jeg bakt boller, laget krem og satt meg godt til rette i sofaen. Men jeg skal innrømme en ting, og det er at jeg er elendig på alt som heter gjærbakst og har derfor jukset litt. Men jeg har ikke jukset mer enn at jeg har kjøpt ferdig bolleblanding fra Regal:

<– Denne posen ble altså til dette –>

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som igjen ble til dette (jeg skulle snudd bildet ser jeg) :

Hva dette har med 5-mila i Kollen sier du? Ingen verdens ting. Ikke annet enn at jeg skal kose meg med resten av løpet. Sitte godt plantet i sofaen med fastelavensbollene mine og en god kopp kaffe i koppen. Så kan de flotte gutta slite seg ut på ski 🙂

Heia Northug!!

Advertisements

Isskulpturene i Oslo

 

På vei til jobb i dag måtte jeg gå innom Karl Johan og ta bilder av isskulpturene som står der. Alle sammen er hentet fra Edvard Munch sine malerier og er for meg kust uten like. Jeg lar meg rått imponere over folk som klarer å få til slike ting ut av de materialene de har til rådighet. Denne gangen snø og is.

Jeg har tatt bildene selv, men ikke gjort så mye med de. Dere får de presentert akkurat som de er 🙂

Piken og Døden

Piken og Døden

Madonna

Madonna

 

Skrik

Aften på Karl Johan

Syk pike

 

 

 

 

 

I dag braker det løs!

Da er det duket for årets største idrettsbegivenhet i Norge. Ski VM inntar hovedstaden for full rulle i dag.

Kan ikke akkurat si at jeg er den største sportsfantasten i verden. Men når det kommer til disse store arrangementene, så er også jeg interessert. Riktignok strekker interessen seg bare til å følge øvelsene fra sofakroken. Men på den andre siden så er det jo der man får med seg mest også. I tillegg til at jeg holder varmen på beina. Hehe… Går glipp av den gode stemningen i løypene osv, men det får gå. Kan lage stemning hjemme også jeg 🙂 Ski har jeg også, så kan da ta meg en tur om jeg skulle bli inspirert.

Tuslet opp langs Karl Johan på vei til jobb i dag, og må si jeg syns de har gjort det fint. Iskulpturene de har satt opp er fantastiske. Trebodene langs lunden, med girlandere lagde ett eget preg over hele paradegaten. Nesten som å være i ett helt annet sted i verden. Enda bedre blir det vel når de får ryddet opp og fjernet sperrebåndene, flyttet anleggsbiler osv. Kan tenke meg at det blir en bra plass å være i kveld når åpning er. Kanskje jeg skal drøye hjemreisen fra jobb. Hmm….

Vi vil uten tvil gjennomføre ett mer eller mindre knirkefritt arrangement. Vi pleier å gjøre det. Må jo vise verden at vi er så gode som vi gir oss ut for.
Men det var disse medaljene da. Hvor mange skal Northug og Bjørgen raske med seg hjem?  Eller de andre løperne for den saks skyld. Hvor mange medaljer skal vi ta med oss fra hoppbakken?
Ser at Aftonbladets skribent Lasse Anrell sier til VG i dag at forventningene til Northug kommer til å ødelegge for prestasjonene hans. Riktignok er han bare ute etter på fyre opp under nasjonskampen, men det kan jo tenkes at han har rett.
Persolig syns jeg Northug fremstår som en bortskjemt drittunge, med en fremtreden som ikke er en norsk toppidrettsutøver verdig. Men hva så, er det ikke til syvende og sist prestasjonene hans som teller? Vi glemmer jo fremtreden og hyller ham som helt når han står der med gullet likevel. Kanskje har det det norske folkekravet om en idrettsutøver som smiler selv når motgangen er der, tatt fra ham fokus på å gjøre det han kan best? Nemlig det å være en ener på ski. For han er uten tvil en fantastisk skiløper. Kanskje vi skal senke forventningene om at man skal være god på absolutt alt. Kanskje det holder at gutten bare er god til å gå på ski? Er det virkelig så nøye at han stikker til skogs når han er skuffet over egen prestasjoner, fremfor å stille opp for en norsk presse som stiller de mest intetsigende spørsmålene i verden? Når jeg tenker etter, så kan jeg godt forstå at han ikke orker å svare på «hvor skuffet er du nå» eller «hva føler du nå», når han ikke har prestert riktig så godt som han og vi hadde håpet. Da får det være at det norske folk liker Bjørgen bedre. At hun makter å stå forran pressen når skuffelsen er som størst, er en egenskap hun skal ha all mulig ros for. Men det betyr ikke at alle andre skal tvinges til å gjøre det samme.
Men vi kan håpe at han får en midre uspiselig fremtoning i fremtiden. Tipper han lærer etterhver jeg 🙂

Vi kan vel ikke stikke under en stol at det vi blir husker for ute i verden når VM er over, vil være gjennomføringen og ikke antall medaljer vi tar.
Men mens det står på skal jeg i hjertet være med å heie frem våre norske utøvere. Jeg håper vi gruser svenskene i alt vi konkurrer mot de, og at vi legger resten av Europa bak oss i «støvet». Nasjonalismen kommer snikende inn i min sjel også, når det står om gullet 🙂

Ønsker hele det norske landslaget lykke til. Uansett gren. Vi skal gruse resten av verden 🙂